Nå faller fagskolestudenter fra på grunn av økonomien: – Regjeringen må handle, krever Organisasjonen for Norske Fagskolestudenter.

BEKYMRET: Wictor Østvand Jensen er bekymret for at flere studenter skal velge å slutte på studiene som følge av koronapandemien. En krevende økonomisk situasjon, mye digital undervisning og få muligheter til å samles til sosialt samvær er noe av det studentene sliter med.

BEKYMRET: Wictor Østvand Jensen er bekymret for at flere studenter skal velge å slutte på studiene som følge av koronapandemien. En krevende økonomisk situasjon, mye digital undervisning og få muligheter til å samles til sosialt samvær er noe av det studentene sliter med.

Thomas Johnstone

Koronapandemien har om mulig truffet gruppen av fagskolestudenter hardere enn studenter ved universitet og høgskoler.

2020122208124320201222081222

kai.hovden@lomedia.no

Den gjennomsnittlige fagskolestudenten er eldre enn studenter ved høgskoler og universitet. Dermed har de også oftere flere forpliktelser, mens studentøkonomien så å si er den samme. Det merkes godt nå som koronapandemien er inne i sin andre fase, og mange av de typiske arbeidsplassene for studenter er stengt ned.

– Økonomien er det tøffeste, slår Wictor Østvand Jensen fast.

Han er leder for Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF), og forventer nå at det politiske miljøet svarer studentene med handling.

– Det er greit at statsråden vet at studentene sliter, men det hjelper oss ikke. Det er tid for handling, sier Jensen.

Regjeringen og Frp skrinla stortingsvedtaket om å løfte fagskolene

Håpløs økonomisk situasjon

Da koronaen traff i mars, ble det raskt tøffe tider for studentene. Permitteringene satt løst, og samtidig har studentene for høy studieprogresjon til å ha rett til dagpenger.

– Fagskolestudentene er en todelt gruppe studenter. Det er dem som primært er arbeidstakere som tar studiet på deltid, og de som studerer på heltid og jobber ved siden av. Ettersom mange av fagskolestudentene er noe eldre enn studenter ved høgskoler og universitet, har de også ofte større forpliktelser, som familie og boliglån. Lån og stipend via Lånekassen er dermed på langt nær nok til å få endene til å møtes, slår Jensen fast.

Vårens løsning var å tilby studentene mulighet til å ta opp mer lån, noe ONF-lederen har liten sans for.

– Man må gi studentene som er permittert fra jobben sin rett til dagpenger på lik linje med andre arbeidstakere, sier Jensen.

Et ekstra lån for bøter ikke på inntektstapet for studenter som er permittert, og den vedvarende pandemien har ført til at arbeidsmarkedet er presset.

– Det er mange høyt kvalifiserte blant de arbeidsledige, som gjør utsiktene dårlig for studenter på jakt etter deltidsjobb, slår Jensen fast.

Hjelper eller trener? – Helsefagarbeiderne blir ikke utdanna for framtida

Vurderte å slutte

ONFs studiebarometer fra i vår viser at en fjerdedel av studentene vurderte å slutte på studiene som følge av den første korona-bølgen.

– Vi så også eksempler på at studenter faktisk sluttet, og vi har dessverre fått enda flere eksempler på dette i ettertid. Årsakene kan nok være mange, men det er ikke til å stikke under stol at overgangen fra fysisk til digital undervisning også har påvirket

fagskolestudentene kraftig – i tillegg til den vanskelige økonomiske situasjonen, sier Jensen.

I stor grad er undervisningen til campusbaserte studenter lagt opp som klasseromsundervisning, gjerne hver dag igjennom uken. Jensen tror det har blitt tøft for mange når tilsvarende timetall har blitt gjort om til digital undervisning.

– Jeg har også fått tilbakemelding om at mye av undervisningen har blitt mer skriftlig. Det går helt fint for mange, men vi må ta høyde for at fagskolen rekrutterer fra yrkesfag, og at det er høyere forekomst av lese- og skrivevansker her enn ved andre studieretninger, sier han.

Mange har derfor sett fagskolen som en god mulighet, med mer muntlig formidling og klasseromsundervisning.

Ny bachelorgrad kan gjøre det enklere for deg med fagbrev å ta høyere utdanning

Nasjonalt studentombud

ONF-lederen mener mer og tettere kontakt mellom studentorganet, de tillitsvalgte og ledelsen ved fagskolene er en god vei å gå. Han etterlyser også et nasjonalt studentombud for fagskolestudentene som kan bistå studentene med ulike utfordringer i sin studiehverdag.

