Full seier til Fagforbundet
Mistet du betalt spisepause da kommunen slo seg sammen? Nå kan du få pengene igjen
VANT I RETTEN: Forhandlingsleder i Fagforbundet erklærer full seier i saken om spisepauser
Ole Palmstrøm
Kommunene må betale tilbake ansatte etter sviende dom om spisepauser i Arbeidsretten.
bjorn.grimstad@fagbladet.no
I halvannet år har striden mellom Fagforbundet og KS om kontoransattes spisepause rast. I dag ble den avgjort i Arbeidsretten.
– Det er en full seier, sier Tone Faugli, forhandlingsleder i Fagforbundet.
Hun fulgte rettssaken gjennom fire dager da den fant sted i slutten av oktober.
Mandag ettermiddag kom dommen, som kan leses her i sin helhet. Fagforbundet og LO fikk fullt medhold på sitt syn om at ansattes arbeidstidsordninger ikke skal annuleres i det en ny kommune ser dagens lys.
Kommunenes organisasjon KS gikk dermed på et sviende nederlag, da de i lang tid har vært fast bestemt på at det motsatte er tilfelle.
{f1}
– Konsekvensen av dommen er at man ikke ensidig kan endre arbeidstida for kontoransatte ved kommunesammenslåinger. Kommunen og KS må sørge for at tariffbruddet repareres og at de medlemmene som har fått endret sin arbeidstid skal få en etterbetaling, sier Faugli til Fagbladet.
• Fagforbundet stevner KS for retten
– Føles veldig bra
Faugli var partsrepresentant for Fagforbundet i rettssaken, som betyr at hun la fram forbundets syn. Hun mente også da at Fagforbundet og LO hadde en veldig god sak og at resultatet dermed er som forventet.
– Det føles veldig bra å vinne denne rettssaken. Det er et resultat av veldig god jobbing – fra tillitsvalgte, kompetansesentrene og LOs juridiske avdeling. Ikke minst er det veldig gledelig for de berørte medlemmene at man ikke kan slette opparbeida rettigheter med et pennestrøk. Nok en gang ble dette fastslått av arbeidsretten, sier Faugli.
{f2}
• Denne kommunen slapp å gå til retten
Tre kommuner til retten
Det er LO som fører saken for Fagforbundet. Den ble ført på vegne av Ålesund, Heim og Orkland, tre storkommuner som ble skapt ved kommunesammenslåingen 1. januar 2020.
Utfallet av rettssaken får konsekvenser for mange flere enn ansatte i de tre kommunene. For det er en rekke nye kommuner som ikke er med i rettssaken, men hvor ledelsen har valgt å fjerne mange av de ansattes spisepause.
Vil gjelde for alle
I disse kommunene velger Fagforbundet og andre fagforeninger å melde fra om at de er uenig ved å undertegne en tvisteprotokoll med arbeidsgiverne, representert av KS.
Årsaken til at Fagforbundet ikke har valgt å ta disse kommunene med i rettssaken, er at dommen også vil gjelde for disse. Dommen fra Arbeidsretten kan ikke ankes og vil være førende for andre, også eventuelle framtidige kommunesammenslåinger.
• Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter?
Ulike ordninger
Foranledningen for rettssaken er at ansatte som jobber på kontor og i administrasjonen i mange tilfeller får lønn under spisepausen. Hvorvidt ansatte får betalt for spisepausen kan variere kommunene imellom, fra fullt betalt spisepause, til noen minutter, til absolutt ingenting.
Da kommuner med ulike ordninger skulle slå seg sammen, oppstod det uenighet om hvorvidt disse avtalene skulle fortsette inn i den nye kommunen eller ikke.
KS sendte et brev til fellesnemndene i alle de sammenslåingsklare kommunene og instruerte kommunene i at spisepausen skulle være utenfor betalt arbeidstid.
Dette mener Fagforbundet
• Fagforbundet mener at opprinnelige kommuners forpliktelser videreføres i ny kommune så langt det lar seg gjøre.
• Kontoradministrasjonens arbeidstid stammer fra arbeidstidsforkortelsenfra 1. januar 1987.
• Fagforbundet viser blant annet til en dom i Arbeidsretten fra 1988 hvor KS tapte på sin oppfatning om at pausetiden skal legges utenfor arbeidstiden.
Dette mener KS
• KS mener at arbeidstidsordningene som gjelder for kontoradministrasjonen i en kommune opphører når den slås sammen med andre kommuner.
• Dermed vil grunnregelen i hovedtariffavtalen om 37,5 timers arbeidsuke gjelde. Denne arbeidstiden inkluderer ikke spisepause.
• KS viser blant annet til inndelingsloven paragraf 3 (2001) hvor det står at sammenslåing innebærer etablering av en ny enhet.