Murring i rekkene i uravstemningen om Posten-oppgjøret
UVANLIG JEVNT: Leder Gerd Øiahals (t.h.) i Fagforbundet Post og finans slår fast at uravstemningen ble uvanlig jevn og spennende. – Et uttrykk for at mange medlemmer hadde større forventninger til årets oppgjør enn det som var mulig å oppnå innenfor frontfagsrammen, sier Øiahals. Her sammen med Jacqueline Hopkinson (f.v.), Hans Fredrik Danielsen og Marius Antonsen Weisæth under forhandlingene i Posten Norge.
Alf Ragnar Olsen
Uravstemningen i Posten Norge ble uvanlig spennende. I Bring Warehousing stemte flertallet nei, men totalt sett endte det med 58 prosent ja til forhandlingsresultatet.
alf@lomedia.no
Forhandlingsresultatet i Postens tariffområde ble nylig sendt ut til uravstemning. I forkant var det en viss bekymring over murring i rekkene, og at det kunne bli nei-flertall - etter at det koronapregede oppgjøret ga et mindre tillegg enn mange forventet.
• Posten sa opp for mange – nå krever tillitsvalgte at flere blir ansatt
Uvanlig jevnt
Ved midnatt 13. oktober ble uravstemningen avsluttet. Av flere grunner var leder Gerd Øiahals i Fagforbundet Post og finans spent på medlemmenes respons.
– Det ble uvanlig jevnt, og endte med at 58 av medlemmene stemte ja til forhandlingsresultatet, mens 39,5 prosent svarte nei. Vanligvis har ja-prosenten ligget på 80-85 prosent, men årets resultat er et uttrykk for at forventningene lå høyere enn det som var mulig å oppnå innenfor rammen. I én bedrift ble det nei-flertall. Det var i Warehousing, der nei-siden fikk flertall med drøyt to prosentpoengs margin, og dermed ville forkaste forhandlingsresultatet, sier Øiahals.
• Minst 4400 kroner til alle postansatte – moderate kutt i seniordagene
Valgdeltakelse
For første gang ble uravstemningen gjennomført helt digitalt, og Øiahals var på forhånd spent på hvilke utslag det ville gi.
– Erfaringene ble litt todelt. Ettersom medlemmene kunne stemme digitalt, og kunne gjøre dette på sine smarttelefoner, burde det være enkelt å delta. Derfor hadde vi forventet god deltakelse. Valgdeltakelsen på 66 prosent er jeg isolert sett fornøyd med, selv om den selvsagt gjerne skulle vært mye høyere. Til sammenlikning var deltakelsen i 2016 på under 50 prosent, sier Øiahals.
Digitale hindringer
I forkant gikk Fagforbundet Post og finans ut med informasjon til medlemmene om at avstemningen ble digital, og at hvert medlem måtte sjekke at de stod registrert med korrekt informasjon.
– Dette var kjempeviktig, for om noen stod registrert med feil telefonnummer, ville de ikke fått stemt. I ettertid viser det seg at en del medlemmer ikke oppdaterte sin informasjon før uravstemningen startet 6. oktober. Disse endringene har systemet ikke fanget opp. Resultatet ble at noen medlemmer ikke fikk deltatt. Dette rammet også andre forbund, opplyser Øiahals.
– Tariffarbeidet er noe av det viktigste vi holder på med, så vi beklager dette veldig sterkt, og vi forstår at medlemmer er frustrert over dette. Sånn skal det selvsagt ikke være. Vi skal gjøre en evaluering av gjennomføringen for å se på alle sider av prosessen og sørge for at det ikke gjentar seg, sier Øiahals.