PÅVIRKER: – Kriser, kriger og konflikter påvirker hvordan vi bruker bistandspengene, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.
Jan-Erik Østlie
Ifølge tall fra Norges offisielle bistandsstatistikk, som Norad la fram tirsdag, ga Norge i 2023 58,6 milliarder kroner til bistand og utvikling. Dette utgjør 1,09 prosent av landets bruttonasjonalinntekt.
Det er 9 milliarder mer enn i 2022, og norsk bistand økte i alle regioner i fjor.
Mer til krig og konflikt
Mer av bistandspengene går nå til land i krig og konflikt enn tidligere, opplyser Norad. De fem landene som mottar mest – Ukraina, Palestina, Syria, Afghanistan og Etiopia – er alle sterkt preget av krig.
– Kriser, kriger og konflikter påvirker hvordan vi bruker bistandspengene. Når stadig mer går til nødhjelp og brannslukking, risikerer vi at dette gå utover den mer langsiktige innsatsen, sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.
Afrika mottar mest
Bistand til Europa øker mest, mye på grunn av Nansen-programmet for Ukraina og Moldova som er det største norske bistandsprogrammet noensinne. Bistanden til Midtøsten er også på det høyeste nivået det har vært med en økning på 1 milliard, som nesten utelukkende besto av nødhjelp.
Likevel er det fortsatt slik at Afrika er den største mottakeren av norsk bistand.
– I en del afrikanske land ser vi at flere kriser rammer samtidig og fører til store humanitære behov. Antallet konflikter har nesten doblet seg fra 2010 til 2023. Vi vet også at fattigdom er en kime til konflikt – og at konflikt fører til at flere lever i fattigdom. Behovet for bistand er enormt, sier Solhjell.
(©NTB)
eline.lurud.dahl@ntb.no
REVOLUSJON? Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. – Jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier hun om sitt nye yrkesvalg.
Frøy E. Hamstad
SA JA TIL 100 PROSENT: Eirik Stivold er ansatt som assistent, men han er nå i ferd med å ta fagbrev som helsefagarbeider.
Frøy E. Hamstad
VIL ADVARE: Kent-Ove Dahl pådro seg stor gjeld da han kjørte varebil for en underleverandør hos PostNord.
Martin Guttormsen Slørdal
Leder Jan Davidsen i Pensjonistforbundet mener rammen for trygdeoppgjøret bør være omtrent som lønnsveksten.
Håvard Sæbø
GOD LØNN: Gjennomsnittet for etatsjefer, kommunaldirektører og bydelsdirektører er nå på litt mer enn halvannen million kroner.
Colourbox.com
Siden januar i fjor har norske bedrifter vært nødt til å betale ekstra arbeidsgiveravgift for høye lønninger.
Colourbox