Tri Nguyen Dinh
prosjektleder for Menn i helse
I et innlegg i Fagbladet 19. oktober er helsefagarbeider Kristian L. Sørensen kritisk til Menn i helse-prosjektet. Dette rekrutteringsprosjektet drives av KS i samarbeid med NAV, Helsedirektoratet, kommuner og fylkeskommuner.
Sørensen mener vi først må sørge for å gi dagens helsefagarbeidere nok hele stillinger, før det brukes ressurser på å rekruttere spesielle grupper inn i yrket.
Deltid i helse og omsorg i kommunene er en stor utfordring. KS og arbeidstakerorganisasjonene har i flere år hatt et forpliktende samarbeid om å redusere deltidsarbeid og utvikle heltidskultur. Utviklingen går heldigvis i riktig retning.
• Iren Luther: «Menn i helse» er ingen «snarvei» til fagbrev!
Det er viktig at flere jobber heltid i helse og omsorg i kommunene fordi behovet for kompetent arbeidskraft er så stort, og bare vil bli større i takt med at det blir flere eldre. Det er altså ingen grunn til å bekymre seg for at helsefagarbeidere som får fagbrev gjennom Menn i helse, skal fortrenge de som allerede jobber i kommunene. Det er mer enn nok arbeid til alle.
Siden 2010 har over 800 menn mellom 25 og 55 år tatt fagbrev som helsefagarbeider gjennom Menn i helse. Ni av ti av dem har en jobb i helsesektoren. Deltakerne må først gjennom en grundig utvelgingsprosess, før de får en tre måneders praksisperiode på sykehjem eller tilsvarende, med tett veiledning.
De som etter det vurderes som egnet og motivert, får tilbud om et komprimert opplærings- og praksisløp fram til fagbrev, slik opplæringsloven gir voksne mulighet til.
• Hvordan skal deltidsansatte Victoria Thelise (23) klare å samle 8000 timer til fagbrevet?
Det er ett viktig aspekt ved Menn i helse som Sørensen ikke nevner. Alle menn får ikke denne muligheten til å restarte utdanning og yrkesvalg, bare de som mottar en ytelse fra NAV, fordi de er arbeidsløse – som regel.
Det er altså heller ingen grunn til å bekymre seg for at Menn i helse er et prosjekt som koster masse penger. Det er tvert imot en veldig god investering, som gir samfunnet store gevinster.
Menn i helse gjør passive trygdemottakere til aktive deltakere i arbeidslivet og dermed skattebetalere. Livet blir bedre for hver enkelt, og de blir en viktig ressurs i velferdssamfunnet.
• Kvinner i Tones (58) yrkesgruppe er på sykefraværstoppen: – Det blir for tøft for kroppen
«Menn i helse er et glimrende eksempel på hvordan menn kan gå fra utenforskap til utdanning og jobb i kommunesektoren», sa NAV-direktør Hans Christian Holte på Arendalsuka i sommer.
Menn i helse er nå et tilbud i 140 kommuner i alle fylker, bortsett fra Møre og Romsdal og Oslo. Det er åpnet for kvinner og det er satt i gang et pilotprosjekt, Prepp, for innvandrere med svake norskferdigheter. De får et forberedende år i et vekselløp mellom språkopplæring i praksis og undervisning i norsk, helsenorsk og fellesfag.
KS mener Menn i helse kan bli en mer permanent ordning som også omfatter kvinner.
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
– Vi er overrasket over den sterke økningen ettersom svakere kronekurs har ført til høyere levekostnader i utlandet, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Hanna Skotheim
Offentlig ansatte renholdere er en gruppe som har særaldersgrense. For å få særalderspåslaget som regjeringen foreslår i nye pensjonsregler må de kunne dokumentere stillingsprosent og at de faktisk hadde stilling med særaldersgrense 30 år tilbake i tid.
Werner Juvik
NAV-ANSATT: Fardowsa Qambi har jobbet som veileder ved Nav i bydel Sagene i Oslo i to år.
Jo Straube
KS
Tri Nguyen Dinh
KS