Andelen deltidsstillinger i Kommune-Norge er 71 prosent

Disse kommunene er best og verst på heltid

FIKK 100 PROSENT: En fast, hel stilling ventet på Charlotte Kaspersen da hun var ferdig sjukepleier.

FIKK 100 PROSENT: En fast, hel stilling ventet på Charlotte Kaspersen da hun var ferdig sjukepleier.

Bjarne Riesto

Kommunene som er best på heltid, pusher ansatte til å ta fagbrev og høyere utdanning. Og de lyser nødig ut små stillinger.

2018021212334720180218113628

karin.svendsen@fagbladet.no

Blant alle stillinger i barnehager og omsorgssektoren i norske kommuner og fylkeskommuner er andelen deltidsstillinger hele 71 prosent. Det er altså bare 29 prosent hele stillinger.

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik vil bruke partiets ordførermakt til å få flere ansatte i kommunene over fra deltidsstillinger til heltid. Samtidig beskylder hun regjeringen for sommel og tomme ord, ifølge VG.

De beste heltidskommunene ligger stort sett i Nord-Norge. Vadsø topper statistikken med 62 prosent heltidsstillinger (256) og 38 prosent deltidsstillinger (160).

På landsbasis er den gjennomsnittlige størrelsen på deltidsstillinger 50 prosent. Karasjok den kommunen som har de største deltidsstillingene. Her er den gjennomsnittlige deltidsstillingen 65 prosent.

Tallene er hentet fra PAI (KS´ Personaladministrativt informasjonssystem).

Her er de viktigste sakene ved årets tariffoppgjør

Fra skole til hel fast stilling

Charlotte Kaspersen (28) fra Tana i Finnmark var ferdig sjukepleier i desember 2017. Da stod en fast heltidsstilling i hjemmesykepleien i Vadsø og ventet på henne.

Hun hadde arbeidet i pleiesektoren i Tana og Vadsø kommune siden hun var 18 år. Da hun begynte på sjukepleierutdanninga, fikk hun permisjon med delvis lønn fra en 28 prosent assistentstilling. Hun fikk også stipend fra kommunen.

– Det hjalp meg veldig, for det er ikke billig å ta en utdanning, sier hun.

Sløsing med folk

Den nå 28 år gamle sjukepleieren tok en desentralisert utdanning med samlinger i Hammerfest. Hun har inntrykk av at de fleste på hennes kull nå har fått faste og hele stillinger.

– Å tilby en nyutdanna sjukepleier en deltidsstilling er sløsing. Det er viktig å komme inn i faget og bli kjent med rutiner og pasienter. Det er ikke mulig i en liten stilling, mener Charlotte Kaspersen.

Hun mener kvinner velger deltid

Stolt Høyre-ordfører

– Som politisk leder er jeg stolt over at Vadsø er på topp i fedrelandet, sier ordfører Hans-Jacob Bønå (H) i en kommentar til statistikken som viser at hans kommune har lavest andel deltidsstillinger i landet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

STOLT: Ordfører Hans Jakob Bønå (H) er fornøyd med at Vadsø har gitt andre kommuner noe å strekke seg etter.

STOLT: Ordfører Hans Jakob Bønå (H) er fornøyd med at Vadsø har gitt andre kommuner noe å strekke seg etter.

Bjarne Riesto

Høyre-ordføreren håper nå at andre kommuner vil la seg inspirere av Vadsø.

– Vi har gitt andre noe å strekke seg etter, mener han.

Mer enn festtaler

– Heltid er noe vi må ta på alvor, og ikke bare snakke om i festtaler, legger han til.

For Bønå handler satsing på heltid om å skape godt arbeidsmiljø, trivsel og trygghet for ansatte.

– Vi ønsker å ha medarbeidere som trives på jobb og som føler at de har en arbeidsgiver som verner om dem, sier han.

Ordføreren i Vadsø understreker at han og resten av den politiske ledelsen har en positiv holdning til fagbevegelsen.

– Derfor inviterte vi arbeidstakerorganisasjonene til en samtale før kommunestyret skulle behandle budsjettet i fjor høst. Det har ikke tidligere skjedd i Vadsø. Organisasjonene og politikerne skal fortsette å møtes minst en gang i året, opplyser han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

HER FIKK HAN NAPP: - Det var få ledige jobber i 2015. Men i Vadsø fikk jeg både fast og hel stilling, sier Tord Tveit fra Porsgrunn.

HER FIKK HAN NAPP: - Det var få ledige jobber i 2015. Men i Vadsø fikk jeg både fast og hel stilling, sier Tord Tveit fra Porsgrunn.

Bjarne Riesto

Heltid er hjertesak for ordføreren i Malvik

Jackpot til Tord

Politikerne og administrasjonen i Vadsø har i mange år samarbeidet med de lokale fagforeningene for å redusere antall deltidsstillinger på alle områder: barnehage, helse og kontoransatte.

En av dem som kan nyte godt av det, er Tord Tveit (25). Han kom fra Australia og hjem til oljekrise og stramt arbeidsmarked i 2015. Med seg hadde han dobbel bachelor i økonomi, administrasjon og psykologi fra Australia. Få eller ingen jobber som matcha utdanninga hans, ble lyst ut.

– Jeg var arbeidsløs i ni måneder uten å bli innkalt til intervju, forteller han.

Vadsø kommune var den første arbeidsgiveren som tilbød Tord Tveit en fast og hel stilling innen HR (Human Relations eller personaladministrasjon).

– En hel og fast stilling som HR-konsulent var egentlig som å få jackpot, sier han.

Nå er det to år siden han flytta til Finnmark. Foreløpig har han bestemt seg for å bli i hvert fall fem år.

– Vadsø er en koselig by. Men jeg kommer fra Porsgrunn, og jeg kjenner jo på at hele familien bor i Telemark.

Her får lærlingene full jobb

Trenger flinke folk

Bente Kjæreng-Amundsen er HR-leder, altså personalansvarlig, i Vadsø kommune. Hun har ansvar for å følge opp kommunestyrets vedtatte retningslinjer for å styrke heltidskulturen. Her står blant annet:

«Kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsgiver som tiltrekker seg tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft. Heltidsarbeid skal derfor være hovedregelen.»

Kjæreng-Amundsens erfaring er at kvaliteten på søkerlista går ned når kommunen lyser ut deltidsstillinger.

– Når vi lyser ut hele stillinger, får vi derimot mange godt kvalifiserte søkere, sier hun.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FÅR DET TIL: - Nøkkelen til suksess ligger i det gode samarbediet vi har med fagforeningene, mener HR-leder Bente Kjæreng Amundsen.

FÅR DET TIL: - Nøkkelen til suksess ligger i det gode samarbediet vi har med fagforeningene, mener HR-leder Bente Kjæreng Amundsen.

Bjarne Riesto

Fagbrev gir fordeler

Kommunestyret i Vadsø vedtok i 2016 et mål om at innen 2020 skal alle ansatte i kommunen ha fagbrev og hele stillinger. For å stimulere assistenter til å ta en fagutdanning, blir fagfolk prioritert når en stilling kan utvides.

– Fordi vi legger kompetansekravet til grunn, havner assistentene nederst i bunken når flere ønsker større stilling, sier Bente Kjæreng-Amundsen.

– De med fagbrev får også utvida ansvar, for det er en forskjell på kompetansen mellom fagarbeidere og de som ikke har tatt en fagutdanning, sier hun.

HR-lederen råder derfor assistenter som ønsker større stilling, til å ta fagbrev.

Kompetansen til fagarbeidere blir sjelden verdsatt

På topp i mange år

Kommunepolitikerne utfordrer både HR-lederen og lederne i kommunens virksomheter med et ambisiøst mål:

«For at kommunesektoren skal være en attraktiv arbeidsplass i framtida, er det viktig at nyutdannede tilbys faste, hele stillinger.»

HR-leder Bente Kjæreng-Amundsen sier at arbeidet for hele stillinger pågår kontinuerlig.

– Det er innarbeidet i vår måte å tenke og jobbe på, sier hun.

Hun mener det er grunnen til at Vadsø kommune har vært blant de beste i landet på dette feltet flere år på rad.

– Det er et resultat av langsiktig arbeid fra fagforeningene, lederne innenfor helsesektoren og de ansatte hos rådmannen, sier HR-lederen.

Kjæreng-Amundsen understreker at kommunen ikke bare arbeider for hele stillinger, men også for større deltidsstillinger.

Økonomisk støtte under utdanning

For å gjøre det lettere å ta en fagutdanning får ansatte permisjon med lønn hvis de mister vakter for å være med på undervisning. De kan også få stipend som helt eller delvis dekker utgifter til bøker og datautstyr.

– Dette er lavlønnsyrker med mange godt voksne mennesker, de fleste kvinner. Vi kan ikke forvente at de skal ta permisjon uten lønn når de skaffer seg en kompetanse som vi trenger og etterspør, sier Bente Kjæreng-Amundsen.

Kommunen startet det systematiske arbeidet med å utdanne assistenter til fagarbeidere i 2013. Siden den tid har 30 ansatte i pleie- og omsorgssektoren tatt fagbrev som helsefagarbeidere. Halvparten av de tjue assistentene som arbeider i kommunens barnehager, er nå på god vei til å ta fagbrev i Barne- og ungdomsarbeiderfaget. Til høsten vil kontoransatte merke at politikerne og administrasjonen mener alvor når de etterlyser kompetanse.

Modige tillitsvalgte

Bente Kjæreng-Amundsen sier det har vært enklere enn de trodde å få ansatte til å ta fagbrev.

– Jeg vil berømme både de ansatte og Fagforbundets innsats i dette arbeidet, sier hun.

HR-lederen er overbevist om at veien mot heltidsstillinger hadde vært mye vanskeligere hvis ikke de ansatte hadde vært frempå.

– Arbeidet hadde også vært tyngre uten en fagforening som Fagforbundet. Vi har dyktige tillitsvalgte som tør å tenke spennende tanker for å få til utvikling og gode tjenester. De stiller krav, følger med på hva vi gjør, og de har forventninger til oss som arbeidsgiver. Derfor er det så spennende og artig å jobbe med dette. Derfor får vi det også til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

LØNNSHOPP: - Alle fagarbeidere fikk 10.000 kroner ekstra i fjor. Vi trenger kompetanse og støtter dem som tar utdanning, sier Aron Haraldsen i Fagforbundet.

LØNNSHOPP: - Alle fagarbeidere fikk 10.000 kroner ekstra i fjor. Vi trenger kompetanse og støtter dem som tar utdanning, sier Aron Haraldsen i Fagforbundet.

Bjarne Riesto

Vellykka samarbeid

Aron Haraldsen, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Vadsø kommune, er enig med ordfører og HR-leder om at treparts-samarbeidet fungerer godt.

Fagforbundet i Vadsø er fornøyd med politikernes mål om at alle ansatte skal ha fagbrev og hele stillinger.

– Politikerne har bestemt at innen 2020 skal alle ha fagbrev og fulltid. Der har vi felles fokus og mål, sier han.

Enige om økte lønnsforskjeller

Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Vadsø opplyser at politikerne og de lokale fagforeningene også har samarbeidet om kommunens lønnspolitiske plan. Her står blant annet at

«Den lokale lønnspolitikken skal etablere en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling.»

– Ved lønnsforhandlingene i 2017 var vi enige om å øke avstandene mellom assistenter og fagarbeidere med formell kompetanse, forteller Aron Haraldsen.

Alle fagarbeidere med 16 års ansiennitet fikk 10.000 ekstra i de lokale forhandlingene. Sykepleierne fikk enda mer, om lag 16.000 kroner ekstra.

I KS-området (alle kommuner unntatt Oslo) har alle med full ansiennitet en årslønn på minst 401.200 kroner. I Vadsø ble de løfta til 411.200. Avstanden ned til assistentene økte dermed fra 10.000 til 20.000 kroner.

De 10 beste kommunene

Vadsø 38 prosent

Tysfjord 46 prosent

Berlevåg 46 prosent

Nesseby 46 prosent

Ibestad 48 prosent

Kautokeino 49 prosent

Båtsfjord 50 prosent

Vardø 51 prosent

Hammerfest 51 prosent

Hasvik 52 prosent

Disse kommunene har lavest antall deltidsstillinger (tallet i parentes)i forhold til det totale antall stillinger i helse-, pleie- og omsorg samt barnehager.

De verste deltidskommunene

Røyrvik 98 prosent

Rømskog 97 prosent

Lierne 92 prosent

Leka 92 prosent

Snillfjord 90 prosent

Våler (Hedmark) 90 prosent

Iveland 89 prosent

Frosta 89 prosent

Audnedal 89 prosent

Marker 89 prosent

Vegårshei 89 prosent

Disse kommunene har flest deltidsstillinger (tallet i parentes) i forhold til det totale antall stillinger i helse-, pleie- og omsorg samt barnehager.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy