Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

– Kommunene må skjønne betydningen av å ha matverter, mener Erlend Eliassen, til daglig leder faggruppe for ernæringsfag, konsulent og prosjektleder i Fagforbundet.

– De kan spare penger på å ha matverter, og også frigjøre tid til sykepleierne og helsefagarbeidere.

Det er formiddag på Oslo universitetssykehus Ullevål i Oslo, og i et undervisningslokale er Eliassen kursholder for til sammen 40 matverter.

Fagforbundet er primus motor for årets to store løft for denne yrkesgruppa: dette kurset – og den nye Fagskoleutdanningen, som du kan lese mer om lenger ned i saken.

Kort fortalt sørger matverter til daglig for at pasienter får servert mat på ulike sykehusavdelinger, mat med god nok ernæring, og som gir en som er syk lyst til å spise.  

Nå har matvertene på kurset fylt opp pappkrusene med kaffe, og skal lære om ernæringsarbeid og kommunikasjon.

– Hvem er vi, og hva brenner vi for? Skriv ned på gul lapp og fest den her oppe etterpå, sier Eliassen.

SENTRALT: Fagforbundets Erlend Eliassen understreker blant annet matvertenes rolle i å redusere matsvinn, når han er kursholder.

Anita Arntzen

Første gang

Det er første gang Fagforbundet arrangerer kurs for yrkesgruppa i dette formatet. Og alle deltakerne har fått fri med lønn fra arbeidsgiver for å være med. Kursholder Eliassen opplyser at det jobbes med å kunne tilby alle sykehus i landet tilsvarende kurs.

{f1}

Denne dagen har han snakket matvertenes rolle inn i helhetlig matomsorg og pleie ved sykehus. Han har snakket om hvordan matverter er sentrale for å forebygge underernæring hos pasienter, noe som er et stort problem ifølge undersøkelser.

– Her på sykehuset har vi bra mat. Deres rolle er å hjelpe sykehuset til å bli enda bedre innen matomsorg, sier Eliassen.

• Slik vil Helsepersonellkommisjonen løse bemanningskrisa i helsesektoren

Flere i lokalet her har også søkt om plass på en ny Fagskoleutdanning som starter opp fra høsten i Oslo og flere andre byer.

Fagskolen etableres for dem som har ansvar for matservering i front i helse og omsorgssektoren, nemlig matvertene og andre i sykehus og kommuner som jobber med pasienter og mat.

– Dette er en yrkesfaglig utdannelse, fra før finnes det ingen formell utdannelse for matverter, og mange av dem har ikke utdannelse. Fagskolen vil gi matverter en bedre hverdag i det daglige med en kompetanseheving, sier Eliassen.

– Den skal gi god kompetanse til å jobbe med ernæringsarbeid både på helseinstitusjoner og i hjemmetjenester, og skal sikre kompetente ansatte som er nærmest mulig brukeren.

Utdannelsen gir ikke fagbrev, men kan brukes som et springbrett til et fagbrev senere. Det jobbes nå også med bedre lønnsvilkår for denne gruppa, ifølge Eliassen.

{f2}

En av dem som har søkt om plass, er kursdeltaker Nina Eriksen, og mens de andre i salen får pause, forteller hun hvorfor.

– Jeg har søkt for å videreutvikle meg og bli bedre i jobben. Det er utfordrende, og det vil gi meg mer tyngde. Jeg er nysgjerrig på å se hva det er, sier Eriksen, som til daglig er matvert på Ullevål. Hun har jobbet som matvert siden 2009 og i mange avdelinger.

Også Kirsten Pedersen Eide, som er matvert ved Radiumhospitalet i Oslo, vurderer å søke, forteller hun:

– Jeg tenker på det etter hvert for å få mer inspirasjon, og noe nytt i hverdagen, sier Eide.

{s1}

Liker pasientkontakten

Eriksen og Eide forteller om travle jobbdager i matvertrollen.

– Det er en spennende når pasienten kommer til meg og ber om hjelp, og ønsker råd om mat. De vet ofte ikke hva de har lyst på, og da kan jeg kan komme med forslag og anbefalinger, sier Eriksen, som også er verneombud for matverter og er stedfortredende hovedverneombud.

VIDEREUTVIKLING: – Jeg har søkt for å videreutvikle meg og bli bedre i jobben, sier matvert Nina Eriksen som har søkt om plass på en ny Fagskole-utdannelse. Her på kurs med andre matverter - for første gang i dette formatet.

Anita Arntzen

Det er store variasjoner i hverdagen deres.

– Den ene dagen er det ingen pasienter som vil spise, den neste kan det være 15 som spiser helt vanvittig mye, forteller Eide.

Fra før har hun fagbrev som hotell- og restaurantkokk, men har jobbet i cirka 10 år.

Hvor tett kontakten blir med pasientene, kan variere. Det kan hende at sykepleierne tar imot matbestillinger fra pasientene, forteller Eriksen. Men hun liker best direktekontakten.

– Jeg har ofte bedre kunnskap om hva pasienten har lyst på, og jeg kan komme med forslag om næringstett mat.

LÆRER: Fra før har matvert Kirsten Pedersen Eide fagbrev som hotell- og restaurantkokk. Hun vurderer å søke den nye utdannelsen for matverter etterhvert. Her i gruppearbeid på kurset for matverter.

Anita Arntzen

Inne i undervisningslokalet på Ullevål denne formiddagen står nå matsvinn på programmet.

– Vi kaster mer enn 417.000 tonn spiselig mat her i landet, hvert år. Det betyr cirka 78 kilo per innbygger, sier Eliassen og henter fram foiler på tavla.

–  Alle er opptatt av å ikke kaste mat. Matverter er et konkret tiltak inn for å redusere matsvinn. Dere har en kjempeviktig rolle, sier Eliassen til dagens kursdeltakere.

OM JOBBEN: I gruppearbeidet på kurset skriver matvertene notater på lapper som deles i plenum etterpå.

Anita Arntzen

{u1}

Fant løsningen

Fra sidelinja følger sykepleier Ellinor Lønnå interessert med, som leder av Yrkesseksjon Helse og Sosial Fagforbundet Sykehus og Helse Oslo.

Så ber hun om ordet, med en historie fra egen sykepleierhverdag for noen år tilbake.

– Vi hadde mye mat på avdelingen, fordi vi hadde bestilt for mye, sier Lønnå.

– Det var travelt på avdelingen, samtidig måtte vi ut på kjøkkenet og smøre brødskiver til pasientene. Det ble så hastig, og det var ikke så god pasientbehandling, mener Lønnå.

• 114.000 eldre er underernærte: – Det er en sykdom

Til slutt, forteller Lønnå, omdisponerte arbeidsgiver midler fra en annen stilling som gjorde avdelingsledelsen kunne ansette matverter på avdelingen.  

– Det hjalp på situasjonen, og jeg som sykepleier fikk mer tid til å være det.

Eliassen nikker.

– Det er ikke bare lønnsomt når det gjelder ernæring for pasientene med matverter, det er også økonomisk på grunn av mindre matsvinn, og frigjøring av tid for andre. Da blir det også færre sykemeldinger.

– Viktig og populær

– Sjelden vi har studier som er så forankret i yrkeslivet og behovet der, fastslår teamleder Camilla Bertelsen i Fagskolen AOF Norge.

Bertelsen kaller utdannelsen for viktig:

– Vi har et problem med underernæring i Norge, blant de som er alvorlig syke og eldre.  Dessuten har vi et økende bemanningsproblem i helsesektoren. Jo flere som kan bidra inn, jo bedre.

Utdannelsen vil passe for alle som vil lære om ernæring tilknyttet alvorlig syke mennesker, blant dem er matverter, opplyser Bertelsen.

– Det handler om å klare å stå i situasjoner som kan oppstå. De kommer inn med frokost på et rom, og så kan pasient og pårørende nettopp ha fått dårlige nyheter. Da det gjelder det å ha riktig kompetanse, sier teamlederen.

– Mange av dem som jobber på denne måten opp mot syke pasienter med ernæring har ingen annen utdannelse. Etter dette studiet sitter de igjen med en fagskolegrad og et vitnemål som forteller hva de kan.

Det er lagt opp til seks klasser på ulike steder i landet.

Allerede før oppstart, og før svar om midler fra fylkeskommunene, er utdannelsen populær. Bertelsen opplyser at det bare i Oslo så langt er 40 søkere til 20 plasser.

– Jeg har allerede vært i dialog med Utdanningsetaten i Oslo, og opplyst om gode søkertall. Det kan hende vi får flere tildelinger og dermed flere plasser der, sier Bertelsen.

Fagskolen har utviklet utdannelsen i samarbeid med ulike arbeidsgivere, forbund, kommuner, sykehus, sykehjem og tillitsvalgte har vært med på å utvikle utdanningen.