PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Begge mener lokalvalget til høsten blir et viktig veivalg.

– Kall det gjerne et verdivalg. Det kommer til å avgjøre i hvilken retning det norske samfunnet skal bevege seg. Det er nå vi skal velge om vi vil fortsette å bygge opp velferdstjenestene som et fellesskap eller om vi skal la høyrekreftene åpne dørene på vid gap for de kommersielle markedskreftene, sier Kirsti Bergstø.

– Det kommer våre medlemmer til å merke både når det gjelder lønn, pensjon og arbeidstidsordninger, mener Mette Nord.

Høyresiden ønsker kommersiell velferd velkommen

Bakgrunnen for utspillet er at partiene på den politiske høyresiden, med Høyre i spissen, har startet valgkampen med å si at de ønsker kommersiell velferd velkommen som et supplement til det offentlige tilbudet.

• Ap rykker fram i Oslo – dødt løp mellom blokkene

– Den norske velferdsmodellen, der private, ideelle og det offentlige samarbeider, bidrar til mangfold, bedre kvalitet, valgfrihet og innovasjon. Private kan ta unna lange helsekøer og øke kapasiteten, bidra til et mer mangfoldig tilbud og finne nye måter og jobbe på som også kan gjøre offentlige tjenester bedre, ifølge Høyres partileder Erna Solberg.

Høyres ordførerkandidat i Oslo, Anne Lindboe, mener den politiske venstresiden er nærmest fanatisk opphengt i å flytte velferdstjenester i regi av private aktører tilbake til det offentlige:

– Jeg tror folk er opptatt av kvaliteten på tjenesten. For de aller fleste er det irrelevant om det er en ideell, kommersiell eller kommunal aktør, sa hun til Klassekampen for en tid tilbake.

Hun mener også at det ikke trenger å bety noe for lønnsnivået til de ansatte om det er kommunen eller en kommersiell aktør som driver en barnehage eller et sykehjem, og at Høyre kommer til å ha et krav om tarifflønn i eventuelle nye anbud i Oslo hvis de får byrådsmakt etter valget.

– Det vil bli en mindrelønnsutvikling

Dette er både Mette Nord og Kirsti Bergstø dundrende uenig i.

– I stedet for å høre på hva høyrekreftene sier, kan vi heller se på erfaringene fra for eksempel Oslo som kommersialiserte mange sykehjem da de satt med byrådsmakt. Da kommunen tok tilbake Oppsalhjemmet og Madserudhjemmet, gikk de ansatte opp mellom 40- og 80.000 kroner i årslønn. I tillegg fikk de som hadde tatt fagbrev økonomisk uttelling for dette, sier Mette Nord.

• Mette Nord om revidert nasjonalbudsjett: – Reduserer forskjellene i stedet for å kutte skattene til de rikeste

– Hvis vi ser på arbeidstid og hele stillinger, har vi nå en rødgrønn regjering og et stortingsflertall som jobber med å løfte fram en heltidskultur også i helsevesenet, blant annet gjennom nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Men det er ute i kommunene at dette må følges opp. Derfor spiller det en rolle hvem som styrer også lokalt. Hvis driften av blant annet sykehjem settes ut på anbud til kommersielle, mister politikerne kontrollen. Det er partenes ansvar å bli enige om lønns- og arbeidsforhold, og med kommunene og lokalpolitikerne som arbeidsgiver er det mye større mulighet for å følge opp stortingsflertallets arbeid for flere hele stillinger, sier Kirsti Bergstø.

– I tillegg har vi de ansattes pensjonsordninger, følger Mette Nord opp: – Vi har nylig vært gjennom fem streiker som de ansatte måtte ta før arbeidsgiverne gikk med på at de skal ha en pensjonsordning som er kjønnsnøytral og livslang slik de kommunalt ansatte har.

– Og det er heller ikke så enkelt som å kreve at kommersielle aktører skal ha tariffavtale for å få et anbud. Ulike arbeidsgiverorganisasjoner har ulike tariffavtaler, og vi har mange eksempler på at kommersielle selskaper har hoppet fra én avtale til en annen for å spare penger, særlig på pensjon. I en slik situasjon blir ideelle aktører skviset, og også de må over på andre tariffavtaler for i det hele tatt å kunne være med på anbudsrunder.

– Husk også at for eksempel en virksomhetsoverdragelse der de ansatte tar med seg rettighetene sine over til en ny arbeidsgiver bare varer ut tariffperioden. Hva skjer da når avtalen skal forhandles på nytt? All erfaring med kommersielle velferdsaktører viser over tid en mindrelønnsutvikling for de ansatte, sier Nord.

• Mange med særaldersgrense kan fint stå lenger i jobb, mener ekspertutvalg

Innovasjon krever trygge tillitsvalgte

– Vi blir stadig flere eldre, og vi trenger en helsesektor som er en attraktiv arbeidsplass. Det krever ordnede arbeidsforhold og konkurransedyktig lønn noe som bare er mulig hvis vi får flere hele stillinger. I tillegg krever dette utvikling og innovasjon, og jeg mener forutsetningene for det er godt partssammensatt arbeid og trygge tillitsvalgte. Det fungerer best innenfor rammen av det offentlige. Slik sett mener jeg at offentlig drift også er det som vil gi brukerne best tjenester, sier Bergstø.

– I tillegg gjør flere eldre over 80 år at de ansatte trenger mer fagkunnskap fordi pleiebehovene blir mer komplekse. Da er det viktig for kvaliteten på tjenesten å satse på at de ansatte tar fagbrev, og det vil mange flere være interessert i hvis det gir økonomisk uttelling, slik vi har forhandlet oss fram til i de offentlige tariffavtalene, sier Mette Nord.

• Regjeringen vil at flere eldre skal bo hjemme: – Hele samfunnet må bli mer aldersvennlig

– Vi mister kontrollen

Både hun og Kirsti Bergstø mener det gir liten mening å snakke om private aktører, fordi det stor forskjell på for eksempel ideelle og kommersielle.

De er enige om at ideelle aktører er et viktig supplement til den offentlige velferden, og de mener det er et samarbeid mellom det offentlige og ideelle som er den norske velferdsmodellen, og at kommersielle selskaper aldri har vært en del av den.

Derfor er de også bekymret over at mange ideelle skvises ut når konkurransen om anbudene skjerpes.

– Utviklingen når det gjelder kommersielle selskaper de siste tiårene har vært dramatisk. Fordi det har vist seg å være veldig lønnsomt å investere i skattefinansiert velferd, har store internasjonale oppkjøpsfond blitt interessert, sier Bergstø.

– Det betyr at store penger som burde gått til bedre velferdstjenester i stedet forsvinner som profitt ut av landet.

• Tannhelse, pensjoner og trygder: Slik blir SVs politikk framover

– Vi har klart å holde dette på et lavt nivå i Norge, og vi har klart å få på plass et avkommersialiseringsutvalg som skal se på hvordan kommersielle aktører kan fases ut av velferden. Hvis vi i stedet åpner dørene på vid gap, slik høyresiden ser ut til å mene vi skal, er det å kaste landet ut i et velferdseksperiment vi aldri har sett maken til. Jo større andel av velferden som drives av kommersielle selskaper, desto mer markedsmakt vil de også få.

– Vi kommer rett og slett til å miste kontrollen. Er det virkelig dit vi ønsker oss når det gjelder omsorgen for barna våre og pleien til våre eldre? spør hun.

• Dette er SVs nye leder: Ti år etter kreften gjorde hun et hårstunt