– Det er ikke vår jobb å sørge for at den økte verdiskapningen skal havne i madrassen eller at pengene flyttes til Sveits, sa LO-lederen da hun møtte pressen.
Brian Cliff Olguin
helge@lomedia.no
Fredag kom tallene fra Teknisk beregningsutvalg. Det er ikke uten grunn. Det skal bringe fakta på bordet før partene skal møte til forhandlingsbordet. Det skal ikke være noen tvil om hva vi skal forhandle om, forklarer LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
Fredag møtte hun et rekordstort antall frammøte journalister til pressemøte om årets tariffoppgjør. Mandag skal LO-toppene i LOs sekretariatet innstille på årets lønnskrav. Tirsdag skal representantskapet vedta kravene og hvordan oppgjøret skal gjennomføres.
Det hersker imidlertid liten tvil om at det blir et frontfagsoppgjør i år. Det vil si at Fellesforbundet forhandler med Norsk Industri – og legger grunnlaget for videre forbundsvise oppgjør.
Signalene LO-lederen har fanget opp fra de mer enn en million LO-medlemmene, er at det er kroner og øre som blir det viktigste tema ved årets lønnsoppgjør, etter flere år med rekordhøy prisvekst.
– De signalene skal vi ta på alvor. Det er rom for et godt oppgjør også i år, var LO-lederens signal til pressekorpset.
• Offentlig ansatte fikk økt kjøpekraft i fjor. Se hvor mye prisene kan stige i år
Verdiskapningen
Lønnsandelen av den økte verdiskapningen har blitt mindre. Siden 2020 har arbeidstakernes andel av dette sunket med 13 prosentpoeng. Samtidig har store grupper ikke hatt noen økning av kjøpekraften på 10 år.
– Det er i ferd med å utvikle seg en fullstendig tillitskrise til økonomien, mener Peggy Hessen Følsvik.
– Vi skal rett og slett ha vår del av kaka. Det er ikke vår jobb å sørge for at den økte verdiskapningen skal havne i madrassen eller at pengene flyttes til Sveits. Den økte verdiskapingen har i hovedsak havnet der. Mer har kommet til eieren, mindre er blitt lagt inn i lønningsposene. Vi kan ikke gjenta dette ofte nok: Det viktigste ved frontfagsmodellen er å få en jevn fordeling av verdiskapingen. Det motsatte har skjedd, sier Peggy Hessen Følsvik.
Fjorårets streik – den første i et mellomoppgjør på denne siden av andre verdenskrig – handlet om å løfte de lavtlønte.
– TBU-tallene viser med all tydelighet at det var et viktig bidrag for å snu trenden med økt ulikhet, mener LO-lederen.
• Se hva Riksmekleren tror om lønnsoppgjøret
Kompetanse viktig
Siden det er et hovedoppgjør, er det også andre ting som kan tas inn i forhandlingene. Det gjelder alle sidene ved tariffavtalene, som arbeidstid, arbeidsmiljø og arbeidstøy, for å nevne noe. Og kravet til økt kompetanse.
Da partene i arbeidslivet nylig møtte i regjeringens kontaktutvalg, var nettopp økt kompetanse noe LO-lederen tok opp.
– Vi står midt oppe i det grønne skiftet. Å skape rom for læring i arbeidstiden uten tap av inntekt er viktig. Da kommer vi inn på avtaleverket og myndighetenes arbeid med dette. Også behovet for trepartssamarbeidet vil være et tema, sier Peggy Hessen Følsvik.
• Støre om lønnsoppgjøret: Forstår at folk venter økt kjøpekraft
Pensjoner og trygder i Norge blir endret i mai hvert år. Mange lurer på hvor mye uføretrygda øker.
Hanna Skotheim
Per Flakstad
HELE LAGET: – Det har vært viktig for LO Kommune å sikre at hele laget får et godt lønnsoppgjør, ikke bare enkeltgrupper, sier Mette Nord.
Per Flakstad
PEKER PÅ DE MEST LAVTLØNTE: – Alle pensjonister må få en inntekt som er tilstrekkelig til å leve verdige liv, sier Mette Nord.
Per Flakstad
VIL OPP: De to første lønningene fra nyjobben gikk i stor grad med til å betale regninger og inkassokrav, forteller Malin Sandvik Bergdal.
Glen Musk
ØKT REALLØNN: – Vi forhandler alltid med mål om å komme til en løsning. Samtidig er kravet fra våre medlemmer tydelig på at vi skal sikre hele laget økt reallønn, sier Mette Nord.
Per Flakstad