Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Torsdag kunne statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) motta første del av innstillingen fra det såkalte «Avkommersialiseringsutvalget».

Utvalget ble opprettet etter krav fra SV, som et resultat av budsjettforliket høsten 2021.

Mandatet går ut på å utrede modeller for å fase ut kommersiell drift av skattefinansierte velferdstjenester.

Del én av den offentlige utredningen ble presentert i Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet torsdag. Del to – og kanskje viktigste delen – kommer som planlagt rett før sommeren.

Trøblete start

«Avkommersialiseringsutvalget» fikk en trøblete start.

I februar i fjor trakk den erfarne byråkraten Tor Saglie seg som leder av dette utvalget, etter at to utvalgsmedlemmer i brevs form hadde varslet at de ikke hadde tillit til utvalgets leder.

Det var LO-økonom Gøril Bjerkan og Linn Herning fra «For Velferdsstaten», som skrev brev til statsråden om mistilliten.

Samtidig reagerte de på det de mente var innblanding fra embetsverket i Kommunal- og distriktsdepartementet, som da var oppdragsgiver.

I juni ble Jan-Erik Støstad oppnevnt som ny leder av utvalget.

Etter at Støstad kom inn som ny utvalgsleder, har «Avkommersialiseringsutvalget» kommet godt i gang med sitt arbeid.

• Privat eller offentlig omsorg? – Vi kommer rett og slett til å miste kontrollen

Ønske fra SV

For å utrede utfasing av kommersiell virksomhet har utvalget også blitt bedt om å foreslå en definisjon av hva en ideell driftsform er.

Utvalgsleder Støstad ga under presentasjonen uttrykk for at det er behov for et tydeligere rettslig skille mellom ideelle og kommersielle aktører. Både en juridisk definisjon og en løsning for registrering av alle aktører skal nå komme.

Da statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) mottok første del av rapporten torsdag, var det nettopp dette et enstemmig utvalg presenterte et svar på.

Resultatet av arbeidet er en juridisk definisjon av ideelle aktører for velferdstjenester:

{F1}

– Det skal også øke forutsigbarheten for velferdsoperatørene og sikre at skattepengene kommer fellesskapet til gode, sa Jan-Erik Støstad da han presenterte del én av utvalgets innstilling.

– En milepæl

På mange måter ser statssekretær Gunn Karin Gjul del én i innstillingen som en milepæl.

– Ikke minst for arbeidet til utvalget, men også fordi jeg vet at det er etterlengtet fra veldig mange aktører at det skal komme en slik lovhjemmel og et register. Mange har etterspurt en klar definisjon av hva som er en ideell organisasjon, sa Gunn Karin Gjul.

– Vi har en regjering i dag som ønsker en sterk offentlig sektor med gode velferdstjenester til folket vårt. Tjenestene skal være slik at de ansatte kan medvirke på en god måte, men også at de som bruker tjenestene, kan medvirke på en god måte.

Viktige aktører

Det er et politisk valg at 80 prosent av velferdstjenestene blir drevet av det offentlige selv. Det er gode grunner til at det er slik, mente Gjul.

– Det sikrer politisk styring og gir trygghet for innbyggerne. Men ikke minst sørger det for at de offentlige pengene blir brukt på en mest mulig effektiv måte, la hun til.

Samtidig ser dagens regjering også på de ideelle aktørene som et viktig supplement til driften av velferdstjenestene.

– Vi har en lang historie for at ideelle aktører er viktige bidragsytere, som bidrar til at vi får et fint mangfold i tjenestene. De utgjør en sentral og viktig del av velferdstilbudet i dag, mener Gunn Karin Gjul.

NHO: – Meningsløst

NHO, som organiserer flere av de kommersielle leverandørene innen velferden, har hele tiden vært kritisk til utvalgets arbeid og kaller det «et unødvendig og meningsløst prosjekt».

– Problemet til norsk helsevesen er ikke for mange private aktører, men for få hender og for lange køer, sier Anniken Hauglie.

Leif Martin Kirknes

– Problemet til norsk helsevesen er ikke for mange private aktører, men for få hender og for lange køer. Vi mener godt offentlig-privat samarbeid tvert imot er løsningen, uttaler Anniken Hauglie, viseadministrerende direktør i NHO, i en pressemelding.