Bør jeg starte enkeltpersonforetak?

Mange lures til å starte enkeltpersonforetak for å få jobb, sier Altinn-jurist

Lisbeth Korneliussen er veileder ved Altinns svartjeneste Starte og drive bedrift.

Lisbeth Korneliussen er veileder ved Altinns svartjeneste Starte og drive bedrift.

Torgny Hasås

Den som driver et enkeltpersonforetak går glipp av mange rettigheter som en vanlig arbeidstaker har.

2018102609210020181029121111

torgny@lomedia.no

Når en person ringer inn og sier at «arbeidsgiveren min har bedt meg om å registrere et enkeltpersonforetak», ringer alarmklokkene hos veilederne i på Altinns svartjeneste «Starte og drive bedrift».

Veilederne får ofte spørsmål fra personer som har fått tilbud om jobb under forutsetning av at de registrerer enkeltpersonforetak og fakturerer arbeidsgiver.

– Hvis de ikke oppretter enkeltpersonforetak, blir det heller ikke noe jobb. Dette er ikke lov, sier Lisbeth Korneliussen, jurist og veileder ved svartjenesten.

Hun er en av dem som svarer når noen ringer og vil vite hvordan man starter en egen virksomhet. Nesten daglig er det noen som ringer som ganske åpenbart ikke skal drive som selvstendig næringsdrivende, men har blitt bedt av en «arbeidsgiver» om å registrere enkeltpersonforetak.

«Konsulent» Bodil ble sagt opp på dagen. Retten slår fast at hun var arbeidstaker

Egen regning og risiko

Korneliussen understreker at man ikke har anledning til å avtale seg bort fra arbeidsgiveransvaret når det i realiteten er snakk om et ansettelsesforhold.

For at man skal regnes som selvstendig næringsdrivende kreves det blant annet at virksomheten drives for oppdragstakers egen regning og risiko. Dette skal avgjøres etter en helhetsvurdering av hva som er realiteten i avtaleforholdet. Et punkt i avtalen om at oppdragstaker driver for egen regning og risiko, er ikke nok.

Se hva som kreves for å opprette enkeltpersonforetak nederst i saken.

Det er til dels alvorlige historier operatørene på svartjenesten får høre.

Korneliussen forteller om en bygningsarbeider fra et østeuropeisk land som hadde fått et stort skattekrav etter å ha jobbet i Norge for noen år siden. Han trodde han var ansatt og at arbeidsgiveren betalte skatt. I virkeligheten hadde han skrevet under på å opprette et eget firma. Det førte til at det verken var betalt inn merverdiavgift eller skatt. Nå fikk han skattesmellen.

– Det kan være vanskelig å vurdere om folk går inn i dette med viten og vilje, og om de skjønner forskjellen på å være arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, forklarer Korneliussen.

Hjelpepleier gikk til sak for å få fortsette som konsulent, men tapte. Aleris dekker advokatregninga og ankesaken

Aleris-saken

Forholdet mellom ansettelse og selvstendig næringsdrivende har blitt aktualisert med Aleris-saken. Aleris er Norges største private leverandør av velferdstjenester.

I selskapet Aleris Ungplan & BOI har de aller fleste vært «konsulenter». Det vil si at de oppretter et enkeltpersonforetak i stedet for å bli ansatt i virksomheten.

I forrige uke skrev FriFagbevegelse om en dom i Ofoten tingrett. Velferdsleverandøren Bo og Bistand hadde bare ansatte «konsulenter», det vil si selvstendig næringsdrivende, på en omsorgsbolig i Narvik. Retten kom fram til at «konsulentene» i virkeligheten var ansatte med de rettighetene det gir.

– Hvis du driver et enkeltpersonforetak er det mange av rettighetene ansatte har, som du ikke får. Selvstendig næringsdrivende har ikke rett til dagpenger ved arbeidsledighet, det er lavere ytelser for sykepenger, og du har ikke beskyttelse etter arbeidsmiljøloven verken når det gjelder oppsigelsesvern eller arbeidstidsbestemmelser.

Aleris måtte betale 17 millioner til Skatteetaten fordi konsulenter egentlig skulle vært ansatt

Mange bransjer

Korneliussen peker på at utviklingen med «falske» enkeltpersonforetak gjelder svært mange bransjer, og er heller ikke nødvendigvis knyttet opp til sosial dumping.

– For en stund siden fikk jeg spørsmål fra en som skulle sitte i kassa i en butikk og som var bedt om å opprette et enkeltpersonforetak. Hvis du sitter i kassa på en butikk vil du neppe anses som selvstendig næringsdrivende, med mindre du selv driver butikken for egen regning og risiko.

Antall nye enkeltpersonforetak har vokst enormt de siste årene. Fra 2013 til 2016 ble det opprettet rundt 5.000 nye enkeltpersonforetak i året. I 2017 ble det en voldsom økning. Det året ble det registrert over 7.500 nye enkeltpersonforetak. Tallene for de ni første månedene i 2018 viser at nyregistreringer holder seg på det samme høye nivået.

(Saken fortsetter under tabellen.)

Dette kreves for å være næringsdrivende

For at en aktivitet skal godtas som næringsvirksomhet må den drives for egen regning og risiko, ha et visst omfang og en viss varighet. Den skal over tid være egnet til å gi overskudd.

For eksempel: eier du dine egne driftsmidler, bestemmer arbeidstiden selv, har flere kunder over tid og tar en økonomisk risiko – da driver du sannsynligvis næringsvirksomhet.

Flere momenter som kan trekke i retning av at du driver selvstendig næringsvirksomhet er:

• Du har egne lokaler.

• Du har egne ansatte.

• Du har ikke krav på flere oppdrag fra oppdragsgiver.

• Du har rett til å stille med andre enn deg selv personlig.

• Oppdragsgiveren dekker ikke utgiftene dine utover arbeidsgodtgjørelsen.

• Oppdragsgiveren kan klage på arbeidsresultatet.

• Oppdragsgiveren har ikke instruksjonsmyndighet over hvordan oppdraget skal utføres.

• Avregning skjer i fast beløp og ikke per tidsenhet.

Momentene her må sees i sammenheng. Hvis alt dette gjelder for deg, kan det trekke i retning av at du driver egen næringsvirksomhet. Er du i tvil bør du kontakte Skatteetaten.

Kilde: Altinns svartjeneste: «Starte og drive bedrift»

MEST LEST:
TØFT: Valget om å si fra seg omsorgsretten var utrolig tøft, forteller Lillan, men det var også nødvendig for at hun og eks-samboeren skulle få løst en vanskelig situasjon som plutselig oppstod da hun fikk avslag på sosialhjelp.

TØFT: Valget om å si fra seg omsorgsretten var utrolig tøft, forteller Lillan, men det var også nødvendig for at hun og eks-samboeren skulle få løst en vanskelig situasjon som plutselig oppstod da hun fikk avslag på sosialhjelp.

Eirik Dahl Viggen/Privat

Lillan ga fra seg barna for å få sosialhjelp: – Det er helt forferdelig

Pixabay

Har du en god historie på lager? Da kan du vinne 50.000 kroner i denne skrivekonkurransen

Beata Cupidon har jobbet i vaskeriet i 14 år. Nå tar hun og ti kolleger ved Akershus universitetssykehus (Ahus) fagbrev.

Beata Cupidon har jobbet i vaskeriet i 14 år. Nå tar hun og ti kolleger ved Akershus universitetssykehus (Ahus) fagbrev.

Ola Tømmerås

Bare to norske sykehus har fremdes eget vaskeri: Derfor tar elleve ansatte fagbrev sammen

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

LØNNSVINNER: Hadde ikke miljøterapeut Siri Therese Nummedal fått en solid lønnsøkning, ville hun tenkt på å bytte jobb etter hvert.

Helge Skodvin

Miljøterapeut Siri ble lønnsvinner blant de kommuneansatte. Se lista over hvem som fikk mest i fjor

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy