LOs sjeføkonom: – Forskjellene i arbeidslivet vil øke kraftig hvis de ansatte ikke får tilbud om ny kunnskap
FORANDRING: Måten vi utfører jobben på i dag kan bli helt annerledes i framtida.
Vidar Ruud, ANB
Store grupper av ansatte kan bli arbeidslivets tapere om de ikke fyller på kompetansen, frykter sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad.
tips@fagbladet.no
– Endringene i arbeidslivet er så sterke at de griper inn i alle yrker. Måten vi utfører jobben vår på i dag kan bli helt annerledes om noen år. Hvis arbeidsstokken ikke har samme tempo, har vi en utfordring. Da er det flere som vil falle fra i arbeidslivet, advarer Roger Bjørnstad, LOs sjeføkonom.
Fagforbundets medlemmer frykter ikke at robotene skal ta over jobbene deres
Kan føre til mer kriminalitet
Han kaller det norske arbeidslivet for det mest læringsvillige i verden og påpeker at vi historisk sett har lykkes med omstilling. Men det er ingen garanti for at vi kommer til å lykkes i framtida.
Saken fortsetter under bildet:
ADVARER: Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad advarer mot at manglende kunnskapsutvikling kan gi klasseskiller i arbeidslivet.
Tri Nguyen Dinh
Bjørnstad peker på digitaliseringen av arbeidslivet og stadig færre manuelle jobber som viktige utviklingstrekk. Høyere kompetanse er viktig for å hindre sosial dumping, kriminalitet i arbeidslivet og lav organisasjonsgrad, mener han.
– Hele arbeidslivet er i endring, og det gjelder både de med lav og høyt utdanning. Noen grupper har det likevel tøffere enn andre når det gjelder å henge med. Det viser seg å være lettere å tilegne seg mer kompetanse hvis du har høy utdanning fra før, sier Bjørnstad.
Ansatte skal være med på å styre digitalutviklingen i kommunene
Høyt utdannede lærer mest
En SSB-undersøkelse fra oktober i fjor bekrefter at det er de med høyest utdanning som lærer mest på jobb.
• 60 prosent av ansatte med utdanning på høyskole- og universitetsnivå hadde deltatt på opplæring i betalt arbeidstid i løpet av det foregående året.
• For de med videregående skole var andelen 45 prosent.
• 24 prosent av de med grunnskole eller ingen utdanning hadde fått slik opplæring.
Disse tallene gjelder såkalt ikke-formell utdanning, altså kurs og opplæring som ikke fører til grader og studiepoeng.
Les mer om statistikken her: https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/vol
Flest lavt utdannede tar grader
Når det gjelder formell utdanning, som fagskoler og fagbrev og studiepoeng på høyskoler og universitet, er bildet annerledes. Ifølge SSBs lærevilkårsmonitor fra juni i år er det flest ansatte med lav utdanning som tar offentlig godkjent utdanning.
• 20 prosent av de ansatte med kun grunnskole i bunn tok en grad eller studiepoeng.
• 13 prosent av de med videregående skole gjorde det samme.
• 14 prosent av de med høyere utdanning tok grad eller studiepoeng.
Om utdanningen ble gjennomført med eller uten lønn, svarer ikke undersøkelsen på.
Les mer om statistikken her: https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/lvm
Tror de ikke trenger kompetanse
Roger Bjørnstad mener høyt utdannede har større mulighet til å avtale utvikling av kompetanse allerede ved ansettelsen. For de med lite eller ingen utdanning er det ikke like stor kamp om hodene, og arbeidsgiver kan holde mer tilbake på slike lovnader. En forsterkende effekt kan være at de med høy utdanning har lettere for å orientere seg i tilbud og delta på kurs.
– For andre kan det være flere barrierer for å gjøre dette. Dessuten viser det seg i en del undersøkelser at de som tilhører grupper som rammes hardt av digitalisering og som trolig vil ha behov for kompetanseheving, sier de ikke trenger det, sier Bjørnstad.