Mange vil bli bedre i ledelse og digitalisering – høye søkertall til Fagforbundets nye studium
Å leve arbeidslivet digitalt er den nye normalen for mange, og behovet for digital kompetanseheving er stort. Over 600 søkere kjempet om 100 studieplasser på Fagforbundets ferske videreutdanning i ledelse og digitalisering.
Denne artikkelen er over fire år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Bare helsesykepleierstudiet hadde flere søkere, ifølge Høgskolen i Innlandet.
Totalt 627 fagforbundsmedlemmer ønsket seg inn på utdanningen, som har fått navnet «Ledelse og digitalisering». Studiet er et samarbeid mellom Fagforbundet og Høgskolen i Innlandet og gir 30 studiepoeng. Og undervisningen? Den foregår digitalt. Selvfølgelig.
• Hjelpepleieren tok bachelor: Rekordmange vil ha lederkurs
– Mange ønsker tettere kontakt med sin leder
En av de heldige studentene er Trond Finstad, leder for yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.
Torsdag setter han seg på hjemmeskolebenken for å lære mer om digitale samarbeidsformer, sosiale medier, muligheter og utfordringer ved digitalisering i ledelse og arbeidsliv. For å nevne noe.
– Digitalisering er et område det trengs stadig mer kunnskap om. Vi opplever ofte at det er et gap mellom medlemmenes kompetanse og den kompetansen som trengs framover, sier Finstad, som mener pandemien gjør digitalisering særlig aktuelt akkurat nå.
– Vi har fått nye måter å jobbe på. Vi ser at digital ledelse krever en annen måte å lede på enn om man ser hverandre jevnlig. Vi hører fra flere av våre medlemmer at de ønsker tettere kontakt med sin leder, forteller Finstad.
Han legger til at ledere i dag må være spesielt opptatt av hvordan de kan motivere, kommunisere og ivareta sine medarbeidere på hjemmekontoret.
– Mange trives med hjemmekontor, men det er også mange som synes det er vanskelig, påpeker han.
• Rekordmange har søkt seg til etter- og videreutdanning i Fagforbundet
Digitaliseringens utilsiktede konsekvenser
En av foreleserne på studiet er Jens Petter Madsbu, instituttleder ved Institutt for organisasjon, ledelse og styring ved Høgskolen i Innlandet. Madsbu har forsket på digitalisering i offentlig forvaltning og er opptatt av at digitaliseringen kan ha noen utilsiktede konsekvenser.
– Hvis hele den demokratiske, offentlige debatten foregår på nettet, vil for eksempel de eldre, eller de som kommer hit fra andre land, falle utafor, sier Madsbu.
Språklige ferdigheter, tilgangen på nett, datamaskin eller smarttelefon blir avgjørende for muligheten til å delta eller til å få de rettighetene man har krav på gjennom for eksempel NAV.
– En av de utilsiktede konsekvensene av digitaliseringen er at de som allerede er marginaliserte, blir enda mer marginaliserte, sier Madsbu.
Det digitale er ikke bare verktøy – det er også en ideologi, mener forskeren.
• Korona-press kan føre til bedre digitale offentlige tjenester
Venter at trusselfaren i digitale rom vil øke
Selv om det ferske studiet primært dreier seg om digitale prosesser og arbeidsformer, skal også studentene lære om IT-sikkerhet – et tema som både er og forblir aktuelt.
Avhengigheten av digitale verktøy gjør oss mer sårbare hvis noe skjer, minner Madsbu om.
– Bare spør de som bor i Østre Toten. Vi forventer at trusselfaren vil øke og at tematikken aktualiseres framover, sier han.
I januar var Østre Toten offer for det største dataangrepet på en norsk kommune noen gang, og da PST kom med sin trusselvurdering for 2021, sto trusler i det digitale rom øverst på agendaen.
Trond Finstad mener at Kommune-Norge er for dårlig sikret mot datainnbrudd.
– Saken i Østre Toten viser hvor store hull det har vært i sikkerheten. Det er synd det må en slik hendelse til for å avdekke det, sier han.
