Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

Få dager har gått siden Lillan Synnøve Andersen fortalte om hvordan endringene i AAP-ordningen har rammet henne.

For knappe to måneder siden valgte Lillan gi fra seg omsorgsretten for sine to barn for å kunne få utbetalt sosialhjelp. Nav mente hun måtte kreve barnebidrag av faren til barna først, for å få innvilget støtten. Da det ble for dyrt for faren til barna betale ut, gjorde Lillan det tøffe valget.

Colourbox/Privat

• Les hele saken om Lillan her

– Grotesk og usosialt

SVs Karin Andersen reagerer sterkt på Lillans situasjon, og mener endringene i AAP-regelverket, hvor det blant annet ble innført karenstid på et år, har rammet hardt.

– De samme politikerne som kuttet i AAP mener at man skal få fullt betalt karantenetid etter man har gått av som statsråd. Men er du syk og arbeidsledig, skal du ikke ha rett på penger i et år, sier Andersen og legger til:

– Det viser bare hvor grotesk usosialt dette er, sier hun til FriFagbevegelse.

• Advokat: Mulig menneskerettsbrudd å nekte uvaklarte AAP-mottakere støtte i ett år

Rødt: Helt absurd

Også partiet Rødt har reagert sterkt på historien om Lillan. Rødts partileder Bjørnar Moxnes sier til FriFagbevegelse at saken er en konsekvens av regjeringens politikk.

– Dette er hjerteskjærende. Det er helt absurd at noen skal se seg nødt til å gi fra seg foreldreretten til sine egne barn for å kunne motta økonomisk hjelp fra det offentlige.

Han legger til:

– Det vi ser her er tilbakekomsten av «Høyre-samfunnet» fra tiden før vi hadde velferdsstaten, der syke mennesker blir prisgitt familie og venners evne til å hjelpe dem økonomisk når staten stenger døra.

• Nav stoppet pengene til fembarnsmor Rita i over ett år. Nå innrømmer Nav feil og betaler tilbake

– Regjeringen viser «ekstrem uvilje»

SV har ved flere anledninger foreslått at kutt i sosiale stønader må kartlegges.

Karin Andersen mener regjeringen har vist liten vilje til å evaluere endringene av AAP-regelverket som kom i 2018.

– Det er regjeringen og stortingsflertallet som har ansvaret for disse kuttene. De har vist en ekstrem uvilje til å dokumentere effektene, sier Andersen.

Hun viser til at kutt i AAP har gjort at flere søker sosialhjelp, men at det er vanskelig å få innvilget slike stønader.

– Sikkerhetsnettet er borte for disse menneskene, og ordningen forutsetter at man skal klare seg på nesten ingenting.

Trenger mer tid

– Det er overhodet ikke uvilje mot å dokumentere effektene av regelendringene, svarer Saida Begum (H) på kritikken fra SV. Hun er statssekretær for arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Begum sier til FriFagbevegelse at problemet heller dreier seg om tid.

– Konsekvensene må kartlegges over tid, og det vil ikke være mulig å få solid kunnskap om alle sider ved effekten av regelverksendringene før om noen år, sier Begum.

Hun peker på at reduksjonen av maksimal varighet på AAP, som ble redusert fra fire til tre år, umulig kan måles før i 2021.

Går utover barn

Det var i januar at Lillan sa fra seg omsorgsretten. Da hadde hun nylig fått avslag på forlenget AAP, etter å ha fått det siden 2015.

Da hun søkte sosialhjelp kort tid etter, avviste Nav søknaden på grunnlag av at det ikke var krevd barnebidrag på om lag 6.500 kroner fra barnefaren.

– Økonomisk sosialhjelp er en sekundær ytelse, noe som betyr at tjenestemottaker plikter å utnytte alle andre muligheter for å forsørge seg selv før retten til økonomisk stønad inntrer.

Det sa Ulf Pedersen, leder for Navs kommunale avdeling i Larvik, da han fikk spørsmålet om Lillans valg om å si fra seg omsorgsretten kunne vært unngått.

– Det innebærer blant annet å søke om alle andre stønader man kan ha rett på, inkludert barnebidrag, la Pedersen til.

Karin Andersen i SV mener at kravene for Navs sosiale tjenester rammer hardt, og at det – slik som i Lillans tilfelle – ofte går utover barn.

– At noen må si fra seg barna sine for å få mer penger, er helt forferdelig. En av forpliktelsene staten har, er å ta hensyn til barnets beste. Det ansvaret har både den statlige og kommunale delen av Nav. De må samarbeide for å se hva slags totalløsninger en kan komme fram til, oppfordrer SV-politikeren.

Samarbeid kan variere, svarer Nav

På spørsmål om hvilke muligheter det er for mer samhandling mellom de to Nav-delene i enkeltsaker, svarer Nav at samhandlingen kan variere.

– Nav-kontoret er et partnerskap mellom stat og kommune, som har felles ansvar for å sikre god samhandling. Det vil variere hvordan det enkelte Nav-kontor har organisert arbeidet og oppgavene, sier Kjell Hugvik arbeids- og tjenestedirektør i Nav.

Hugvik understreker imidlertid at i saker som omhandler barnefamilier, skal det tas særlig hensyn til barna. Det gjelder i alle vurderinger som foretas, sier Nav

– Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi.

Tallene over hvem som rammes må fram

SV har i tillegg til en utredning av AAP-ordningen, etterlyst statistikk over gruppen som mister støtten. Per dags dato føres det ingen slik statistikk.

– En manglende statistikk betyr at vi til enhver tid har et fattigdomsproblem i Norge som vi ikke har oversikt over, sier Karin Andersen i SV til FriFagbevegelse.

p

Rødt-leder Moxnes er enig med SV, og mener regjeringen må ta ansvar:

– Regjeringa velger å lukke øynene for hva som skjer. Det føres ikke statistikk over hva som skjer med tusenvis av mennesker som nå kastes ut av AAP-ordninga og deres familier. Det i seg selv er oppsiktsvekkende når vi ser saker som dette, kommenterer Moxnes.

– Disse tallene må legges på bordet så det går an å ha en debatt som forholder seg til den harde virkeligheten. Det er et enormt gap mellom regjeringas fagre ord og de harde realitetene, legger han til.

Lover mer evaluering

Både Nav og statssekretær Saida Begum i Høyre, som svarer for arbeidsministeren, viser til at de nå er i gang med å evaluere endringen av AAP. Og de lover mer.

– I tildelingsbrevet for 2018 fikk Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å igangsette evalueringer av endringene i AAP-ordningen. Direktoratet er i gang med dette arbeidet.

Begum legger til:

p

– Det vil være behov for ytterligere analyser i 2020 som utfyller og ser nærmere på virkningene av omleggingen av AAP. Vi følger effekten av regelendringene tett – også om det skulle være utilsiktede konsekvenser.

– Jeg har imdilertid forståelse for at enkelte brukere opplever sin situasjon som krevende, og tar med meg erfaringer og innspill i det videre arbeidet, sier statssekretæren.

Begum understreker at departementet er i kontakt med Nav om å utarbeide statistikk, noe Nav også brekrefter overfor FriFagbevegelse.

– Direktoratet er bedt om å se nærmere på effekter av regelverksendringene på AAP. Det er planlagt flere analyser i 2020, sier arbeids- og tjenestedirektør Kjell Hugvik i Nav.