Mange nordmenn opplevde å ikke få helsehjelpen de trengte
LØFTE: Ventetidsløftet ble lansert av helseminister Jan Christian Vestre (Ap) i mai i fjor. Men mange oppgir at de mener de ikke har fått nødvendig helsehjelp det siste året.
Jan-Erik Østlie
Tre av ti nordmenn sier de har vært i en situasjon det siste året der de ikke fikk nødvendig helsehjelp, viser en undersøkelse. Mange mente det var livstruende.
Oppgaver i helsetjenesten anses av nordmenn å være vår tids største utfordring. Det går fram av Kantar Helsepolitisk barometer, som legges fram torsdag.
Det er særlig bemanningen i helsevesenet som bekymrer folk.
– Det er få som har tro på at regjeringen gjennom ventetidsløftet vil lykkes med en betydelig og varig reduksjon i behandlingskøene, skriver Kantar i sin oppsummering.
Ventetidsløftet ble lansert av helseminister Jan Christian Vestre (Ap) i mai i fjor. Det dreier seg om et forpliktende samarbeid der målet er markert nedgang i ventetider på sykehusene i løpet av 2024–25.
Mange av de spurte opplever at de selv eller noen de er pårørende til ikke får den helsehjelpen de behøver.
Nesten 30 prosent svarer at de i løpet av det siste året vært i en situasjon der de ikke har fått nødvendig helsehjelp, over 20 prosent av dem mener situasjonen var livstruende.
I Helsebarometeret presiseres det at dette er slik respondentene selv opplevde det, men at situasjonen kan ha vært en annen.
• Tannhelse: Se om du har krav på gratis tannbehandling uten å vite det
Ikke kapasitet
Sprengt kapasitet og mangel på kompetanse ble oppgitt til å være de viktigste årsakene. Det handler om:
• at det ikke var kapasitet til å ta imot folk (33 prosent)
• at man ble sendt hjem uten å ha fått nødvendig hjelp (24 prosent)
• helsepersonell feiltolket situasjonen (16 prosent)
• bedt om å ta kontakt igjen senere (15 prosent)
• ikke kvalifisert personell tilgjengelig (14 prosent)
• fikk ikke svar på henvendelse (10 prosent)
• stengt (8 prosent).
Det er også overveiende enighet om at regjeringen ikke gjør nok for å møte utfordringen med eldre og økende sykdomsbyrde. 70 prosent av de spurte svarer dette – nivået har ligget stabilt de siste årene.
– Det er igjen bemanningssituasjonen som uroer mange, skriver Kantar.
Litt flere tror på bedring
Det er samtidig tegn til at befolkningen ser litt lysere på framtidens helsetjeneste. Fastlegeordningen er i bedring og litt flere tror kapasiteten i helsetjenestene vil bli bedre.
Litt flere enn tidligere tror at de vil få den helsehjelpen de trenger når de blir eldre og pleietrengende. I fjor svarte 64 prosent at de har ganske liten eller svært liten tillit, mens i år svarer 50 prosent det samme.
Vaksinasjonsprogrammet for voksne blir tatt godt imot, men flere hadde ønsket full offentlig finansiering av programmet.
• LO vil gjøre tannlegen like billig som fastlegen: – En selvfølge
De siste årene har flere grupper blitt inkludert i ordningen med rimeligere tannhelse – nå er også aldersgruppen 21–28 år omfattet. Men ni av ti av de spurte mener alle bør få dekket utgifter til nødvendig tannbehandling på linje med andre vanlige helsetjenester, ifølge Kantar.
• Slik ble Jan (64) kvitt tannverk, skamfølelse og tannlegeskrekk
Helse fortsatt viktigst
Oppgavene i helsetjenestene ligger stabilt på topp på listen over vår tids største utfordringer, går det fram av svarene. Helse er viktigere enn landets økonomiske situasjon, økende vold og kriminalitet og sosiale forskjeller.
Det er et tydelig aldersskille. Folk under 45 år er mest opptatt av norsk økonomi, mens de over 45 er mest opptatt av utfordringene innen helse og omsorg.
Helse og omsorg er toppsak i alle helseregioner, men får høyere oppslutning lengst nord i landet, skriver Kantar.
Det er helse og omsorg flest mener bør prioriteres i statsbudsjettet – 31 prosent svarer dette. Til sammenligning mener 10 prosent at kommuneøkonomi bør prioriteres, mens 10 prosent svarer Forsvaret. Det er likevel litt færre som svarer helse i årets undersøkelse enn i tidligere år.
Det er tiende år at Kantar helsepolitiske barometer legges fram. 2010 personer har besvart undersøkelsen, som ble utført i perioden 13. desember-2. januar. Feilmarginen estimeres til 2,2 prosentpoeng i spørsmål der hele utvalget er med.
(©NTB)
anne.marjatta.goystdal@ntb.no