BRA JOBB: Gøran Andersen er glad i kommunejobben, men mener grunnlønna, som lå på 417.900 kroner i fjor, er for lav med tanke på at han betaler rundt 19.000 i måneden på boliglånet.
Martin Guttormsen Slørdal
Kommuneansatte Gøran må ta ekstravakter og overtid for å klare boliglånet
Gøran Andersen (31) er ufaglært bydriftsarbeider. – Uten overtid og ekstravakter hadde jeg ikke klart å betjene boliglånet, sier han. Kantinemedarbeider Marina Fedjajeva (50) står helt utenfor boligmarkedet.
berit.baumberger@fagbladet.no og martin@lomedia.no
I dag leverte lavlønnsutvalget sin rapport.
– Utvalget peker på at fagforeningstilknytning og tariffdekning er de viktigste virkemidlene vi har for å bekjempe lavlønn, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad, som har sittet i utvalget.
Norsk arbeidsliv har et høyere nivå på de laveste lønningene og mindre forskjeller enn de fleste andre land, slår utvalget fast.
De anbefaler ingen større retningsendringer, men en styrket innsats for økt organisasjonsgrad og tariffavtaledekning.
– Vi ser at omfanget av lavlønn er størst i privat sektor der tariffavtaledekningen er lav. Når det gjelder lavtlønte som står i jobber som allerede er omfattet av en tariffavtale, er det først og fremst opp til partene selv å gjøre noe, sier Bjørnstad.
Martin Guttormsen Slørdal
Lavtlønna? Det er altså noe de fleste forbinder med privat sektor og serviceyrker som bartender eller renholder.
Det stemmer også i stor grad, slår lavlønnsutvalget fast. Les mer om kantinemedarbeider Marina Fedjajeva lenger ned i teksten.
SER VIDERE: Marina Fedjajeva (50) håper at utdannelse kan løfte henne ut av et lavtlønnsyrke.
Martin Guttormsen Slørdal
Men også en del kommunalt ansatte – som Gøran Andersen – kan defineres som lavtlønna.
– Det har vært trangt økonomisk for meg de siste årene nå som renta har gått opp. Jeg jobber overtid og ekstravakter. Uten det hadde jeg ikke hatt sjanse til å betjene boliglånet, som koster meg rundt 19.000 kroner i måneden, forteller Gøran Andersen.
LES OGSÅ: Tre lavtlønte forteller: Derfor tjener vi ikke mer
Martin Guttormsen Slørdal
Fakta: Hvem er lavtlønte?
Forskere, fagbevegelse og politikere bruker ulike definisjoner, som:
• De ti prosentene i Norge med lavest lønn: Per nå er det alle som tjener under 424.200 kroner i året. Eller de 20 prosentene med lavest lønn: 480.000 kroner.
• Med medianlønn – altså den midterste lønna – som utgangspunkt kan man se på de som tjener mindre enn to tredeler av den. Det gir en grense på 405.000 kroner.
• Noen tar utgangspunkt i hva en gjennomsnittlig industriarbeider tjener, og regner 85 prosent av det. I år vil det bety 486.600 kroner.
• Lavlønnsutvalget konkluderer ikke med at én av disse metodene er bedre enn de andre, men at to tredjedeler av medianlønn bør være en «sentral indikator» for omfanget av lavlønn. «Den supplerer tall for andelen heltidsansatte med lønn under 85 prosent av industriarbeiderlønn på en nyttig måte,» skriver utvalget.
Martin Guttormsen Slørdal
– Må opp!
Tillitsvalgt Tarjei Fiske Fjalestad i Fagforbundet er kollega med Andersen:
– For meg er det en kjepphest at de laveste trinnene på KS-tariffen må opp, sier Fjalestad.