– Fra 1. august 2019 ble det krav om at alle fagskolestudenter skal ha tilgang til et studentombud. Studentombudets viktighet har kommet enda mer til syne i løpet av koronatiden. Den endrede studiesituasjonen har ført til at det har dukket opp mange saker blant studentene. Flere lurer for eksempel på muligheten til å klage på resultater de har fått på prøver og eksamener som er holdt under helt andre forhold enn hva de var forespeilet, og så er det gruppen som rett og slett vurderer å slutte – de må ivaretas, understreker Jensen.

ONF-lederen mener et nasjonalt studentombud i større grad vil kunne ta hensyn til de desentraliserte og små fagskolene, som ikke besitter de nødvendige ressursene og fagmiljøet til å opprettholde en slik funksjon. For Jensen er det avgjørende at alle fagskolestudenter mottar samme kvalitet på rådgivningen, uansett hvor i landet de studerer.

– Et av våre hovedmål for Statsbudsjettet 2021 er å få på plass et nasjonalt studentombud. Her er det første målet å få finansiert ett årsverk, så det er snakk om beskjedne kostnader. Det er skuffende at dette ikke kom med i budsjettforliket mellom FrP og regjeringen, understreker Jensen.

Bekymret for studentene

Da det nylig ble avholdt fagskolekonferanse, uttrykte Jensen bekymring for studentene.

– ONF er svært bekymret for både studieprogresjonen og den mentale helsen til studentene som følge av pandemien. Skolene bør være behjelpelige med å skape sosiale tiltak og arrangementer for studentene. Det kan skje enten digitalt eller fysisk, dersom man kan tilrettelegge for et godt smittevern. Her er det viktig å tenke på hele studentmassen; dette gjelder selvsagt heltids- og deltidsstudenter, sier Jensen.

Han forteller at ONF har hatt god og tett dialog med Kunnskapsdepartementet gjennom hele pandemien, og at fagskolestudentene nå ses som en del av den totale studentmassen i Norge.

Dette sier statsråden

I forrige uke ble det lansert en rapport som har tatt for seg og vurdert tiltak knyttet til studentenes psykososiale liv, gjennomføring av eksamen og opprettholdelse av studieprogresjon.

– Det er en hurtigarbeidende ekspertgruppe som har levert sin rapport til regjeringen. Her har også studentene vært med. Ekspertgruppen har kommet med forslag til hva som kan gjøres for studentene. Forslagene fra gruppen bra, men så gjenstår det å se hva som faktisk blir gjort, og at tiltakene treffer fagskolestudentene, sier han.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) kommenterer ekspertgruppens rapport i en pressemelding på regjeringens hjemmeside.

Ifølge Asheim har gruppen blant annet foreslått en nasjonal portal for erfaringsutveksling, mer studentaktiv undervisning og alternative treningstilbud til studentene.

– Jeg er bekymret for at nødvendige smitteverntiltak over lang tid gjør at mange studenter føler seg ensomme og sliter med motivasjonen. Derfor satte regjeringen ned en ekspertgruppe for å komme med noen anbefalinger om hva vi kan gjøre, sier Asheim.

Han lover å følge opp rapporten raskt og med konkrete tiltak.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H)

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H)

Martin Guttormsen Slørdal

Asheim peker også på at regjeringen har foreslått å øke bevilgningene til studentsamskipnadene med 20 millioner kroner i statsbudsjettet for 2021, og at det i tillegg er satt av ytterligere 10 millioner til tiltak for studentenes psykiske helse neste år.

Trenger et tilpasset tilbud

Jensen sier det er bra det bevilges midler til tiltak for studentenes psykiske helse og mer midler til samskipnadene.

– Det er veldig viktig at disse midlene kanaliseres slik at fagskolestudentene også får benyttet seg av tiltakene som blir satt i verk, og ikke minst av tilbudene studentsamskipnadene har.

Et av tiltakene i rapporten er å anbefale fagskolene å vurdere å melde seg inn i studentsamskipnadene. Det er kun 23 av 65 fagskoler som er medlemmer av en studentsamskipnad. Ifølge Jensen er det lite hensiktsmessig for mange fagskoler å melde seg inn i samskipnadene, fordi tilbudene de gir ofte er lokalisert langt fra fagskolene og dermed er lite tilgjengelig for fagskolestudentene.

– Det er selvsagt også et kostnadsspørsmål å være medlem i en studentsamskipnad. Fagskolestudentene ønsker selvsagt ikke å betale full pris for et medlemskap de ikke får benyttet fullt ut. Derfor oppfordrer jeg studentsamskipnadene til å opprette flere tilbud som er tilgjengelig for fagskolestudentene, og vurdere en differensiering av medlemsavgiften basert på hvilke tilbud fagskolestudentene har tilgang til, sier Jensen.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy