Kontoransatt? Du kan miste den betalte spisepausen når kommunene slås sammen

Mange som jobber på kontor i kommunene har i dag betalt lunsj. Den rettigheten mener KS at de skal miste når de blir ansatt i ny kommune.

Mange som jobber på kontor i kommunene har i dag betalt lunsj. Den rettigheten mener KS at de skal miste når de blir ansatt i ny kommune.

Bjørn A. Grimstad

KS sendte i vår et brev hvor de instruerer politikere i nye kommuner om at kontoransatte ikke skal ha betalt spisepause. Det reagerer Fagforbundet på.

2019092510285520190925115320

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS og Fagforbundet er uenige om kontoransatte fortsatt skal ha betalt spisepause. Uenigheten dreier seg om ordningen skal videreføres når kommunene slår seg sammen fra nyttår. Kommune- og fylkessammenslåingene vil berøre nesten 150.000 ansatte – mange av dem kontoransatte.

Totalt uenige

Hege Mygland, direktør for forhandlingsavdelingen i KS, mener tidligere avtaler skal sies opp og at hovedtariffavtalen skal være den gjeldende.

– Pausetiden skal legges utenfor arbeidstiden, så lenge det foreligger tilfredsstillende pauserom, og det ikke er nødvendig for tjenesten å være tilgjengelig for arbeidsgiver under spisepausen, sier Mygland til Fagbladet.

Fagforbundet er totalt uenig i dette. De mener at de kontoransatte fortsatt skal ha betalt spisepause, hvis de hadde det fra før. De mener KS sin tolkning av regelverket rett og slett er feil.

– Vi er uenig i denne forståelsen og mener arbeidstidsordningen skal videreføres, forutsatt at man ikke blir enig om noe annet, sier Pål Skarsbak, leder for avdelingen for lov og avtaleverk i Fagforbundet.

Seks ting du bør vite før sammenslåingen

Bare fellesnemndene fikk brevet

Den 3. april i år sendte KS ut et brev hvor de argumenterer for at kontoransatte ikke skal ha betalt spisepause. Brevet var adressert direkte til fellesnemndene for de nye kommunene. Dermed fikk ikke Fagforbundet, som er en av partene i forhandlingene, vite om brevet.

Les brevene i sin helhet under denne saken.

Fellesnemndene er utvalg satt sammen av ledelsen i de kommende sammenslåtte kommunene. Disse tar viktige avgjørelser om kommunesammenslåingen, blant annet å lage et felles reglement for de ansatte.

Erna advarer småkommuner om å stå alene

Svarte tre måneder senere

Ledelsen i Fagforbundet ble etter en stund gjort klar over at KS har sendt ut dette brevet, etter at et av kompetansesentrene meldte fra. Det har ført til at sterke reaksjoner hos Fagforbundet. Nå prøver de å sette i gang et arbeid som skal motbevise KS sitt brev.

Den 7. august, over tre måneder etter at KS sendte ut sitt brev, kontret Fagforbundet med å sende et brev til alle kompetansesentre og forbundsregioner som blir berørt av kommune- og regionreformen.

Fagforbundet ber om at budskapet blir spredt ut til alle fagforeninger, koordineringsledd og tillitsvalgte som er i en sammenslåingsprosess.

Dette er konflikten

I kortversjon mener KS dette:

• KS mener at arbeidstidsordningene som gjelder for kontoradministrasjonen i tidligere kommuner opphører når de slås sammen med andre kommuner.

• Dermed vil «grunnregelen» i hovedtariffavtalen om 37,5 timers arbeidsuke uten betalt spisepause gjelde, mener KS.

• KS viser til inndelingsloven fra 2001, som regulerer kommunesammenslåinger. I paragraf 3 står det at sammenslåing innebærer etablering av en ny enhet. Dette tolker de dit hen at eksisterende avtaler om arbeidstid opphører.

Dette mener Fagforbundet er en helt feil tolkning av regelverket. I kortversjon mener Fagforbundet dette:

• Fagforbundet mener at opprinnelige kommuners forpliktelser videreføres i ny kommune så langt det lar seg gjøre.

