Utvalgsrapport anbefaler dramatiske endringer for offentlig sektor

LO-økonom: – Dette fratar oss handlingsrommet

LO-økonom Stein Reegård har dissens i uvalgets rapport.

LO-økonom Stein Reegård har dissens i uvalgets rapport.

Leif Martin Kirknes

Med dissens fra LO og KS går et offentlig utvalg inn for dramatiske endringer i offentlig sektor.

2018012410324420180124103335

helge@lomedia.no

Tirsdag ettermiddag ble den såkalte Hjelmeng-rapporten lagt fram med tittelen «Like konkurransevilkår for offentlige og private aktører.» En arbeidsgruppe har vurdert spørsmål om ulovlig statsstøtte. Spørsmålet gjelder hvorvidt det at det offentlige ikke betaler skatt til seg selv eller kan gå konkurs, gjør at private blir utkonkurrert og dermed at ordningene bryter med EU-reglene om ulovlig statsstøtte. Konsekvensen blir blant annet at offentlige må skille ut næringsvirksomhet i egne selskaper når de konkurrerer med private.

– Dette vil innebære en forsterket privatisering og at Norge går foran hele EU-området i justering etter pålegg fra myndighet på europeisk nivå. Viktig tjenesteyting vil bortfalle fordi kommunene vil fratas oppgaver og eller finne dem umulige å videreføre, sier Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Rigmor Aasrud til frifagbevegelse.no.

– Hvis utvalgets innstilling blir regjeringens politikk, betyr det en omfattende omorganisering i offentlig sektor. Da får ESA gjennomslag for noe ingen andre land har måttet gjennomføre. Konkurransetilsynet vil få en overmyndighet overfor kommunesektoren som kan bestemme hvordan de skal organisere seg. Dette er det stikk motsatte av å bruke handlingsrommet i EØS, sier utvalgsmedlem Stein Reegård til frifagbevegelse.no.

Han mener flertallsinnstillingen er helt uakseptabel på særlig to punkter:

– Den innebærer at Norge skal gå foran hele EU i å tilrettelegge for privatisering. Og den gir Konkurransemyndigheten uforsvarlig stor makt overfor hvordan kommunene skal organisere seg. Faktisk også over statlige etater, sier Stein Reegård.

Slik unngår du AFP-smellen

Gå foran EU

Reegård påpeker at EØS-avtalen er svært viktig for norsk økonomi og at den gir trygghet for markedsadgang og dermed arbeidsplassene framover.

– Men vi må bruke avtalen til å fremme fordelene og utnytte handlingsrom. Vi må unngå at uforutsigbare og ulogiske utslag former offentlighetens forståelse av EØS, sier han til frifagbevegelse.no.

Derfor mener han det er helt uakseptabelt at ESA krever at Norge skal gå foran hele EU i å lage marked i offentlig sektor.

– De fremmer krav som er mer vidtgående enn det som er gjort fra EU-siden overfor noe medlemsland. Det er tull at EØS-avtalen skal lage problemer for norske svømmehaller og treningssentre. Lar vi dette drive kan det være enda mer grunnleggende tjenester det er snakk om neste gang. Det er selvsagt tull at regler for statsstøtte skal lage problemer på disse områdene. Det var aldri forutsetningen for EØS. Det var heller aldri meningen med reglene for statsstøtte. De skulle hindre subsidiekappløp for industri, ikke lage problemer for offentlig sektor, sier Reegård.

Komplisert samspill

– Regelverket er blitt veldig uklart og uoversiktlig. Derfor blir det en løpende kamp om forståelse og tolking ikke bare av det rettslige, men også av virkeligheten. Det kompliserte samspillet mellom lov og rettspraksis innebærer at det er en løpende interessekamp som foregår, påpeker Reegård.

Og legger til:

– Jeg håper regjeringen forstår at de må gå høyere på banen og ikke la seg drive av ESA. Det rammer legitimiteten og oppslutningen om EØS. Det påfører offentlig sektor kostnader og ressursbruk som burde settes inn mot skatteflukt og arbeidslivskriminalitet. Ikke mot å leke butikk i kommunene og at staten skal kreve inn skatt fra seg sjøl, mener Reegård.

Oslo stopper private vaktmestertjenester

Stor omorganisering

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson, Rigmor Aasrud mener en gjennomføring av dette vil medføre en stor omorganisering av både stat og kommuner.

– En oppfølging av ESA-pålegget vil innebære endringer som norske myndigheter til nå ikke har funnet det hensiktsmessig å gjøre, sier hun til frifagbevegelse.no.

– Dette vil innebære en forsterket privatisering og at Norge går foran hele EU-området i justering etter pålegg fra myndighet på europeisk nivå. Viktig tjenesteyting vil bortfalle fordi kommunene vil fratas oppgaver og eller finne dem umulige å videreføre, fortsetter Aasrud.

– Det er kritikkverdig at regjeringen ikke følger opp den politiske enigheten om å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen og står opp mot et forslag som har versert siden 2013 og som mangler viktig juridisk grunnlag. Dette betyr at regjeringen langt på vei aksepterer at Norge skal være første land ut for et europeisk myndighetspålegg. Gjennom denne passiviteten svekkes Norges interesser overfor senere prosesser, sier Aasrud.

Må skilles ut

NHO mener at det offentlige må skille ut næringsvirksomhet i egne selskaper når de konkurrerer med private.

– Næringsvirksomhet i det offentlige betaler ikke skatt, og de har derfor lavere kostnader enn private bedrifter. Offentlige virksomheter kan heller ikke gå konkurs, og dermed kan de få bedre vilkår hos leverandører, for eksempel lån med lavere rente, enn det private ville fått, sier avdelingsdirektør i NHO, Per Øyvind Langeland.

- Målet må være at private og offentlige bedrifter kan konkurrere på like vilkår. Vi reduserer problemene med offentlig støtte hvis det offentlige skiller ut næringsvirksomhet i egne foretak, legger han til, og understreker at det bør være unntak fra dette hvis utskilling blir uforholdsmessig.

– For eksempel vil utskilt virksomhet til et aksjeselskap være en egen juridisk enhet, med separat økonomi, egen ledelse og eget regnskap. Transparensen vil øke, og det vil bli lettere å føre tilsyn med om EØS-regelverket blir overholdt.

Han hevdet forslaget fra NHO i rapporten ikke fører til forbud mot hva slags virksomhet en offentlig bedrift kan drive eller mot at kommuner eier aksjeselskaper.

– Et krav om utskilling hindrer heller ikke at det offentlige selv produserer sine varer og tjenester – såkalt egenregi – fordi det kun er virksomhet som konkurrerer i et marked med private som skilles ut. NHOs forslag innebærer altså ikke noen automatisk konkurranseutsetting av tjenesten, mener Langeland.

Ut på høring

– Vi ønsker like konkurransevilkår mellom det offentlige og private aktører, samtidig som det offentlige skal være i stand til å løse sine oppgaver på en god måte. Departementet ba derfor om en grundig vurdering av om Norge er forpliktet til å endre på reglene om skatteplikt og konkursforbud. Vi ønsker også å se på om det er tiltak Norge bør gjennomføre, selv om vi ikke er forpliktet til å gjøre det. Jeg ser frem til å lese rapporten, og jobbe videre med denne saken, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding.

Rapporten vil nå bli sendt på høring, før regjeringen tar stilling til hvordan den skal følges opp.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy