Frykter at hjemmekontor blir gjemmekontor

Rapport: Tillitsvalgte og verneombud får ikke fulgt opp ansatte

STANDARD HJEMMEKONTOR: Rådgiver Alexander Huth (31) i Nærings- og fiskeridepartementet har det siste halvannet året jobbet fra sin 24 kvadratmeter store leilighet i Oslo.

STANDARD HJEMMEKONTOR: Rådgiver Alexander Huth (31) i Nærings- og fiskeridepartementet har det siste halvannet året jobbet fra sin 24 kvadratmeter store leilighet i Oslo.

Ole Palmstrøm

En fersk undersøkelse tyder på at tillitsvalgte og verneombud sliter med å følge opp ansatte på hjemmekontoret.

2021062110024320210621100240

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Ved siden av munnbind og håndsprit, er trolig hjemmekontor det pålegget som har påvirket oss sterkest under pandemien. I løpet av en kort pressekonferanse fikk hundretusener arbeidsplassen hjem i stua eller inn på soverommet.

For noen betød forflytningen økt effektivitet og mer tid med familien, for andre vond rygg, psykisk uhelse og ensomhet.

Hvor var hjelpen? Hva gjorde sjefen, de tillitsvalgte og verneombudet?

Det fins svært lite forskning om ledelse og oppfølging av ansatte på hjemmekontor.

Et unntak er en fersk undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved Oslo Met, hvor de har spurt over 5000 arbeidstakere om hjemmekontorvaner.

Om lag halvparten av de spurte forteller at de tillitsvalgte har vært lite viktige eller ikke viktige for utforming av hjemmekontoret. Bare 15 prosent svarer at verneombud/tillitsvalgte har vært viktige eller svært viktige for hjemmekontorsituasjonen.

I den samme undersøkelsen forteller verneombud og tillitsvalgte at vervene deres er krevende å ivareta når de ansatte sitter på hjemmekontor.

Hva vet vi egentlig om den mange av oss sitter på halve dagen? Her er kontorstolens historie

Diskuterer framtida

Bjørn Svalastog er sekretær i Utvalg for arbeidsmiljøaktiviteter (UFA) i Fagforbundet. Utvalgets hovedoppgave er å orientere om vernetjenestens hverdag og gi råd til forbundsstyret om HMS. Utvalget arrangerer også digitale nettverksmøter for verneombud.

STORE VARIASJONER: Bjørn Svalastog i Utvalg for arbeidsmiljøaktiviteter arrangerer nettverksmøter for verneombud. De  forteller om stor variasjon i muligheten for oppfølging av ansatte.

STORE VARIASJONER: Bjørn Svalastog i Utvalg for arbeidsmiljøaktiviteter arrangerer nettverksmøter for verneombud. De forteller om stor variasjon i muligheten for oppfølging av ansatte.

Privat

– Hvor annerledes er vernetjenestens hverdag blitt under pandemien?

– Tilbakemeldingene tyder på at det varierer veldig hvor mye vernetjenesten tas med i planlegging og organisering. Generelt kan man si at der arbeidsgiver tar HMS på alvor til vanlig, har det fungert bra også under pandemien.

Svalastog forteller at diskusjonene i stor grad nå handler om framtidas hjemmekontor.

– Å sitte hjemme byr på mange utfordringer som folk ikke tenker på, som kontroll med arbeidsmiljø. Hvordan skal arbeidsgiver ivareta AKAN-ansvaret og følge opp rusproblematikk når de ansatte ikke kommer på jobb? Mange arbeidstakere er i faresonen for rusavhengighet. Kanskje har arbeidsplassen vært et sted der du må skjerpe deg og være edru. Nå faller kontrollen bort, for arbeidsgiver kan ikke dra hjem til folk og sjekke om de er rusa eller i bakrus.

Areal er en annen problemstilling. Arbeidstilsynets forvaltningspraksis legger til grunn at hver arbeidsplass skal ha et gulvareal på minst 6 m².

– Hva når du sitter i en leilighet hvor det største rommet er seks kvadrat? spør Svalastog.

Arbeidstid er også en utfordring.

– Arbeidstid blir et veldig flytende begrep. Når skal man starte og når skal man slutte? Hva når du logger deg ut klokka 15.30, men får en arbeidsoppgave slengt på bordet kvart over fire? Sannsynligheten for at folk fortsetter å jobbe uten å skrive overtid er ganske stor, sier Svalastog.

Svalastog konkluderer med at utfordringene er mange, men at den største er manglende muligheter for kontroll.

– Den eneste muligheten ligger egentlig i oppfordringer.

– Hjemmekontor har gitt vektøkning og dårligere helse

Rutinebeskrivelse

For å hjelpe tillitsvalgte i sin region, har yrkesseksjonen i Fagforbundet Nordland laget en rutinebeskrivelse, som straks skal vedtas i regionstyret.

– Rutinebeskrivelsen blir et arbeidsverktøy som de tillitsvalgte kan ha med seg inn i forhandlinger med arbeidsgiver, sier Guro Fikseth i Fagforbundet Nordland. Hun understreker at dokumentet skal være levende og kunne endres etter behov.

FORBEREDT PÅ BISTANDSBEHOV: Fagforbundet Nordland er forberedt på at tillitsvalgte framover trenger hjelp i forhandlinger om hjemmekontor. De har derfor laget en egen rutinebeskrivelse, forteller Guro Fikseth.

FORBEREDT PÅ BISTANDSBEHOV: Fagforbundet Nordland er forberedt på at tillitsvalgte framover trenger hjelp i forhandlinger om hjemmekontor. De har derfor laget en egen rutinebeskrivelse, forteller Guro Fikseth.

Privat

– Er dette dokumentet et resultat av en spesielt krevende periode for de tillitsvalgte?

– Det er ingen tvil om at arbeid i arbeidstakers hjem har blitt et hett tema blant våre medlemmer, og de tillitsvalgte vil ha en viktig jobb for å imøtekomme behovet framover. Rutinebeskrivelsen er et resultat av at vi savner føringer, og at de tillitsvalgte trenger yrkesfaglige argumenter når de skal inngå avtaler om hjemmekontor. De må vite hva de kan spørre om eller kreve og hvordan de skal argumentere.

– Betyr det at hjemmekontoret oppfattes som et usikkert domene?

– Ja, hittil har vi hatt en forskrift fra 2002 å forholde oss til. Den er veldig vag og gjelder mest det sporadiske av-og-til-hjemmekontoret, ikke den utstrakte bruken vi har hatt og som det kan bli framover.

Fikseth forteller at yrkesseksjonen i Nordland sammen med Fagforbundet Trøndelag nylig har hatt en spørreundersøkelse blant alle yrkesaktive medlemmer for å kartlegge hovedutfordringene ved hjemmekontor.

– Rundt tusen medlemmer har svart, og foreløpig ser det ut som om utstyr, psykososialt miljø og oppfølging fra arbeidsgiver, er utfordringene som peker seg ut, sier Fikseth.

Psykolog og lederutvikler om koronakrisa: – Nå kan du vise hva slags leder du er

Mister utvikling

– Noen synes det har vært trygt og godt å sitte hjemme under pandemien, men jevnt over sliter hjemmekontortilværelsen på folk, konstaterer Leif Johnsen, konsernverneombud i Helse Vest.

SKEPTISK: Konsernhovedverneombud Leif Johnsen får rapporter fra 700 verneombud i Helse Vest. Noe er positivt, men hovedinntrykket er at mange sliter og at viktige sider ved arbeidsmiljøet går tapt i overgangen til hjemmekontor.

SKEPTISK: Konsernhovedverneombud Leif Johnsen får rapporter fra 700 verneombud i Helse Vest. Noe er positivt, men hovedinntrykket er at mange sliter og at viktige sider ved arbeidsmiljøet går tapt i overgangen til hjemmekontor.

Privat

De fleste av de 30 000 ansatte i helseforetaket har naturlig nok vært på jobb under pandemien, men IKT-avdelingens 500 medarbeiderne har sittet hjemme.

Johnsen skryter av ledere som har vært flinke til å holde kontakt med sine ansatte gjennom daglige morgenmøter og hyppige digitale kaffepauser. Han mener likevel at mye verdifullt har gått tapt det siste halvannet året:

– Mange snakker om hvor gode vi har blitt på digitale løsninger, og hvor effektive møtene er blitt. Men hvorfor er de effektive? Jo, fordi vi ikke gjør hele jobben. De gode, utviklende diskusjonene og samtalene mellom møtene går tapt.

Slik kan korona endre kontorene. Se hva forskeren, arkitekten, overlegen og klubblederen sier

Bekymringer

Som konsernhovedverneombud får Johnsen rapporter fra 700 verneombud i helseforetaket.

– Hvordan har de opplevd å skulle sørge for at folk har gode arbeidsforhold når alle sitter på hver sin tue?

– Jeg har fått litt ulike tilbakemeldinger. Mange er fornøyd med digitale treffpunkter, og løsninger hvor halve arbeidsstyrken er på jobb annenhver uke, mens lederen er der hele tida for å sikre at alle ansatte like god kontakt med sjefen. Men vi vet at en del ledere har vært bekymret for sine ansatte, sier Johnsen og peker på flere risikoer ved hjemmearbeidsplassen.

– Du kan bli så vant til å være hjemme at det blir vanskelig å komme tilbake på jobb. De som er ekstra engstelige, blir enda mer isolert. Rus er en annen faktor. Alle arbeidsplasser har ansatte med rusproblemer. Når medarbeiderne er hjemme mister man den sosiale kontrollen på en arbeidsplass.

– Hvilke muligheter har tillitsvalgte eller verneombud til å følge opp folk hjemme?

– Verken ledere eller verneombud har adgang til andres hjem, uten at det er avtalt. Under pandemien, hvor vi skulle begrense mobilitet og sosial kontakt, hadde det vært helt feil å komme på hjemmebesøk. Det har jo nesten vært besøksforbud. Da sitter vi igjen med de digitale løsningene, og den oppfølgingen varierer.

Døden på skrivebordet: Betyr korona slutten for åpne kontorlandskap?

«Tynn» forskrift

Alt som fantes av lover og regler da store deler av befolkningen ble forvist til hjemmekontor i mars i fjor, var en forskrift fra 2002. Den var etter manges mening ikke tilpasset vår nye hverdag. Nå er en ny forskrift ute på høring.

Regjeringen ber i høringsbrevet om innspill til hvorvidt hjemmearbeid bør omfattes av reglene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, og foreslår «en tydeliggjøring av at bestemmelsen om arbeidsmiljøet i forskriften også omfatter psykososiale forhold.»

En utfordring er at verken ledelse, tillitsvalgte eller verneombud har adgang til hjemmekontoret uten beboerens tillatelse.

Johnsen kaller den gamle forskriften «tynn», og er heller ikke veldig optimistisk i forhold til forskriften som er underveis.

– Jeg har ikke inntrykk av at det blir så mye nytt der, sier han og peker på to grunnleggende mangler:

– Først og fremst burde hensikten med hjemmekontor vært diskutert. Vi ser nå at en del virksomheter begynner å regne hjemmekontoret inn i driftsøkonomien. Mange synes muligheten for hjemmekontor er god å ha, men vi er på feil kurs hvis hjemmekontor blir et middel for å spare penger, mener han og minner om at mange verken har plass eller anledning til å ha arbeidsplassen sin hjemme.

– Hva med den som er ung og nettopp har kjøpt sin første ettroms? Eller hjemmene hvor to voksne skal ha hjemmekontor? Det kan ikke bli sånn at man må kjøpe større bolig for å oppfylle arbeidsplikten sin.

Trond Roger kommer ikke ut av hjemmet: Uutholdelig korona-isolasjon for mange funksjonshemmede

Lov og avtaleverk må på plass

Fagforbundet og LO har over lengre tid jobbet for å få på plass rutiner og regler for mer permanente hjemmekontorløsninger. Leder for yrkesseksjonen kontor og administrasjon, Trond Finstad, har vært ansvarlig for utarbeidingen av Fagforbundets høringssvar til Arbeids- og sosialdepartementet.

– Hittil har hjemmekontor vært en tvungen løsning. Framover vil diskusjonen handle om hvor utstrakt bruken skal være. For Fagforbundets del er vi opptatt av å få på plass lov og avtaleverk, og at ansattes medbestemmelse ivaretas, sier Trond Finstad, som har det politiske ansvaret for hjemmekontor-temaet i Fagforbundet.

NY FASE: Når pandemien ebber ut og vi går inn i en ny hjemmekontor-fase, blir medbestemmelse viktig. Da tror Trond Finstad at verneombud og tillitsvalgte vil få mer å gjøre.

NY FASE: Når pandemien ebber ut og vi går inn i en ny hjemmekontor-fase, blir medbestemmelse viktig. Da tror Trond Finstad at verneombud og tillitsvalgte vil få mer å gjøre.

Privat

– Hovedregelen må være at arbeidsgiver ikke kan pålegge hjemmekontor som en permanent løsning. Det må være noe man velger selv, og det må være et reelt og godt planlagt valg, sier Finstad, som tror at tillitsvalgtes og vernetjenestens muligheter for oppfølging, vil bli mer aktuell når pandemien ebber ut.

– Inntil denne spesielle situasjonen oppsto, var det få som var vant til å tenke hjemmekontor. Nå vet vi at dette vil forbli en del av arbeidslivet. Da er det viktig å bruke partssamarbeidet på å utvikle gode rutiner. Det betyr at de tillitsvalgte må kreve sin plass og forlange å spille en viktig rolle i planleggingen av fremtidas hjemmekontor, sier Finstad.

– Mange tillitsvalgte har opplevd det som vanskelig å bli involvert. Der kan vi jo skylde litt på pandemien og si at dette har gått fort og at man ikke har hatt tid til å belyse alt mulig, men når dette nå blir hverdagen, så må vi involveres.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy