Merete Jansen og

merete.jansen@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

Over 220.000 arbeidstakere, blant annet forsvarsansatte, politifolk, fengselsbetjenter, sykepleiere og renholdere, venter i spenning på hvor lenge de må regne med å stå i jobb.

Befolkningen har generelt bedre helse nå enn da særaldersgrensene ble innført fra starten av 1900-tallet og utover.

Det er samtidig behov for at folk står i jobb lenger, både for å oppnå en pensjon de kan leve av i mange år og fordi samfunnet trenger innsatsen deres.

I januar oppnevnte regjeringen en arbeidsgruppe som skulle vurdere det framtidige behovet for egne aldersgrenser for arbeidstakere med spesielt belastende yrker.

Arbeidet er delt i to, der det nå pågår forhandlinger om selve pensjonssystemet, med frist 1. juli. Når det er landet, skal en prosess i gang for å vurdere hvilke stillinger som skal ha særaldersgrenser og hva disse skal være.

Det er som et innspill til dette siste at arbeidsgruppen nå har levert sine vurderinger.

• Hvilke yrker skal ha særaldersgrense?

Vil fjerne 85-årsregelen

Pål Molander, mangeårig forsker innen arbeidslivsfeltet, har ledet arbeidsgruppen. Han sa følgende da rapporten ble overlevert til arbeids- og inkluderingsministeren 21. juni:

– Det er ingen tvil om at flere av yrkene med særaldersgrenser i gjennomsnitt er belastende yrker. Samtidig har det vært en positiv utvikling i helse og arbeidsmiljø fra den tiden da særaldersgrensene ble innført. Det er også store individuelle forskjeller, noe som aktualiserer et spørsmål om en generell ordning for alle er det vi som samfunn er best tjent med.

• Arbeidsgruppe vil fjerne denne pensjonsordningen. Les hvorfor

Dette er noen av anbefalingene fra gruppen:

• Særaldersgrensene bør vurderes mer individuelt enn i dag, ikke for hele yrkesgrupper.

• 85-årsregelen bør skrotes. En slik generell regel på tvers av yrker, som står seg over tid, vil være vanskelig å fastsette.

• Nye pensjonsordninger vil, når de er helt på plass, gi større behov for å stå lenger i arbeid for å få en god pensjon.

• Det å oppheve særaldersgrensene vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst, selv om det skulle føre til at flere blir uføre på slutten av arbeidslivet.

• Det kan være mer hensiktsmessig å gå av som ufør enn på grunn av særaldersgrense for de det gjelder. Dette vurderes i dag som «mindre verdig» av mange, og det må man gjøre noe med.

• Nå er pensjonsforhandlingene om særaldersgrenser for offentlig ansatte i gang

Yrker med egne grenser

Grunnen til man har satt slike grenser for jobbing i blant annet Politiet og Forsvaret, er at tjenesten stiller spesielle krav til fysiske og psykiske egenskaper. Egenskaper som for de fleste svekkes ved økt alder.

For andre yrker, som renholdere, er det snakk om at jobben fører til ekstra stor fysisk slitasje.

I tillegg til de spesifikke særaldersgrensene opererer staten med en 85-årsregel.

Denne gjør det mulig å gå av med pensjon inntil tre år før særaldersgrensen dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år.

Denne regelen er arbeidsgruppen klar til å fjerne.

I tillegg peker rapporten på at arbeidsmiljøsatsingen under IA-avtalen må styrkes, spesielt overfor yrker som i dag har særaldersgrenser.

De nevner også at å finne andre måter å organisere arbeidet på, kan være et tiltak.

En særskilt fortrinnsrett for ansatte som må bytte til en annen stilling for å stå lenger i jobb, blir også lansert som noe som bør ses nærmere på og eventuelt lovfestes.

Arbeidsgruppen sier videre at det er behov for overgangsordninger for de kullene som mister retten til særaldersgrense.

Offentlig tjenestepensjon: Forhandlingene om ny særalderspensjon i gang

NOF: – For lett

Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) er ikke så imponert over rapporten som er lagt fram.

– Min opplevelse er at den tar litt for lett på årsakene til at vi har særaldersgrenser, sier han.

Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF).

Herman Bjørnson Hagen

Forsvaret er en etat der mange av de ansatte kan pensjonere seg tidlig. Årsaken er fysiske og psykiske krav, som han mener er fullt ut gjelder fortsatt.

– Behovene og årsakene mener jeg fremdeles er til stede i Forsvaret, og slik sett mener jeg det er grunnlag for å opprettholde en stor del av det vi har, sier han.

Bongo er enig i at man må finne ut hvordan særaldersgrensene skal være i et langsiktig perspektiv, men da trengs det et grundig faktagrunnlag, mener han.

– I den grad denne rapporten skulle være en del av den vurderinga, er den ganske bom. Vi har avtalt at det skulle være en vitenskapelig utredning av krav og belastninger i disse stillingene, men jeg mener ikke rapporten svarer ut de forutsetningene vi var enige om da vi skrev under på pensjonsavtalen i 2018, sier han.

Forhandlinger som pågår

Samtidig er de ansatte i Forsvaret veldig spent på forhandlingene om særalderspensjonen, som pågår nå og skal være ferdige innen 1. juli.

I disse forhandlingene skal selve pensjonssystemet utformes, mens vurderinger av hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense, og hva disse skal være, skal skje i en senere prosess.

På landsstyremøtet til NOF nylig ble det vedtatt en uttalelse som uttrykker dyp bekymring for pensjonsnivået for de med særaldersgrense framover.

– Frykten er at om resultatet ikke gir en god nok pensjon, vil det øke personellavgangen fra Forsvaret. Og når Forsvaret allerede nå mangler folk, vil utfordringen bli uoverkommelig om avgangen øker, sier Bongo.

Både Forsvarskommisjonen og Fagmilitært råd peker på at Forsvaret må ha flere folk.

– Dermed er resultatet av forhandlingene avgjørende for å nå målsettingene for Forsvaret, sier Bongo.