Agnes Bridge Walton

agnes.bridge.walton@fagbladet.no

– Dette blir mer og mer skremmende. Vi har altfor få hender og jobber til vi stuper, skriv Karen Stage på Fagbladet sine Facebooksider. 

Sida 2021 har Helsepersonellkommisjonen undersøkt behovet for helsepersonell og kompetanse i helsevesenet fram til 2040.

Rapporten frå kommisjonen, som offisielt blei lagt fram torsdag, skulle presentere langsiktige løysingar på bemanningskrisa i sektoren. 

Men i staden for å føreslå auka rekruttering og fleire tilsette, slår kommisjonen fast at svaret ligg i effektivisering og meir målretta bruk av kompetanse. Dette i følge VG, som lekte detaljer frå rapporten dagen før publisering. 

Fagbladet la ut artikkelen i ein post på Facebook-gruppa si, og kommentarane hagla inn:

– Jeg tror den helsekommisjonen bør ta seg noen vakter både her og der for å se og kjenne på det presset som sykepleierne har, skriv Reidar Aasgaard i ein kommentar på Facebook.

• Alt om rapporten: Slik vil Helsepersonellkommisjonen løse bemanningskrisa

Fjernt frå realiteten

Fyrst og fremst anser mange lesarar at kommisjonen sine råd ligg fjernt frå realiteten i helsesektoren slik dei kjenner den. 

– Kanskje de i denne Kommisjonen skulle jobbe en måned hver på sykehjem, hjemmetjenesten og som assistent på et sykehus. Da får kanskje pipa en annen lyd, skriv Irene Meier Stuestøl.

Kjerstin Jørgensen legg til:

– Lurer på om de har jobbet innen helse. Viss ikke vet de ikke hva de snakker om.

Auka bemanning aldri målet

Lekkasjen frå rapporten skapte sjokkbølger og debatt blant helsepersonell, men allerede i august 2021 uttalte kommisjonsleder Gunnar Bovim til Dagens Medisin at han ikkje såg auka bemanning som eit realistisk mål:

– Vi kommer til å måtte være færre ansatte per pasient, sa Bovim til nettsida. 

Fleire lesarar kommenterte at dei ser mørkt på framtida og eigen alderdom dersom det ikkje blir fleire hender i helse- og omsorgssektoren: 

– Er visst godt eg er pensjonist, men ser svart på korleis min alderdom blir, skriv Anne Grethe Gauthun.

– Høres lovende ut. Glad jeg er i slutten av yrkeslivet. Jobber nå med eldre som stadig kommer med bekymrede utsagn om å bli pleietrengende, skriv Gunnlaug Hellumbråten.

Kva er eigentleg effektivisering?

Mange lurer også på kva effektivisering vil bety i praksis i eit allerede underbemanna helsevesen.

Undis Josefine Vold påpeikar at underbemanninga kan bli verre dersom presset stig.

– Dette blir bare verre og verre og ansatte får bare flere og hyppigere sykemeldinger, folk møter veggen over tempoet.

– Mer effektivitet er hvile og mer ansatte på jobb. Jeg personlig vil ha uthvilte leger, eller annet helsepersonell, som skal hjelpe meg den dagen jeg trenger det! Dette er helt hårreisende og bekymrende, skriv Alexander Sierra Kollerød.

Andre, som Tove Irene Garli, påpeiker at auka effektivisering også kan påverke pasientane:

– Når jeg hører eller leser ordet effektivitet, tenker jeg på at en skal jobbe raskere, og det går ikke. [...] Å ta seg tid er viktig overfor en bruker.

– [...] Effektivisering - stikk i strid med sykepleieretikk, skriv Marit Skogheim.

• Fagforbund-topp: – Fra mitt ståsted er grunnlaget for å si at vi har sykepleiermangel svakt

Lite konkret om lønn

I VG si lekkasje av rapporten blir eitt forslag til effektivisering løfta fram.

Kommisjonen meiner at helsefagarbeidarar må ta over mange oppgåver som i dag ligg under sjukepleiaryrket. Men vil endra ansvarsfordeling bety betre lønn for helsefagarbeidarane, vil Anita Sivoll vite: 

– Hvis helsefagarbeidere skal begynne å ta over sykepleieoppgaver, så må de vel få mer lønn eller?

Men lønn er eit av punkta der medlemane i kommisjonen ikkje har klart å bli samde med kvarandre.

Sitata i denne saka er henta frå kommentarfeltet på Fagbladet si Facebookside. Fagbladet har ikkje sjekka identitetane til debattantane.