Han har satt seg inn i situasjonen til Andersen:
– Som ufaglært lå han på en grunnlønn på 417.900 kroner i året i fjor. Det han tjener ekstra, kommer i all hovedsak av brøyting på vinterstid – og det er en usikker inntekt. Vi har mange som bare går på grunnlønn av ulike årsaker. Den laveste tariffen må opp, mener Fjalestad.
BEKYMRET: – Vi ser en del som forsvinner vekk herfra fordi lønna er for lav. Det er blitt vanskeligere å rekruttere, og vi har kuttet ut kravet til fagbrev for å få nok folk, sier Tarjei Fiske Fjalestad.
Berit Baumberger
Med vinterdrift, overtid og ekstravakter tjente Andersen rundt 580.000 kroner i fjor.
LES OGSÅ: Da Malin (22) vokste opp, hadde familien dårlig råd. Nå har hun selv tatt valg som gir trange kår
Tøft boligmarked
Vi møter Andersen i det han er i ferd med å avslutte en arbeidsdag med tetting av hull i asfalten.
Martin Guttormsen Slørdal
For tre år siden kjøpte han en 65 kvadratmeter stor toroms leilighet i Malvik, med utsikt over Trondheimsfjorden. Da var han fortsatt singel. Nå er planen å selge og flytte sammen med kjæresten Signe Strindmo (27).
Martin Guttormsen Slørdal
Å være to sammen gjør det lettere å få råd til et sted inne i Trondheim, der de begge jobber.
– Vi ser etter et sted sør i byen, for der er boligprisene litt lavere enn for eksempel på Byåsen, der jeg bor nå, forteller Strindmo, som er barnepleier ved St. Olavs Hospital.
FOR LITE: Kollega Espen Fjeldvær har jobbet for en privat entreprenør fram til nå, men har søkt seg over til kommunen fordi han ønsker en litt roligere arbeidshverdag. – Jeg har fått en timelønn på 189 kroner i timen (tilsvarer rundt 370.000 kroner i årslønn, journ.anm.). Jeg kan ikke overleve på en slik lønn i lengden, men jeg gjør det for å få en fot innafor, sier Fjeldvær.
Martin Guttormsen Slørdal
Jobbet privat
Andersen sier han tjente langt bedre da han jobbet for en privat aktør, men han angrer likevel ikke på at han søkte seg til kommunen:
– Arbeidsmiljøet er så bra, og arbeidshverdagen er rett og slett mer allsidig og mindre stressende. Men jeg merker veldig godt at jeg gikk ned i lønn, sier Andersen.
– Hvor mye sitter du igjen med hver måned nå?
– Nå? Null. Før brukte jeg penger på reising, men i år blir vi nok hjemme i sommerferien, sier Andersen.
Om lavlønnsutvalget og deres funn
• Lønnsforskjellene økte fra 1997 til 2015, men har vært stabile siden 2015.
• Også omfanget av lave lønninger i Norge økte fra 1997 til 2015, og er omtrent det samme nå som i 2015.
• Selv om omfanget av lavlønn og lønnsforskjellene har flatet ut, gir økningen siden slutten av 1990-tallet grunn til å følge med på utviklingen videre.
• Utvalget er ledet av forskningsdirektør Linda Nøstbakken fra SSB. Sjeføkonom Roger Bjørnstad er LOs representant. KS, NHO, Spekter, Virke, YS, Unio og Akademikerne er også representert i utvalget, sammen med fire fagfolk.
Martin Guttormsen Slørdal
– Vi kan kanskje besøke broren min i Kristiansand eller familien min i Snåsa, sier Strindmo.
Hun føler at hun sitter relativt godt i det. Hun leier en sokkelleilighet som ikke er for dyr, og tjener gode penger på mye nattarbeid ved fødeavdelingen på St. Olavs hospital.
VIL TA FAGBREV: Gøran Andersen vil utdanne seg, etter hvert, også for å gå opp i lønn.
Martin Guttormsen Slørdal
Mens kjæresten har fagbrev som helsefagarbeider, droppet Andersen ut av videregående etter ett år. Så jobba han med veisikring i et privat firma.
– Det var mye arbeid! Jeg måtte rykke ut til alle døgnets tider og sikre veier etter ulykker. Nå er det deilig og rolig på telefonen etter arbeidstid, sier Andersen.
Anerkjenner utfordringen
Hege Mygland, KS’ representant i lavlønnsutvalget, skriver at det er et stort spenn blant kommuneansatte.
FOKUS: – Lavlønnsutvalget vil bidra til fortsatt stor oppmerksomhet rund temaet, skriver Hege Mygland.
KS
– En del stillinger har ikke krav til utdanning og er lavere lønnet. De fleste er ansatt her i kort tid. De er unge, tar videre utdanning og går opp i lønn, skriver Mygland.
Hun sier KS er oppmerksom på «lavlønnsutfordringen».
– De to seneste tariffoppgjørene har hatt en lavlønnsprofil. I årets tariffoppgjør fikk stillinger uten krav til utdanning minst 31.000 kroner i lønnstillegg, skriver Mygland.
Utvalget sier dette om hvor folk med lav lønn jobber: Privat sektor står for drøyt 80 prosent av årsverkene med lavlønn. Tilsvarende er 17 prosent i kommunal sektor og 2 prosent i Staten.
– Ikke råd til bolig
Marina Fedjajeva (50) kommer gående mellom de høye blokkene i Bjørvika i Oslo, ut fra hovedkontoret til DnB. Hun har akkurat avsluttet arbeidsdagen som kantinemedarbeider i Sodexo, som leverer kantinetjenesten her.
– Jeg har snart bodd 18 år i Norge, og jeg har ennå ikke råd til å eie min egen leilighet. Det er for dyrt, sier Fedjajeva, som også er tillitsvalgt i Fellesforbundet.
VIL BORT FRA LAV LØNN OG TUNGT YRKE: Kantinemedarbeider Marina Fedjajeva har satt seg på skolebenken for å få muligheter til en annen jobb.
Martin Guttormsen Slørdal
50-åringen kom til Norge fra Latvia i 2007. Etter mange år som renholder begynte hun å jobbe i Sodexo i 2017, og etter hvert fikk hun fast jobb som ufaglært kantinemedarbeider.
Med litt over seks års ansiennitet i yrket har hun i dag en timelønn på 210 kroner. Årslønna i 2023 var på rundt 430.000 kroner.
Da FriFagbevegelse intervjuet en kollega av henne i fjor, opplyste Sodexo at ingen får under tarifflønn i deres firma.
Tar utdannelse
Fedjajeva elsker kollegene, men hun orker ikke å stå i kantineyrket resten av arbeidslivet, sier hun.
– Jeg må tenke på min alder. Dette er en tung jobb, og jeg synes jeg tjener for lite. Derfor har jeg begynt å studere kontor-, salg- og serviceledelse på AOF, sier hun.
Rett før koronapandemien begynte Fedjajeva å bruke litt penger fra kredittkort hver måned for å få endene til å møtes.
– Det er ikke en god følelse, men jeg skammer meg ikke over det, sier hun.
Bor med broren
Fedjajeva bor sammen med broren sin. De to har flytta sammen for å dele på boutgiftene. Også moren hennes bor i Norge. I fjor flytta hun og broren ut av Oslo til Asker.
– Det er litt billigere der, og da kan vi få en ganske stor leilighet sammen. Mammaen vår har en liten pensjon. Vi må også hjelpe henne, sier hun.
Martin Guttormsen Slørdal
Nå har hun engasjert seg i fagbevegelsen, og håpet er at flere skal organisere seg. Hun tror det kan bidra til å løfte lønna innenfor serviceyrker.
– Hadde flere vært organisert, kunne vi forhandlet bedre lønn og betingelser, mener Fedjajeva.
LES OM LAVLØNNSTILLEGG: Viktoria (31), Vidar (60) og Tina (42) er alle lavtlønte, men ingen av dem får lavlønnstillegg
Martin Guttormsen Slørdal
BRA JOBB: Gøran Andersen er glad i kommunejobben, men mener grunnlønna, som lå på 417.900 kroner i fjor, er for lav med tanke på at han betaler rundt 19.000 i måneden på boliglånet.
Martin Guttormsen Slørdal
berit.baumberger@fagbladet.no og martin@lomedia.no
I dag leverte lavlønnsutvalget sin rapport.
– Utvalget peker på at fagforeningstilknytning og tariffdekning er de viktigste virkemidlene vi har for å bekjempe lavlønn, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad, som har sittet i utvalget.
Norsk arbeidsliv har et høyere nivå på de laveste lønningene og mindre forskjeller enn de fleste andre land, slår utvalget fast.
De anbefaler ingen større retningsendringer, men en styrket innsats for økt organisasjonsgrad og tariffavtaledekning.
– Vi ser at omfanget av lavlønn er størst i privat sektor der tariffavtaledekningen er lav. Når det gjelder lavtlønte som står i jobber som allerede er omfattet av en tariffavtale, er det først og fremst opp til partene selv å gjøre noe, sier Bjørnstad.
Martin Guttormsen Slørdal
Lavtlønna? Det er altså noe de fleste forbinder med privat sektor og serviceyrker som bartender eller renholder.
Det stemmer også i stor grad, slår lavlønnsutvalget fast. Les mer om kantinemedarbeider Marina Fedjajeva lenger ned i teksten.
SER VIDERE: Marina Fedjajeva (50) håper at utdannelse kan løfte henne ut av et lavtlønnsyrke.
Martin Guttormsen Slørdal
Men også en del kommunalt ansatte – som Gøran Andersen – kan defineres som lavtlønna.
– Det har vært trangt økonomisk for meg de siste årene nå som renta har gått opp. Jeg jobber overtid og ekstravakter. Uten det hadde jeg ikke hatt sjanse til å betjene boliglånet, som koster meg rundt 19.000 kroner i måneden, forteller Gøran Andersen.
LES OGSÅ: Tre lavtlønte forteller: Derfor tjener vi ikke mer
Martin Guttormsen Slørdal
Fakta: Hvem er lavtlønte?
Forskere, fagbevegelse og politikere bruker ulike definisjoner, som:
• De ti prosentene i Norge med lavest lønn: Per nå er det alle som tjener under 424.200 kroner i året. Eller de 20 prosentene med lavest lønn: 480.000 kroner.
• Med medianlønn – altså den midterste lønna – som utgangspunkt kan man se på de som tjener mindre enn to tredeler av den. Det gir en grense på 405.000 kroner.
• Noen tar utgangspunkt i hva en gjennomsnittlig industriarbeider tjener, og regner 85 prosent av det. I år vil det bety 486.600 kroner.
• Lavlønnsutvalget konkluderer ikke med at én av disse metodene er bedre enn de andre, men at to tredjedeler av medianlønn bør være en «sentral indikator» for omfanget av lavlønn. «Den supplerer tall for andelen heltidsansatte med lønn under 85 prosent av industriarbeiderlønn på en nyttig måte,» skriver utvalget.
Martin Guttormsen Slørdal
– Må opp!
Tillitsvalgt Tarjei Fiske Fjalestad i Fagforbundet er kollega med Andersen:
– For meg er det en kjepphest at de laveste trinnene på KS-tariffen må opp, sier Fjalestad.
Han har satt seg inn i situasjonen til Andersen:
– Som ufaglært lå han på en grunnlønn på 417.900 kroner i året i fjor. Det han tjener ekstra, kommer i all hovedsak av brøyting på vinterstid – og det er en usikker inntekt. Vi har mange som bare går på grunnlønn av ulike årsaker. Den laveste tariffen må opp, mener Fjalestad.
BEKYMRET: – Vi ser en del som forsvinner vekk herfra fordi lønna er for lav. Det er blitt vanskeligere å rekruttere, og vi har kuttet ut kravet til fagbrev for å få nok folk, sier Tarjei Fiske Fjalestad.
Berit Baumberger
Med vinterdrift, overtid og ekstravakter tjente Andersen rundt 580.000 kroner i fjor.
LES OGSÅ: Da Malin (22) vokste opp, hadde familien dårlig råd. Nå har hun selv tatt valg som gir trange kår
Tøft boligmarked
Vi møter Andersen i det han er i ferd med å avslutte en arbeidsdag med tetting av hull i asfalten.
Martin Guttormsen Slørdal
For tre år siden kjøpte han en 65 kvadratmeter stor toroms leilighet i Malvik, med utsikt over Trondheimsfjorden. Da var han fortsatt singel. Nå er planen å selge og flytte sammen med kjæresten Signe Strindmo (27).
Martin Guttormsen Slørdal
Å være to sammen gjør det lettere å få råd til et sted inne i Trondheim, der de begge jobber.
– Vi ser etter et sted sør i byen, for der er boligprisene litt lavere enn for eksempel på Byåsen, der jeg bor nå, forteller Strindmo, som er barnepleier ved St. Olavs Hospital.
FOR LITE: Kollega Espen Fjeldvær har jobbet for en privat entreprenør fram til nå, men har søkt seg over til kommunen fordi han ønsker en litt roligere arbeidshverdag. – Jeg har fått en timelønn på 189 kroner i timen (tilsvarer rundt 370.000 kroner i årslønn, journ.anm.). Jeg kan ikke overleve på en slik lønn i lengden, men jeg gjør det for å få en fot innafor, sier Fjeldvær.
Martin Guttormsen Slørdal
Jobbet privat
Andersen sier han tjente langt bedre da han jobbet for en privat aktør, men han angrer likevel ikke på at han søkte seg til kommunen:
– Arbeidsmiljøet er så bra, og arbeidshverdagen er rett og slett mer allsidig og mindre stressende. Men jeg merker veldig godt at jeg gikk ned i lønn, sier Andersen.
– Hvor mye sitter du igjen med hver måned nå?
– Nå? Null. Før brukte jeg penger på reising, men i år blir vi nok hjemme i sommerferien, sier Andersen.
Om lavlønnsutvalget og deres funn
• Lønnsforskjellene økte fra 1997 til 2015, men har vært stabile siden 2015.
• Også omfanget av lave lønninger i Norge økte fra 1997 til 2015, og er omtrent det samme nå som i 2015.
• Selv om omfanget av lavlønn og lønnsforskjellene har flatet ut, gir økningen siden slutten av 1990-tallet grunn til å følge med på utviklingen videre.
• Utvalget er ledet av forskningsdirektør Linda Nøstbakken fra SSB. Sjeføkonom Roger Bjørnstad er LOs representant. KS, NHO, Spekter, Virke, YS, Unio og Akademikerne er også representert i utvalget, sammen med fire fagfolk.
Martin Guttormsen Slørdal
– Vi kan kanskje besøke broren min i Kristiansand eller familien min i Snåsa, sier Strindmo.
Hun føler at hun sitter relativt godt i det. Hun leier en sokkelleilighet som ikke er for dyr, og tjener gode penger på mye nattarbeid ved fødeavdelingen på St. Olavs hospital.
VIL TA FAGBREV: Gøran Andersen vil utdanne seg, etter hvert, også for å gå opp i lønn.
Martin Guttormsen Slørdal
Mens kjæresten har fagbrev som helsefagarbeider, droppet Andersen ut av videregående etter ett år. Så jobba han med veisikring i et privat firma.
– Det var mye arbeid! Jeg måtte rykke ut til alle døgnets tider og sikre veier etter ulykker. Nå er det deilig og rolig på telefonen etter arbeidstid, sier Andersen.
Anerkjenner utfordringen
Hege Mygland, KS’ representant i lavlønnsutvalget, skriver at det er et stort spenn blant kommuneansatte.
FOKUS: – Lavlønnsutvalget vil bidra til fortsatt stor oppmerksomhet rund temaet, skriver Hege Mygland.
KS
– En del stillinger har ikke krav til utdanning og er lavere lønnet. De fleste er ansatt her i kort tid. De er unge, tar videre utdanning og går opp i lønn, skriver Mygland.
Hun sier KS er oppmerksom på «lavlønnsutfordringen».
– De to seneste tariffoppgjørene har hatt en lavlønnsprofil. I årets tariffoppgjør fikk stillinger uten krav til utdanning minst 31.000 kroner i lønnstillegg, skriver Mygland.
Utvalget sier dette om hvor folk med lav lønn jobber: Privat sektor står for drøyt 80 prosent av årsverkene med lavlønn. Tilsvarende er 17 prosent i kommunal sektor og 2 prosent i Staten.
– Ikke råd til bolig
Marina Fedjajeva (50) kommer gående mellom de høye blokkene i Bjørvika i Oslo, ut fra hovedkontoret til DnB. Hun har akkurat avsluttet arbeidsdagen som kantinemedarbeider i Sodexo, som leverer kantinetjenesten her.
– Jeg har snart bodd 18 år i Norge, og jeg har ennå ikke råd til å eie min egen leilighet. Det er for dyrt, sier Fedjajeva, som også er tillitsvalgt i Fellesforbundet.
VIL BORT FRA LAV LØNN OG TUNGT YRKE: Kantinemedarbeider Marina Fedjajeva har satt seg på skolebenken for å få muligheter til en annen jobb.
Martin Guttormsen Slørdal
50-åringen kom til Norge fra Latvia i 2007. Etter mange år som renholder begynte hun å jobbe i Sodexo i 2017, og etter hvert fikk hun fast jobb som ufaglært kantinemedarbeider.
Med litt over seks års ansiennitet i yrket har hun i dag en timelønn på 210 kroner. Årslønna i 2023 var på rundt 430.000 kroner.
Da FriFagbevegelse intervjuet en kollega av henne i fjor, opplyste Sodexo at ingen får under tarifflønn i deres firma.
Tar utdannelse
Fedjajeva elsker kollegene, men hun orker ikke å stå i kantineyrket resten av arbeidslivet, sier hun.
– Jeg må tenke på min alder. Dette er en tung jobb, og jeg synes jeg tjener for lite. Derfor har jeg begynt å studere kontor-, salg- og serviceledelse på AOF, sier hun.
Rett før koronapandemien begynte Fedjajeva å bruke litt penger fra kredittkort hver måned for å få endene til å møtes.
– Det er ikke en god følelse, men jeg skammer meg ikke over det, sier hun.
Bor med broren
Fedjajeva bor sammen med broren sin. De to har flytta sammen for å dele på boutgiftene. Også moren hennes bor i Norge. I fjor flytta hun og broren ut av Oslo til Asker.
– Det er litt billigere der, og da kan vi få en ganske stor leilighet sammen. Mammaen vår har en liten pensjon. Vi må også hjelpe henne, sier hun.
Martin Guttormsen Slørdal
Nå har hun engasjert seg i fagbevegelsen, og håpet er at flere skal organisere seg. Hun tror det kan bidra til å løfte lønna innenfor serviceyrker.
– Hadde flere vært organisert, kunne vi forhandlet bedre lønn og betingelser, mener Fedjajeva.
LES OM LAVLØNNSTILLEGG: Viktoria (31), Vidar (60) og Tina (42) er alle lavtlønte, men ingen av dem får lavlønnstillegg