Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I uttalelsen som representantskapet i LO skal ta stilling til tirsdag, kommer LO med en kraftig advarsel til toppledere både i privat og offentlig sektor.

– LO kan ikke akseptere at administrerende direktører og statlige toppledere igjen får høyere lønnsvekst enn arbeidstakerne for øvrig. Normen som settes i frontfaget skal gjelde alle, heter det i innstillingen til representantskapet fra Sekretariatet.

Direkte: Følg debatten fra representantskapet kl. 10

Likelønn og lavlønn

LOs krav utarbeides av inntektspolitisk utvalg i LO. Så skal LO-sekretariatet, som består av LOs ledelse og representanter fra forbundene, komme med sin innstilling. Til slutt skal representantskapet i LO vedta prioriteringene for vårens hovedoppgjør.

Hovedkravet for lønn er økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstenes lønnssatser. 

«Gjennom kravene vil vi sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn. Garantiordningene må videreføres. Lokale forhandlinger må være reelle» heter det i uttalelsen.

Lavlønn må bekjempes gjennom særskilte tillegg og økte lønnssatser.

«Tariffavtalenes satser sikrer mindre forskjeller, er normdannende for deler av det uorganiserte arbeidslivet og vesentlige i allmenngjorte områder stor betydning i kampen mot ulikhet. Garantiordningene og andre bestemmelser om regulering av lønnssatser i enkelte forbundsområder, er også sentrale for å bekjempe lavlønn» heter det i uttalelsen.

• LO-topper legger planer for lønnsoppgjøret: – Vi er alltid klare til å gå ut i krig

Forbundsvise oppgjør

Det ligger i uttalelsen at forhandlingene i privat sektor skal foregå som forbundsvise oppgjør. Det betyr at frontfaget – altså Fellesforbundet og Norsk Industri – er først ute og legger grunnlaget for de andre oppgjørene.

Sekretariatet får fullmakt til å utforme de endelige kravene, herunder reguleringsklausul for annet avtaleår.

Uttalelsen som behandles i dag kommer som ventet ikke utenom de rekordhøye kraftprisene som har preget bilde både i Europa for øvrig og Norge.

Spesielt høye strømpriser, og pandemien har rammet husholdningene ulikt, mener LO. Derfor kommer det også en klar advarsel:

– Norges Bank må utvise nennsomhet når det gjelder de varslede renteøkningene framover, mener LO.

– Enkelte familier har liten buffer å møte renteøkninger med. Høye boligpriser og høy gjeld i husholdningene har gjort norsk økonomi sårbar for sterke renteøkninger. Norges Bank var også tidlig ute med å øke renta etter pandemien. Økende renteforskjeller til utlandet kan styrke verdien av norske kroner og svekke konkurranseevnen kraftig, advarer LO.

Fordelingshensyn viktig

Avstanden mellom kvinner og menns gjennomsnittslønn øker der hvor den kollektive lønnsdannelsen er mindre til stede.

I kollektive forhandlinger på sentralt nivå kan lavlønn og likelønn ivaretas i større grad enn hvis alt overlates til markedet, mener LO, so ikke vil akseptere at toppledere både i Staten og privat igjen får høyere lønnsvekst enn arbeidstakerne for øvrig.

– Normen som settes i frontfaget skal gjelde alle, mener LO.

• «Lønnsevnen i bedriftene er høyere enn det arbeidsgiverne har hevdet»

Kritikk mot Solberg

Økonomisk styring gjennom frontfagsmodellen er viktig for å sikre sysselsetting og økonomisk bærekraft på sikt, pekes det på.

LO mener myndighetene har en rolle i å bygge opp under den koordinerte lønnsdannelsen, selv om forhandlingene er partenes bord.

LO mener det var for svak satsing mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet under regjeringen Solberg, gjennom liberalisering som åpnet for innleie, midlertidighet, kreativt bruk av selskapsstrukturer og bruk av underleverandører og kontraktører.

«Det er behov for en forsterket politikk for å rydde opp og snu dette» heter det i forslaget til uttalelse.

– Det organiserte arbeidslivet skal sette standarden for hele arbeidslivet. Økt tariffavtaledekning er en nøkkelen for å styrke den koordinerte lønnsdannelsen. Organisasjonsgraden i deler av privat sektor må opp, mener LO.

Det vises til økt fradrag for fagforeningskontingent som et viktig virkemiddel i så måte.