Bare Norge har stillinger på under 20 timer i uka
Norge ligger på topp i bruk av deltid, og vi har flest som jobber ufrivillig deltid
– Helt vilt at unge helsefagarbeidere ikke får hele stillinger, sier forsker
KONKURRERER: Maiken Bråten deltok i det nordiske mesterksapet, men ble slått av finske Aino Takala, med 100 prosent jobb.
Erik M. Sundt
Unge helsefagarbeidere sliter mest med deltid i Norden. Forsker Mia Vabø blir provosert over sløseriet med arbeidskraft.
karin.svendsen@fagbladet.no
Aino Takala fra Finland tok gull i det nordiske mesterskapet i helsearbeiderfaget i vår. Dette var første gang det ble arrangert et nordisk mesterskap. I tillegg til den finske deltakeren var også to islendinger og to helsefagarbeidere fra Norge med i konkurransen.
Til høsten arrangeres Europamesterskapet (Euroskills) i Budapest. Der møter Maiken Bråten fra Mo i Rana den nordiske mesteren igjen.
Vi har spurt de fem deltakerne i nordisk mesterskap om hvor de arbeider, hvor mye de jobber og hvordan de ser for seg egen yrkeskarriere.
Erik M. Sundt
Aino Takala (20)
Fra Finland
100% stilling
Jobber på hjerteavdeling, sykehus
Ferdig utdanna i november 2017. Etter praksis på sykehus spurte hun om de hadde en stilling til henne. Siden har hun arbeidet full tid der. Regner med å fortsette som helsefagarbeider.
Erik M. Sundt
Bergrós Vala Marteinssdóttir (23)
Fra Island
Fra 100 til 70% stilling
Jobber i hjemmetjenesten
Ferdig helsefagarbeider i 2016. Har gått ned i stilling for å kunne velge når det passer henne. Får full jobb igjen når hun måtte ønske det. Ser for seg ei framtid som helsefagarbeider.
Erik M. Sundt
Maiken Bråten (21)
Fra Norge
16% stilling
Jobber i hjemmetjenesten
I tillegg til den faste jobben i hjemmetjenesten i Mo i Rana kommune er hun støttekontakt en gang i uka. Tar også vakter i miljøterapi for å støtte elever som går på videregående. Vil utdanne seg til yrkesfaglærer i helse og oppvekstfag.
Erik M. Sundt
Amelíe Ósk Hjalmálmarsdóttir (21)
Fra Island
80% stilling
Arbeider frivillig deltid for å ta utdanning i fiskeriindustrien. Ser for seg en framtidig yrkeskarriere i industrien samtidig som hun arbeider som helsefagarbeider i helgene.
Erik M. Sundt
Celina Tollefsen (21)
Fra Norge
0% stilling
Sluttet som vikar og begynte i forsvaret
Norgesmesteren fra 2016 søkte ikke på fast stilling fordi hun skulle inn i forsvaret. Tok vakter i omsorgsbolig og apotek før verneplikten. Vil utdanne seg videre og ønsker seg ei framtid som paramedic (ambulansearbeider) eller lege, helst i helikopter.
Unge helsefagarbeidere skyr deltid
– Norge er versting
– Det er helt vilt at ikke ungdommen får helhetsstillinger, sier Mia Vabø, forsker ved Nova og OsloMet.
Hun mener norske politikere bør løse dette problemet før de etterlyser barer og puber på sykehjemmene.
Vabø har sammen med forskere fra de andre nordiske landene studert deltid blant ansatte i eldreomsorgen. Ett av funnene i Nord Care-undersøkelsen er at Norge ligger på topp i bruk av deltid, og at vi har flest som jobber ufrivillig deltid.
– Vi er verstingen i Norden. Finland har ikke deltid. De som arbeider deltid i Sverige og Danmark, arbeider som regel over 80 prosent. Det er bare i Norge vi har stillinger på under 20 timer i uka.
Data fra 2005 og 2015 viser at det først og fremst er de unge som ønsker hele stillinger.
– Det er et problem i alle land at ungdom ikke ønsker seg inn i eldreomsorgen. Derfor blir jeg så provosert over at vi ikke gir de unge som faktisk vil arbeide i denne sektoren en jobb de kan leve av. Nye generasjoner av kvinner som er på vei inn i arbeidslivet, forventer at de skal få en fulltidsjobb.
Vabø mener grunnen til at Finland ikke har et deltidsproblem, er at kvinnene der alltid har arbeidet heltid.
Her fikk lærlingene hele og faste stillinger
Tror på felles løsninger
Kurt Rønning, nestleder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial, tror partene i arbeidslivet må samarbeide for å løse deltidsproblemet.
– Ungdom er en del av det totale arbeidsmarkedet med flere parter, avtaler og lovverk. Deltid er derfor et sammensatt problem, sier han.
Rønning tror på vikarpool i kommunene som en mulig løsning for å få økte stillinger.
– Arbeidsgiverne som tar inn en lærling, må se den unike muligheten de har til å utvikle en arbeidstaker som har den kompetansen de trenger. Den må de ta vare på og ikke sende dem på dør etter endt lærlingetid.
– Må vi også kreve noe av arbeidstakerne, at de for eksempel ikke går ned i stilling når de har fått full jobb?
– Ja, men jeg er ikke overbevist om at vi har så mye frivillig deltid som det påstås. Kommunene er pressa økonomisk, pleietyngden går opp og tempoet på hver vakt øker. Da kan det være at arbeidslivet ikke er tilpassa 100 prosent-stilling lenger, og at den såkalt frivillig deltida ikke er helt frivillig.