Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

Flyktning-boomen fra Ukraina må møtes slik at man unngår press på lønnsnivå og organisasjonsgrad.

Dette er blant konklusjonene til lavlønnsutvalget.

Utvalget la nylig fram sin rapport som blant annet viser at andelen som lever med lav lønn, økte fram mot 2015, men har vært stabil siden da.

Blant innvandrere er det imidlertid dobbelt så høy forekomst av lavlønn sammenlignet med resten av samfunnet.

– Innvandring kan øke lønnspresset nedover i bransjer med mange arbeidsinnvandrere, særlig i sektorer med lav organisasjonsgrad og liten tariffavtaledekning, sier leder av lavlønnsutvalget Linda Nøstbakken til Fagbladet.

Ukrainske Dmytro (22) dater seg til jobb i Norge: – Jeg vil ikke være på Nav

Deltid og lavlønnsyrker blant innvandrere

I dag utgjør innvandrere mer enn 16 prosent av befolkningen i Norge, mot seks prosent rundt årtusenskiftet og under to prosent på 1970-tallet.

Innvandrere er overrepresentert i næringer med mye lavlønn som overnatting og servering, helse- og sosialtjenester og varehandel.

Hele 13 prosent av innvandrere jobber som renholdere og hjelpearbeidere, mot bare tre prosent av befolkningen ellers, viser 2021-tall. Dette er yrker med mye lavlønn.

Innvandrere jobber også mer deltid enn resten av befolkningen.

Kommunalt ansatte Gøran tar ekstravakter for å betjene boliglånet

Blir værende lavtlønna

Tidligere forskning viser dessuten at innvandrere oftere blir værende i lavlønnsyrker:

45 prosent av innvandrere som jobbet som hjelpearbeidere eller renholdere i 2007, var i samme yrke i 2021, mot 29 prosent for befolkningen ellers, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Samtidig er innvandrere mindre organiserte enn resten av befolkningen, viser Fafo-tall.

– Utvalget mener at både partene og myndighetene bør arbeide for høy organisering og tariffavtaledekning blant innvandrere. Vi mener at fagbevegelsen bør jobbe for å rekruttere flere arbeidsinnvandrere i tillits- og lederverv, selv om vi vet at dette er ressurskrevende arbeid, sier Nøstbakken.

Simen Gald/Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Ukrainere neste?

Utvalget tar opp hvordan EØS-utvidelsen for 20 år siden har preget norsk arbeidsliv og hvordan innvandrere fra Asia og Afrika har bidratt vesentlig til veksten i norsk arbeidsliv siden 2000.

Innvandringen har ført til press på lønningene. Utvalget spør hva som skjer med den nyeste, store gruppen: ukrainere.

«Utvalget er opptatt av at den kraftige flyktingetilstrømmingen fra Ukraina møtes på en hensiktsmessig måte for å unngå et tilsvarende press på lønnsnivå og organisasjonsgrad», heter det.

Av andre virkemidler for å løfte lavtlønte – og blant dem mange innvandrere – er fortsatt å gi lavlønnstillegg i lønnsforhandlingene og å få på plass en bedre AFP-ordning for privat sektor. Fortsatt skattefradrag for medlemskontingenten nevnes også som tiltak.

Tre lavtlønte forteller: Derfor tjener vi ikke mer