Nå går Fagforbundet til rettssak for å få betalt spisepause i de nye kommunene

Hans Christian Monsen, advokat i Fagforbundet, hevder at KS handlet tariffstridig da de instruerte kommunene i å fjerne kontoransattes betalte spisepause.

Hans Christian Monsen, advokat i Fagforbundet, hevder at KS handlet tariffstridig da de instruerte kommunene i å fjerne kontoransattes betalte spisepause.

Bjørn A. Grimstad

Fagforbundet saksøker KS etter et omstridt brev. De to partene er dypt uenige om hvorvidt kontoransatte i nye kommuner skal ha betalt spisepause eller ikke.

2019121112280020191211134812

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Fagbladet skrev tidligere i høst om at KS sendte et brev til de 40 fellesnemndene for de kommende nye kommunene i Norge.

KS er kommunenes interesseorganisasjon og representerer arbeidsgiversiden.

I brevet instruerer KS nemndene i at kontoransatte ikke skal ha betalt spisepause, selv om de har dette før kommunesammenslåingen. Dette er Fagforbundet sterkt uenig i.

– Vi mener KS har opptrådt tariffstridig ved å instruere fellesnemndene om å forlenge arbeidstiden. Med dette brevet lager de en tvangstrøye for partene i alle kommunesammenslåingene, sier Hans Christian Monsen, advokat i Fagforbundet.

KS tilbakeviser påstanden. Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, skriver på epost til Fagbladet:

– Dette er etter vår tolkning ingen tvangstrøye, men en normalisering av arbeidstiden mellom kontoradministrasjonen og andre dagarbeidstakere i kommunene.

Hva skjer med lønna di når kommunene slår seg sammen?

{u1}

Krever at KS snur

Fagforbundet har vært i flere møter med KS, uten at det har ført til noen enighet. Dermed har Fagforbundet valgt å saksøke KS.

– Vi er uenige med KS og stevner de for Arbeidsretten, bekrefter Monsen til Fagbladet.

Stevningen ble sendt til Arbeidsretten tidlig denne uka. KS har derfor ikke blitt kjent med søksmålet og kan dermed ikke kommentere innholdet, skriver Gangsø på epost til Fagbladet.

Fagforbundet ønsker en dom på at KS trekker tilbake sitt krav om at det blir innført 37,5 timers arbeidstid uten betalt spisepause for alle kontoransatte i de nye kommunene.

Dette gjør de med hjelp fra LO, som er den direkte motparten til KS i tariffsaker. Fagforbundet og LO fører saken på vegne av Fagforbundet i tre kommende stor-kommuner i Midt-Norge.

Dette er nye Ålesund kommune, nye Heim kommune og nye Orkland kommune.

Seier for kontoransatte i nye Skedsmo kommune

Mener lunsj er fritid

I dag utgjør dette til sammen 11 kommuner. En tvisteprotokoll mellom KS og Fagforbundet fra oktober i år, viser at det varierer hvorvidt kontoransatte i de ulike kommunene har betalt spisepause eller ikke. Enkelte har kun deler av spisepausen betalt.

I alle tre av de nye storkommunene har det blitt avgjort at ingen av de kontoransatte skal ha betalt spisepause. Dette er i tråd med intensjonen i brevet fra KS fra i vår.

KS ønsker at alle kontoransatte skal ha en arbeidsuke på 37,5 timer, noe som gir arbeidsdager på 7,5 timer. Det inkluderer ikke spisepause.

Fagforbundet mener at arbeidstidsordningene i de opprinnelige kommunene skal videreføres så langt det lar seg gjøre. Hvordan det skal ordnes i praksis, når flere kommuner med ulike arbeidstidsordninger slår seg sammen, er ikke klargjort i kravet.

– En veldig uvanlig sak

Det at uenigheten dreier seg rundt tariffspørsmål, gjør at denne saken blir tatt til Arbeidsretten og ikke andre domstoler. Ifølge Hans Christian Monsen er det veldig uvanlig at KS blir stevnet i Arbeidsretten.

– Vanligvis er det kommuner som blir stevnet på vegne av en arbeidstaker og da handler det om uenighet om forståelsen av tariffavtalen. At en hovedorganisasjon som KS blir stevnet med påstand om tariffbrudd, er veldig uvanlig, sier Fagforbundets advokat.

En domsavsigelse vil antageligvis komme utpå våren. Den vil ikke kunne ankes og dommen vil være førende for også andre kommuner som ikke var en del av rettssaken.

Innen dommen er satt, vil mange kommuner allerede ha endret arbeidstiden for kontoransatte. Dermed krever Fagforbundet at kommunene går tilbake til den gamle ordningen og etterbetaler de ansatte.

Monsen mener det er oppsiktsvekkende at organisasjonen prøver å få en omkamp på en bestemmelse som lenge har vært allment kjent.

– Sist KS prøvde å endre arbeidstiden til kontoransatte, var ved arbeidstidsforkortelsen i 1987. Den gang tapte KS, sier han.

Begynner å få dårlig tid før storkommunen skal være på plass

Helsefagarbeider Ellen tjener 13.000 kroner mindre enn kollegene i nabokommunen

KS svarer: – Vi kan ikke ha flere ulike arbeidstidsordninger

– Arbeidstakere med betalt spisepause har tre uker kortere arbeidsår enn andre dagarbeidstakere i kommunen, hevder KS-topp.

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

KS sendte i vår et brev til alle de 40 fellesnemndene som er ansvarlige for kommunesammenslåingene. KS hevder at de i brevet kun gir uttrykk for sin foreståelse av hovedtariffavtalen (HTA) og at dette ikke er noen tvangstrøye, slik som Fagforbundetes advokat, Hans Christian Monsen, beskriver det.

– Ved kommunesammenslåinger skal flere ulike arbeidstidsordninger forenes i en ny kommune. Da mener KS at den arbeidstidsordningen som gjelder for alle andre dagarbeidstakere også skal gjelde for den nye samlede kontoradministrasjonen, skriver Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, skriver på epost til Fagbladet.

Gangsø mener at kommunene ikke kan ha ulike arbeidstidsordninger for de kontoransatte, avhengig av hvilken kommune de kom fra. Han mener at spisepausen skal være den ansattes fritid og peker på at dette gjelder for de fleste andre som jobber på dagtid i kommunene.

– Det er kun der det ikke er tilfredsstillende spiserom eller der det absolutt er nødvendig at den ansatte står til disposisjon i pausen, at pausetiden ikke er fritid, skriver han videre.

Han summerer opp at for de som har betalt spisepause, vil dette gi en netto ukentlig arbeidstid på 35 timer, mot 37,5 timer for de som ikke har betalt spisepause.

– Det betyr at en arbeidstaker med betalt spisepause får et årsverk som er mer enn tre uker kortere enn andre dagarbeidstakere i kommunen, avslutter Gangsø.

KS: – Vi kan ikke ha flere ulike arbeidstidsordninger

– Arbeidstakere med betalt spisepause har tre uker kortere arbeidsår enn andre dagarbeidstakere i kommunen, hevder KS-topp.

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

KS sendte i vår et brev til alle de 40 fellesnemndene som er ansvarlige for kommunesammenslåingene. KS hevder at de i brevet kun gir uttrykk for sin foreståelse av hovedtariffavtalen (HTA) og at dette ikke er noen tvangstrøye, slik som Fagforbundetes advokat, Hans Christian Monsen, beskriver det.

– Ved kommunesammenslåinger skal flere ulike arbeidstidsordninger forenes i en ny kommune. Da mener KS at den arbeidstidsordningen som gjelder for alle andre dagarbeidstakere også skal gjelde for den nye samlede kontoradministrasjonen, skriver Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, skriver på epost til Fagbladet.

Gangsø mener at kommunene ikke kan ha ulike arbeidstidsordninger for de kontoransatte, avhengig av hvilken kommune de kom fra. Han mener at spisepausen skal være den ansattes fritid og peker på at dette gjelder for de fleste andre som jobber på dagtid i kommunene.

– Det er kun der det ikke er tilfredsstillende spiserom eller der det absolutt er nødvendig at den ansatte står til disposisjon i pausen, at pausetiden ikke er fritid, skriver han videre.

Han summerer opp at for de som har betalt spisepause, vil dette gi en netto ukentlig arbeidstid på 35 timer, mot 37,5 timer for de som ikke har betalt spisepause.

– Det betyr at en arbeidstaker med betalt spisepause får et årsverk som er mer enn tre uker kortere enn andre dagarbeidstakere i kommunen, avslutter Gangsø.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy