Idun Teeuwen

idun.teeuwen@fagbladet.no

For mange har hjemmekontor vært en god løsning og har gjort hverdagen enklere. Det gir mer fleksibilitet og mer tid med familien, samtidig som mange jobber mer effektivt.

For dem som allerede har et gjesterom eller en romslig stue de kan bruke, vil arbeidsdagen muligens ikke være så annerledes, utenom den digitale biten.

Ikke alle er like heldige. Å bli sendt fra arbeidsplassen til hjemmekontor når du verken har plass eller ressurser, er utfordrende.

• Rapport: Tillitsvalgte og verneombud får ikke fulgt opp ansatte

Fengslet på eget kontor

På Lambertseter i Oslo åpner ungdomstillitsvalgt Maren Oddvang døren til den lille ettromsleiligheten sin. Her har hun hatt hjemmekontor siden 12. mars 2020.

Leiligheten består av ett rom, som er inndelt med en liten stue, en seng ved vinduet og et kjøkken bak en åpen dørkarm. Ved inngangspartiet står kjøkkenbordet, som er flyttet hit og fungerer som kontorpult. Her sitter Maren Oddvang hver dag og jobber.

– I starten av pandemien hadde jeg ikke et bord engang så da satt jeg i sofaen og jobbet. Det funket veldig dårlig, så da måtte jeg flytte kjøkkenbordet hit, sier hun.

TRANGT OM PLASSEN: Maren Oddvang tilbringer mye av tiden sin på det lille kjøkkenbordet i stuen. Hun forteller at hun ofte svarer på mailer sent på kvelden, når hun egentlig skal være koblet av.

Idun Teeuwen

Oddvang bor alene og forteller at hverdagen på hjemmekontor har vært helt forferdelig for henne. Hun kjøpte leiligheten for to år siden, men nå klarer hun ikke få glede av å være i den.

– Jeg er veldig glad i leiligheten min, men nå liker jeg den ikke. Jeg er så lei av å sitte på samme sted hver dag. Jeg har ikke et atskilt rom, så jeg føler jeg er på jobb hele dagen, uten avbrekk. Jeg går rundt på kontoret 24/7.

Fra alle til ingen

Jobben som ungdomstillitsvalgt innebærer vanligvis å være ute blant mennesker og å dra til ulike steder for å informere og verve unge medlemmer for Fagforbundet.

Det siste året har alle arbeidsoppgaver blitt digitale, og dagene går ut på å jobbe selvstendig, svare på e-poster, poste på sosiale medier, planlegge digitale webseminarer og digital skolering.

Overgangen fra en aktiv og sosial arbeidsplass til et ensomt hjemmekontor har vært vanskelig for Oddvang.

– Jeg er ikke vant til å jobbe inne. Jeg har alltid vært ute blant folk og får mye glede av det. Jeg er glad i mennesker og liker å ha mange rundt meg. Å gå fra å ha så mange rundt meg til ingen har vært veldig vanskelig for meg, sier hun til Fagbladet.

Å være isolert i den lille leiligheten har godt hardt utover psyken til Oddvang, som måtte begynne hos psykolog.

– Psykologen min fortalte at jeg måtte komme meg ut, hvis ikke var den eneste muligheten å sykmelde meg, men det hadde ikke gjort situasjonen bedre. Da sitter jeg jo fortsatt hjemme på kontoret.

ENSOMT: Maren Oddvang forteller at hun er den eneste på arbeidsplassen sin som er singel og bor alene. Hun synes det er vanskelig å si ifra, siden de andre ikke er i hennes situasjon.

Idun Teeuwen

For å takle hjemmekontortilværelsen begynte hun å ta daglige turer ut og å ta seg en times pause hver dag. Det har hjulpet henne mye, samtidig som hun forteller at det er fort gjort å glemme.

Vanskelig å si ifra

På tross av vanskelighetene skryter Oddvang av arbeidsgiveren sin og sier at lederne hennes har vært støttende, de har tilrettelagt så mye som det er mulig. Likevel har hun følt at det var vanskelig å si ifra.

– Jeg kunne ha sagt ifra om hvor vanskelig jeg syntes det var, men man har jo den dårlige samvittigheten for å spre smitte. Jeg skulle gjerne ha hatt en eller to dager på kontoret da det var på sitt verste, men det bor mange i Oslo. Dersom alle skulle ha fått sine behov møtt, hadde nok koronasituasjonen vært verre nå.

Plass er et grunnleggende krav – men ikke for hjemmekontor

Arbeidstilsynets forvaltningspraksis legger til grunn at hver arbeidsplass skal ha et gulvareal på minst 6 m². Dette kravet er for at arbeidstakeren skal ha «tilstrekkelig personlig rom rundt seg».

– Hva når du sitter i en leilighet hvor det største rommet er seks kvadrat? spør Bjørn Svalastog, sekretær i Utvalg for arbeidsmiljøaktiviteter (UFA) i Fagforbundet.

• I starten av pandemien jobbet nær halvparten av alle yrkesaktive hjemme: Er det nok hjemmekontor nå?

Seksjonsleder i Arbeidstilsynet, Tonje Faanes, skriver til Fagbladet på e-post at forskriften om arbeidsplass ikke gjelder for arbeid i arbeidstakerens private hjem.

– Arbeidsgiver skal så langt det er praktisk mulig, forsikre seg om at arbeidsstedet, arbeidsutstyret og innemiljøet er fullt forsvarlig. Forskriften stiller ikke krav om hvor mange kvadratmeter arbeidsplassen skal ha. Om arbeidsstedet og innemiljøet er fullt forsvarlig vil bero på en helhetsvurdering, sier Faanes.

Hun forklarer at dersom hjemmet ikke er innrettet slik at det er forsvarlig med hjemmearbeidsplass skal ikke arbeidsgiver i en normalsituasjon inngå avtale med arbeidstaker om dette.

I pandemien med myndighetspålagt hjemmekontor, gikk ikke påbudet lengre enn at: «Arbeidsgiver skal sørge for at ansatte jobber hjemmefra så langt det er praktisk mulig».

– Dersom hjemmet er innrettet slik at en arbeidstaker på hjemmearbeidsplass ikke hadde et fullt forsvarlig arbeidsmiljø med hensyn til arbeidsplass og innemiljø, vurderer Arbeidstilsynet det slik at det ikke var praktisk mulig med hjemmekontor.

Gamle lover og regler

Alt som fantes av lover og regler da store deler av befolkningen ble forvist til hjemmekontor i mars i fjor, var en forskrift fra 2002. Den var etter manges mening ikke tilpasset vår nye hverdag. Nå er en ny forskrift ute på høring.

Leif Johnsen, konsernverneombud i Helse vest, kaller den gamle forskriften «tynn» og ser heller ikke positivt på den nye forskriften som er på vei. Han har et inntrykk av at det ikke blir så mye nytt der og mener det er to grunnleggende mangler.

– Først og fremst burde hensikten med hjemmekontor vært diskutert. Vi ser nå at en del virksomheter begynner å regne hjemmekontoret inn i driftsøkonomien. Mange synes muligheten for hjemmekontor er god å ha, men vi er på feil kurs hvis hjemmekontor blir et middel for å spare penger, mener han og påpeker at mange verken har plass eller anledning til å ha arbeidsplassen sin hjemme.

– Hva med den som er ung og nettopp har kjøpt sin første ettroms? Eller hjemmene hvor to voksne skal ha hjemmekontor? Det kan ikke bli sånn at man må kjøpe større bolig for å oppfylle arbeidsplikten sin.

IKKE BRA NOK: Konsernhovedverneombud Leif Johnsen er skeptisk til den nye forskriften ute på høring.

Privat

Nei til hjemmekontor som krav

At hjemmekontor kan bli et krav i framtida, synes Maren Oddvang er en svært dårlig idé.

– Det er ikke greit å sette hjemmekontor som et krav. Mange har ikke ressursene eller plassen til å ha et bra arbeidsmiljø hjemme. Man må kunne ha et eget rom for hjemmekontor, sier hun.

Heldigvis begynner Oslo sakte, men sikkert å åpne, og Oddvang har nå muligheten til å dra på kontoret noen ganger i uka. At hverdagen begynner å gå tilbake til normalen er en stor lettelse for henne.