• Fagforbundet mener at KS sin tolkning av paragraf 3 i inndelingsloven er helt feil og i ytterste konsekvens vil tilsi at alle avtaler skal sies opp, inkludert tariffavtalene. Det er ikke intensjonen eller ønsket av noen, skriver de i brevet.

• Fagforbundet viser også til en dom i Arbeidsretten fra 1988 hvor KS tapte på sin oppfatning om at pausetiden skal legges utenfor arbeidstiden.

Øyvind oppdaget feil i kontrakten og fikk etterbetalt 18.000 kroner

Hans Christian Monsen, advokat i Fagforbundet.

Hans Christian Monsen, advokat i Fagforbundet.

Karin E. Svendsen

– Intetsigende

Det er forbundsadvokat Hans Christian Monsen som har svart på vegne av Fagforbundet. I brevet skriver han at:

«Jeg er nok ikke enig med KS i deres konklusjon at kommunesammenslåing innebærer en ny enhet uten eksisterende regulering av ordinær arbeidstid. Standpunktet bygges på den nokså intetsigende definisjonen i inndelingslovens § 3.»

Inndelingslovens paragraf 3 sier at: «Samanslåing inneber at to eller fleire kommunar eller fylke blir slutta saman til éi ny eining.»

Vil ikke bli tariffløse

Å tolke denne lovbestemmelsen dit hen at avtaler om arbeidstid skal sies opp, mener Fagforbundets advokat er å dra det langt.

«Trekker vi KS-tankegangen ut i ytterste konsekvens betyr det at nye sammenslåtte kommuner blir fri fra alle sine kontraktsforpliktelser, og dermed blir for eksempel tariffløse. Den løsningen tror jeg ingen har tenkt seg eller for den saks skyld ønsker» skriver han i brevet.

Ifølge KS jobber det 149.901 ansatte i de kommunene og fylkeskommunene som nå blir slått sammen fra nyttår. Dette er litt under en tredjedel av alle kommuneansatte. Hvor mange kommuner som har betalt spisepause for ansatte i kontor og administrasjon har Fagbladet ikke fått klarhet i.

Dette er de 25 yrkene med dårligst lønn

Dette er KS sitt brev

Brevet ble sendt til 40 fellesnemnder 3. april 2019.

Kontoradministrasjonens arbeidstid ved kommunesammenslåinger

Hovedtariffavtalen har i kapittel 1 punkt 4.2.1 en egen bestemmelse om arbeidstid for kontoradministrasjonens. Bestemmelsen har følgende formulering:

«Kontoradministrasjonens ordinære arbeidstid skal være den som nå gjelder i den enkelte kommune, dog ikke ut over hva som følger av pkt. 4.2.»

Denne bestemmelsen må sees i sammenheng med at hovedregelen om arbeidstid i kommunesektoren er 37,5 timer pr uke jf. pkt. 4.2.

Det følger av inndelingsloven § 3 at et vedtak om sammenslåing innebærer at det etableres en ny enhet. Konsekvensen av at det etableres en ny enhet i forhold til arbeidstiden for kontoradministrasjonen vil være at det ikke foreligger en någjeldende ordinær arbeidstid for kontoradministrasjonen i den nye sammenslåtte kommunen.

De ulike arbeidstidsordninger som måtte gjelde for kontoradministrasjonen i de sammenslåtte kommuner/fylkeskommuner vil dermed ikke ha føringer på hvilken arbeidstid som skal gjelde for den nye sammenslåtte kommunen.

Arbeidstiden for kontoradministrasjonen i den nye sammenslåtte kommunen/fylkeskommunen vil dermed følge hovedregelen om at arbeidstiden er 37,5 timer. Pausetiden skal legges utenfor arbeidstiden så lenge det foreligger tilfredsstillende pauserom og det ikke er nødvendig for tjenesten å være tilgjengelig for arbeidsgiver under spisepausen.

KS vil presisere at det ikke er anledning til å fastsette en annen arbeidstidsordning for kontoradministrasjonen i en sammenslått kommune eller fylkeskommune.

Hege Mygland, avdelingsdirektør

Hege Øhrn, fagleder

Dette er Fagforbundet sitt svar

Dette ble sendt som e-post til de berørte kompetansesentrene og forbundsregionene i Fagforbundet, 7. august 2019.

Til leder, kompetansesenter og forbundsregioner:

KS har sendt ut en tolkning av kontoransattes arbeidstid etter sammenslåinger.

Forbundsadvokatenes svar på spørsmålet fra kompetansesenteret i Agder om KS sin fortolking av kontoransattes arbeidstid etter kommunesammenslåinger, er relevant for alle som er i prosess.

KS’ brev til fellesnemndene er vedlagt.

• Kortversjonen i KS’ tolkning er at de mener hovedregelen om 37,5 timers arbeidstid skal gjelde, siden det følger av inndelingslovens §3 at et vedtak om sammenslåing innebærer etablering av en ny enhet og at gjeldende (andre ordninger) bortfaller.

Denne forståelsen bestrides. Her er vurderingen fra forbundsadvokatene v/Hans Christian Monsen:

«KS’ brev av 3.4.2019 ser ut til å være et generelt tolkingsstandpunkt de har sendt alle eksisterende fellesnemnder (40). Det tilsier vel at vi bør ta opp spørsmålet og reagere overfor KS. Jeg setter derfor Tone og Pål i kopi.

Jeg er nok ikke enig med KS i deres konklusjon at kommunesammenslåing innebærer en ny enhet uten eksisterende regulering av ordinær arbeidstid. Standpunktet bygges på den nokså intetsigende definisjonen i inndelingslovas § 3:

Samanslåing inneber at to eller fleire kommunar eller fylke blir slutta saman til éi ny eining.

Etter mitt syn må det være slik at de opprinnelige kommuners forpliktelser videreføres i ny kommune så langt det lar seg gjøre. Den løsningen er også i samsvar med hva som gjelder ved fusjon av alle andre typer rettssubjekter. Trekker vi KS-tankegangen ut i ytterste konsekvens betyr det at nye sammenslåtte kommuner blir fri fra alle sine kontraktsforpliktelser, og dermed blir for eksempel tariffløse. Den løsningen tror jeg ingen har tenkt seg eller for den saks skyld ønsker.

Når det gjelder HTA pkt. 4.2 om kontoransattes arbeidstid spesielt så er det en sikringsbestemmelse innført ved arbeidstidsforkortelsen i 1987, for å sikre mot at noen i praksis skulle få lengre arbeidstid som følge av den generelle arbeidstidsforkortelsen. Altså et vern av lokale ordninger med kortere arbeidstid, typisk at spisepausen er inkludert i arbeidstida. Arbeidsretten har lagt til grunn i ARD-1988-72 og ARD-1990-47 at bestemmelsen bygger på en forståelse av arbeidstidsbegrepet som innebærer at pausetid bare kan omgjøres til aktiv arbeidstid i tilfeller hvor pausetiden er begrunnet i mangel på tilfredsstillende pauserom (aml. § 10-9).

KS konkluderer i brevet som følger:

Arbeidstiden for kontoradministrasjonen i den nye sammenslåtte kommunen/fylkeskommunen vil dermed følge hovedregelen om at arbeidstiden er 37,5 timer. Pausetiden skal legges utenfor arbeidstiden så lenge det foreligger tilfredsstillende pauserom og det ikke er nødvendig for tjenesten å være tilgjengelig for arbeidsgiver under spisepausen.

Dette er samme oppfatning KS hadde i dommen fra 1988, og som de da tapte på.»

Det er viktig at våre tillitsvalgte får tilgang til denne informasjonen, siden KS sin fortolkning er sendt til fellesnemndene og ikke til partene lokalt.

Bjørn Pettersen

Omstillingsenheten, Fagforbundet

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy