Ny undersøkelse avslører utstrakt vold

Nær en av tre ansatte i barnevernet har vært utsatt for vold mer enn to ganger de siste to åra

Nesten halvparten har blitt truet minst to ganger

colourbox.com (illustrasjon)

Vold og trusler rammer mange ansatte i barnevernet. Høyt arbeidspress og dårlig tid øker risikoen for konflikt, mener tillitsvalgte i Fagforbundet.

2020012410222920200124104401

Hvis du fra før tilhører en marginalisert gruppe er det lett å bli krenket når barnevern griper inn i privatlivet ditt.

Kjell Arne Lie

kathrine.geard@fagbladet.no

Nær 30 prosent av ansatte i barnevernet har vært utsatt for vold mer enn to ganger de siste to åra og drøyt 46 prosent har fått minst to trusler.

Det viser en undersøkelse Fagforbundet gjennomførte høsten 2019 blant medlemmer som jobber i barnevernet i staten, kommunene eller i privat sektor.

Klarte ikke å finne ny sjef. Nå legger staten ned barneverninstitusjonen i stedet

Samtidig svarer nær halvparten at arbeidsmengden i samme periode har økt eller økt betraktelig.

Kjell Arne Lie – leder av faggruppa barnevern i Fagforbundet.

Kjell Arne Lie – leder av faggruppa barnevern i Fagforbundet.

Werner Juvik

– Svarene understreker det inntrykket vi lenge har hatt av utfordringene vi har i barnevernet, sier Kjell Arne Lie, som leder faggruppa barnevern i Fagforbundet, og til daglig jobber i barnevernstjenesten i Horten kommune.

Barneombudet er bekymret for unge på institusjon: – De flytter og flytter, noen får det verre under offentlig omsorg

Kjent det på kroppen

Fra egen hverdag kjenner barnevernspedagogen til mange kolleger som har vært utsatt for ymse trusler, inkludert tilfeller som er anmeldt til politiet. Facebook-grupper der ansatte foreldre går ut med navn og grove truende karakteristikker av ansatte i barnevernet er heller ikke uvanlig. Selv har han også vært utsatt for til dels alvorlig vold.

– En gang holdt jeg på å bli stukket med kniv. En annen gang var jeg i kraftig håndgemeng med noen ungdommer og måtte bruke tvang for å hindre at en farlig situasjon oppsto.

Kronikk: Regjeringen prioriterer skattekutt framfor velferd

Trengte bedre oversikt

Bakgrunnen for undersøkelsen var at Fagforbundet ville kartlegge vold og trusler mot ansatte i barnevernet.

– Man visste at det forekom, men manglet oversikt og konkrete tall for de ulike delene av barnevernet, sier nestleder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial, Kurt Rønning.

Kurt Rønning

Kurt Rønning

Kathrine Geard

I det statlige barnevernet har 42 prosent mottatt flere enn tre trusler i løpet av de siste to åra og 40 prosent har vært utsatt for vold minst to ganger.

Blant ansatte i privat sektor er det enda verre. Her har 40 prosent har vært utsatt for vold flere enn tre ganger og 46 prosent flere enn to ganger.

– Det er bekymringsfullt, mener Rønning.

Tøft og komplekst

Han synes ikke det er overraskende at vold og trusler er dagligdags på statlige forsterkede barnevernsinstitusjoner som tar seg av ungdommer med tunge og komplekse behov.

– Men det gjør selvsagt noe med arbeidssituasjonen og mulighetene til å gjøre en god nok jobb når hele 42 prosent har mottatt trusler, påpeker Rønning.

Det kommunale barnevernet driver i stor grad med råd, veiledning og hjelpetiltak overfor familier. Omsorgsovertakelser og akuttvedtak utgjør til sammen kun 3,5 prosent av sakene, ifølge en rapport som Bufdir står bak.

{F1}

Gjennomtrekk

Likevel svarer 17 prosent i det kommunale barnevernet at de har opplevd trusler mer enn tre ganger de siste to åra og seks prosent har vært utsatt for vold fra familier de jobber med.

– Det synes jeg er høyt, sier Rønning, som mener tallene gir grunn til uro.

Det er allerede stor gjennomtrekk blant dem som jobber i barnevernet og arbeidspresset er hardt. Det går også fram av undersøkelsen.

På spørsmål om det er tilstrekkelig tid til å utføre en forsvarlig jobb, svarer 48 prosent i det kommunale barnevernet nei, og 50 prosent svarer at saksmengden har økt eller økt betraktelig.

Stort spenn

Lie tror det er nødvendig å innse at barnevernet arbeider med eksistensielle spørsmål der iboende konflikter følger med.

– Når vi går inn i en families privatliv, er det alltid en fare for at vi krenker mennesker med handlinger som de føler behov for å beskytte seg mot, sier han.

Samtidig mener han at faktorer som kompetanse, arbeidsmengde, tid og ressurser spiller en viktig rolle for kvaliteten på tjenestene. Og her er variasjonen stor i tjenestene rundt i landet.

– Gode faglige vurderinger krever tid. Har man ansvaret for å følge opp mange barn, kan man fort jobbe for raskt og for dårlig, og gjennom det unødig krenke og irritere, påpeker Lie.

Henger sammen

Også Rønning ser omfanget av trusler og vold i sammenheng med høyt arbeidspress. 19 prosent svarer at de har flere enn 20 barn å følge opp til enhver tid. Noen har flere enn 30 saker.

– Ressursene til barnevernet har ikke økt i takt med behovet. Resultatet er at man ikke får ytt den hjelpen man skulle ønske og at aggresjonsnivået i familiene øker, sier Rønning, som ikke er i tvil om at omfanget av trusler og vold ville gått ned dersom ansatte fikk bedre tid til å bygge trygge relasjoner med familiene de får ansvaret for.

Hovedkonklusjonen er derfor at undersøkelsen dokumenterer at barnevernet ikke har tilstrekkelig med menneskelige ressurser.

For mye papirarbeid

Det går også fram av svarene at halvparten av de kommunalt ansatte føler at dokumentasjonsplikten, kravet om at alt de gjør skal nedfelles skriftlig, går ut over arbeidet med barn og familier. Blant ansatte i privat sektor og i staten er andelen som er enig eller litt enig i det 35 og 42 prosent. Samtidig mener flertallet at de selv og fagmiljøet generelt har tilstrekkelig kompetanse til å utføre jobben på tilfredsstillende vis.

– Nå har dere tall å vise til, men hva gjør dere videre?

– Vi vil naturligvis bruke funnene opp mot politikerne. Fagforbundet har lenge kjempet for en bemanningsnorm på maks 15 saker per ansatt i barnevernet. Undersøkelsen belyser behovet for en slik norm, sier Rønning.

Arbeidsmiljøtiltak

Lie mener arbeidsmiljøloven (AML), som slår fast at ansatte skal ha den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet forsvarlig, er nøkkelen til en bedre arbeidshverdag.

– Tiltak etter AML er løsningen fordi det betyr at de ansatte må settes i stand til å gjøre jobben sin.

Mengden saker har betydning, men også at man har kompetanse til å forstå hva som skjer og ikke minst håndtere utfordringer som aggresjon og truende atferd. Og det må være tid til å trene på å jobbe med disse tingene, påpeker Lie, som mener Fagforbundet må ta grep og lære medlemmene opp til å si fra om sine rettigheter.

– Fagforbundet må gjøre en bedre jobb for å sikre medlemmene nødvendig kompetanse for å kunne stå i et arbeid der vold og trusler forekommer. For problemet vil ikke blir borte, det blir nok heller mer av det framover, tror Lie.

Forsvinner ikke

Han viser til økning i kulturkræsj-saker som involverer familier fra kulturer der «oppdragervold» er allment akseptert, men som er helt ulovlig i Norge.

Når barnevernet slår ned på dette, kan det utløse et aggressivt forsvar. En annen faktor er økt fattigdom og flere unge arbeidsledige i befolkningen for øvrig.

– Også unge uten jobb får barn. I Horten ser vi at barnevernet får flere saker som berører slike barnefamilier. Hvis du fra før tilhører en marginalisert gruppe er det lett å bli krenket når barnevernet griper inn i privatlivet ditt, sier Kjell Arne Lie.

Fagforbundets undersøkelse

Spørsmålene om vold og trusler mot barnevernsansatte ble besvart av barnevernskonsulenter, miljøterapeuter, miljøarbeider/assistenter og oppsøkende arbeid/utekontakter som jobber i staten, kommuner eller i privat sektor, og som er medlemmer i forbundet.

Samlet har nær 30 prosent av respondentene vært utsatt for vold mer enn to ganger de siste to åra og drøyt 46 prosent har fått minst to trusler.

MEST LEST:
RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

Fredrik Sandvik stilte på intervju i treningstøy og hadde med badebukse.

Fredrik Sandvik stilte på intervju i treningstøy og hadde med badebukse.

Helge Skodvin

Vernepleier Fredrik måtte ta baklengs salto på jobbintervju

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy