JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Mener sykefraværet ikke skal ned for enhver pris: – Skal ikke ned om folk må ekskluderes

En av årsakene til at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land, er at mange med risiko for å bli syke er i jobb her i landet, mener Roger Bjørnstad.

En av årsakene til at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land, er at mange med risiko for å bli syke er i jobb her i landet, mener Roger Bjørnstad.

Jan-Erik Østlie

Flere i arbeid, også folk med sykdommer, betyr i seg selv et økt sykefravær, påpeker Roger Bjørnstad.

2024080609120220240806132307

yngvil@lomedia.no

Det stormer rundt sykelønna igjen og en del er bekymret fordi sykefraværet er høyt i Norge.

Men er høyt sykefravær noe som nødvendigvis bare er negativt?

Nei, skal vi tro blant andre LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad. Hvordan henger det sammen?

– Er du enig i at det er et mål å få ned sykefraværet?

– Ja, isolert sett er det et mål å få ned sykefraværet, men det er også et mål å øke inkluderingen i arbeidslivet. Å tilrettelegge for at syke kan være på jobb, kan også bidra til å få ned sykefraværet, svarer Bjørnstad.

Han understreker:

– Vi skal ikke få ned sykefraværet hvis det gjør at folk må ekskluderes fra arbeidslivet.

Her snakker han om to ulike grupper:

• Tilrettelegging for dem som er i jobb, kan senke fraværet.

• Å inkludere dem som nå ikke er i jobb, kan øke sykefraværet.

Bjørnstad sier det er et mål å øke sysselsettingen og få flere som er syke inn i arbeid.

– Det betyr i seg selv en økning i sykefraværet. Vi må gjøre begge deler, svarer han.

 

Er du tilkallingsvikar og har blitt syk? Du kan ha rett på mer penger enn du tror.

Sykelønna gjør det mulig for flere å jobbe

En av årsakene til at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land, er nemlig at mange med risiko for å bli syke er i jobb her i landet, påpeker Bjørnstad.

– Dette er en av grunnene til at den norske sykelønnsordningen er en «inkluderingsmaskin».

– Sykelønnsordningen gjør det både mulig og gunstig å delta i arbeidslivet for personer som har en sykdom eller er i en gruppe som har generelt større risiko for å bli syk, forteller han.

 

Syk i ferien? Dette kreves for at du får ny ferie med lønn.

Mange eldre og kvinner jobber

Økonomen viser til et utvalg som utredet tiltak for å øke sysselsettingen i Norge.

Norge har «både høy sysselsetting og høyt sykefravær for grupper der sykefraværet er høyt også i andre land», skrev utvalget i sin rapport fra 2021.

For eksempel gjelder dette eldre arbeidstakere:

«Sammenlignet med andre land har Norge både relativt høy sysselsettingsandel og relativt høyt sykefravær for eldre arbeidstakere, i alderen 55–64 år». Dette er en gruppe der risikoen for sykdom er generelt høy.

Andelen kvinner i arbeid er også høy sammenlignet med andre land, påpeker Sysselsettingsutvalget. Kvinner har høyere sykefravær enn menn.

Heltidsansatte har høyere sykefravær enn deltidsansatte.

Staten tar risikoen

Bjørnstad påpeker at sykelønnsordningen er gunstig også for arbeidsgiverne. Det er nemlig Nav som betaler den største delen av sykepengene.

– Risikoen hviler i stor grad på staten, sier han.

Det koster når folk faller ut

Det koster også for samfunnet hvis et lavere sykefravær fører til at folk faller ut av arbeidslivet. Det kan bety utgifter til for eksempel uføretrygd, arbeidsløshetstrygd og sosialhjelp.

– I hvilken grad lønner det seg for samfunnet?

– Det er et komplisert regnestykke. Det offentlige har utgifter knyttet til dem som står utenfor arbeidslivet, og som ikke bidrar til verdiskapningen. Samtidig vet vi at det har en stor verdi både for den enkelte og for samfunnet å stå i arbeid, svarer Bjørnstad.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy
INKLUDERING: En av årsakene til at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land, er at mange med risiko for å bli syke er i jobb her i landet, påpeker sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad.

INKLUDERING: En av årsakene til at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land, er at mange med risiko for å bli syke er i jobb her i landet, påpeker sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad.

Sissel M. Rasmussen

En av årsakene til at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land, er at mange med risiko for å bli syke er i jobb her i landet, mener Roger Bjørnstad.

En av årsakene til at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land, er at mange med risiko for å bli syke er i jobb her i landet, mener Roger Bjørnstad.

Jan-Erik Østlie

yngvil@lomedia.no

Det stormer rundt sykelønna igjen og en del er bekymret fordi sykefraværet er høyt i Norge.

Men er høyt sykefravær noe som nødvendigvis bare er negativt?

Nei, skal vi tro blant andre LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad. Hvordan henger det sammen?

– Er du enig i at det er et mål å få ned sykefraværet?

– Ja, isolert sett er det et mål å få ned sykefraværet, men det er også et mål å øke inkluderingen i arbeidslivet. Å tilrettelegge for at syke kan være på jobb, kan også bidra til å få ned sykefraværet, svarer Bjørnstad.

Han understreker:

– Vi skal ikke få ned sykefraværet hvis det gjør at folk må ekskluderes fra arbeidslivet.

Her snakker han om to ulike grupper:

• Tilrettelegging for dem som er i jobb, kan senke fraværet.

• Å inkludere dem som nå ikke er i jobb, kan øke sykefraværet.

Bjørnstad sier det er et mål å øke sysselsettingen og få flere som er syke inn i arbeid.

– Det betyr i seg selv en økning i sykefraværet. Vi må gjøre begge deler, svarer han.

 

Er du tilkallingsvikar og har blitt syk? Du kan ha rett på mer penger enn du tror.

Sykelønna gjør det mulig for flere å jobbe

En av årsakene til at sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land, er nemlig at mange med risiko for å bli syke er i jobb her i landet, påpeker Bjørnstad.

– Dette er en av grunnene til at den norske sykelønnsordningen er en «inkluderingsmaskin».

– Sykelønnsordningen gjør det både mulig og gunstig å delta i arbeidslivet for personer som har en sykdom eller er i en gruppe som har generelt større risiko for å bli syk, forteller han.

 

Syk i ferien? Dette kreves for at du får ny ferie med lønn.

Mange eldre og kvinner jobber

Økonomen viser til et utvalg som utredet tiltak for å øke sysselsettingen i Norge.

Norge har «både høy sysselsetting og høyt sykefravær for grupper der sykefraværet er høyt også i andre land», skrev utvalget i sin rapport fra 2021.

For eksempel gjelder dette eldre arbeidstakere:

«Sammenlignet med andre land har Norge både relativt høy sysselsettingsandel og relativt høyt sykefravær for eldre arbeidstakere, i alderen 55–64 år». Dette er en gruppe der risikoen for sykdom er generelt høy.

Andelen kvinner i arbeid er også høy sammenlignet med andre land, påpeker Sysselsettingsutvalget. Kvinner har høyere sykefravær enn menn.

Heltidsansatte har høyere sykefravær enn deltidsansatte.

Staten tar risikoen

Bjørnstad påpeker at sykelønnsordningen er gunstig også for arbeidsgiverne. Det er nemlig Nav som betaler den største delen av sykepengene.

– Risikoen hviler i stor grad på staten, sier han.

Det koster når folk faller ut

Det koster også for samfunnet hvis et lavere sykefravær fører til at folk faller ut av arbeidslivet. Det kan bety utgifter til for eksempel uføretrygd, arbeidsløshetstrygd og sosialhjelp.

– I hvilken grad lønner det seg for samfunnet?

– Det er et komplisert regnestykke. Det offentlige har utgifter knyttet til dem som står utenfor arbeidslivet, og som ikke bidrar til verdiskapningen. Samtidig vet vi at det har en stor verdi både for den enkelte og for samfunnet å stå i arbeid, svarer Bjørnstad.