Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Onsdag ble arbeidsgiverne, arbeidstakerne og regjeringen enige om en ny IA-avtale.

Avtalen inngås for å få ned sykefraværet i Norge og få flere i jobb.

Den store striden som har rast de siste månedene, har handlet om hvorvidt sykelønna skulle fredes for hele den neste perioden, altså fire år fram i tid.

Dette har LO-familien stått knallhardt på.

• I den nye avtalen står det ikke eksplisitt at sykelønna fredes, men det står: «Partene vil bruke 2025 og 2026 til en bred kunnskapsinnhenting. Basert på kunnskapen […] vil partene bruke 2027 og 2028 til å diskutere behov for justering og iverksetting av eventuelle nye tiltak»

• I den forrige avtalen sto det konkret: «Regjeringen vil ikke foreslå endringer i sykelønnsordningen i denne avtaleperioden, verken for arbeidsgivere eller arbeidstakere, med mindre partene er enige om det.»

– I praksis freding

Leder av Norges største fagforbund, Mette Nord i Fagforbundet, er godt fornøyd med avtalen.

Hun mener dagens formuleringer i praksis betyr fredning av sykelønna i fire år:

– Ja, dette kan ikke tolkes annerledes enn fire år fredning. I løpet av perioden skal det vurderes tiltak, med mål om å redusere sykefraværet, sier Nord.

– Vil du kalle det en blank seier for LO?

– Det er i alle fall takket være LO at vi står her i dag. Det var de som satte ned foten. Dette har dyttet på partiene på høyresiden. Men så ser vi fortsatt krefter i Høyre som jobber for kutt i sykelønna, så dette er ikke avgjort før etter landsmøtene til partiene, sier Nord.

NY AVTALE: Den nye IA-avtalen ble presentert på en pressekonferanse onsdag.

Stian Lysberg Solum / NTB

Hun viser blant annet til Trøndelag Høyre, som nå i helga gikk inn for å innføre en såkalt karensdag.

– Nettopp på grunn av slike ting var det så viktig å sikre denne avtalen for fire år fram i tid, sier Nord.

• Les også: Trur ikkje på Høgre og Frp: Fryktar at sjukeløna kan ryke.

Fire målsettinger

I den nye avtalen ligger det flere konkrete tiltak, og det nevnes fire overordnede målsettinger: Å forsterke den forebyggende innsatsen, å intensivere sykefraværsoppfølgingen, å forsterke innsatsen på den enkelte arbeidsplass – og få mer kunnskap om sykefravær og frafall.

Blant konkrete tiltak som nevnes, er å:

• Innføre flere såkalte bransjeprogram. Dette skal skje i løpet av våren. I dag omfatter ordningen 670.000 arbeidstakere blant annet i sykehus, sykehjem, barnehage, rutebuss, næringsmiddelindustrien og bygg- og anleggsbransjen.

• Etablere et samarbeid med Legeforeningen om «Bærekraft på legekontoret og sykmelding», som skal styrke fastlegens rolle i sykefraværsarbeidet.

• Igangsette lovarbeid for å presisere og vurdere å forsterke medvirknings- og aktivitetsplikten til den sykemeldte.

– Ulikt syn

NHO har altså ønsket en kortere periode med fredning av sykelønnsordninga. De skriver i en pressemelding:

– Partene har ulikt syn på sykepengespørsmålet, men vi er enige om en videre prosess for hvordan vi sammen kan jobbe for å få ned sykefraværet og innhente nødvendig kunnskap om alle sider ved fraværet, også sykepengeordningen, sa NHO-direktør Ole Erik Almlid i en pressemelding etter enigheten onsdag.  

IKKE FLERTALL: – Også vi merker oss at det ikke er politisk flertall for å se nærmere på ytelsene i dagens ordning, skriver NHO-lederen.

Leif Martin Kirknes

Han fremholder at det ikke er et mål i seg selv å kutte i sykepengeordningen, men sier partene må «tørre å snu alle steiner».

– For NHO er det viktig at ansvaret for sykepengeordningen ligger hos politikerne på Stortinget. Også vi merker oss at det ikke er politisk flertall for å se nærmere på ytelsene i dagens ordning. Men vi mener fortsatt at politikerne må være sitt ansvar bevisst, sa Almlid.