På denne skolen er antallet miljøterapeuter og miljøarbeidere doblet

SER DEM ALLE: Midt blant en gruppe elever som ikke liker å tilbringe friminuttet i det store allrommet på Gjesdal Ungdomsskole, sitter miljøarbeider og tillitsvalgt Kjellaug Egeland. Hun har vakt og tid til å lytte.

SER DEM ALLE: Midt blant en gruppe elever som ikke liker å tilbringe friminuttet i det store allrommet på Gjesdal Ungdomsskole, sitter miljøarbeider og tillitsvalgt Kjellaug Egeland. Hun har vakt og tid til å lytte.

Kjetil Alsvik

– Alle skal inn i skolen, og normalskolen skal tilpasse seg. Derfor har vi valgt å satse på annen kompetanse i tillegg til lærere, sier rektoren som går utradisjonelle veier for at flere elever skal bli sett og verdsatt.

2017121214363320171220084535

Jeg føler det har blitt mer krav for de unge. Vi hadde de såkalte råtassene før, unger vi visst hvor vi hadde. Nå har det blitt flere med psykiske problemer.

Kjellaug Egeland, miljøarbeider og tillitsvalgt ved Gjesdal ungdomsskole

Ingeborg.rangul@fagbladet.no

Gjesdal ungdomsskole har 370 elever, 60 ansatte og av dem er 14 miljøarbeidere og miljøterapeuter. Rektor Trond Niemi har vært rektor på skolen i over seks år, og på den tiden har han doblet antallet miljøarbeidere og miljøterapeuter.

Han sier han ikke kjenner til andre skoler med så mange ansatte i denne yrkesgruppen.

Stillerom i friminuttet

Skolen har et stort allrom med scene og glasstak over. Her er sitteplassene mange og hit strømmer elevene når spisepausen i klasserommet er over. Et oppholdsrom ved siden av har bordtennisbord hvor køene for å spille er lange.

Men det er ikke alle som klarer å være sammen med så mange i pausene. De kan bruke skolens stillerom, et eget rom for dem som synes det blir overveldende å være ute i friminuttet sammen med alle de andre.

Midt blant disse elevene sitter Kjellaug Egeland. Hun er miljøarbeider og tillitsvalgt for Fagforbundet på Gjesdalen ungdomsskole. For 23 år siden da hun begynte, var hun den eneste miljøarbeideren.

– Jeg føler det har blitt mer krav for de unge. Vi hadde de såkalte råtassene før, unger vi visst hvor vi hadde. Nå har det blitt flere med psykiske problemer. Vi lærer av hverandre og deler erfaringer, sier Egeland.

Hun synes dagene har blitt travlere og at de alle springer mer.

– Når jeg har vært på kurs med andre miljøarbeidere, blir de overrasket over å høre hvor mange vi er. De trenger oss alle i miljøgruppa, og vi kunne godt vært flere.

Mer rekker ikke Egeland å fortelle før skoleklokka ringer og Egeland må opp og ut av rommet sammen med en elev som skal følges til klasserommet.

Miljøarbeider i Oslo-skolen: – Elevene trenger flere voksne og en trygg skolehverdag

Artikkelen fortsetter under bildet:

GODE RELASJONER: Etter matfri møtes flesteparten av elever i allrommet på Gjesdal ungdomsskole. Rektor  Trond Niemi og miljøterapeut Mona Bolstad ønsker å se hver enkelt av elevene. Både de som klarer seg godt og de som sliter.

GODE RELASJONER: Etter matfri møtes flesteparten av elever i allrommet på Gjesdal ungdomsskole. Rektor Trond Niemi og miljøterapeut Mona Bolstad ønsker å se hver enkelt av elevene. Både de som klarer seg godt og de som sliter.

Kjetil Alsvik

Satser på de høyskoleutdannede

Rektor Trond Niemi forteller at skolen har bevisst valgt å knytte til seg flere høyskoleutdannede barnevernspedagoger og vernepleiere.

– De siste årene har vi i noen tilfelle valgt å bytte ut en miljøarbeider med miljøterapeut fordi vi ønsket at miljøterapeutgruppa skulle bli større, sier Niemi.

Han sier videre at de valgte å gjøre dette slik at miljøterapeutene fikk et større faglig fellesskap der de kunne utfordre hverandre.

– Jeg var redd at dersom de ble for få, ville de søke seg bort. Men vi trenger også fagarbeiderne. For øyeblikket er forholdet 50/50 mellom de to gruppene. Fagarbeiderne har i løpet av de siste årene blitt en viktig ressurs. Denne gruppa er flinke til å stå på og de ser ofte enklere løsningen fordi de kanskje tenker mer praktiske løsninger, sier han.

Så mye tjener Fagforbundets medlemmer

Barn i stor kropp

På Gjesdal ungdomsskole har de elever som sliter med angst og depresjoner, og elever fra 5. klasse og nedover. Noen også på førskolenivå.

– Vi har utdannede førskolelærere som kan gå inn og bistå her. Det er godt å ha den kompetansen som kan hjelpe et barn i en stor kropp, sier rektoren.

Noen elever ved skolen har behov som løses best av voksne som kan gjøre noe praktisk sammen med dem og i det praktiske arbeidet kommer samtalen og muligheten for å bygge relasjoner, gi råd og utfordre.

– En god barne- og ungdomsarbeider her er gull verdt. Det kan være alt fra å jobbe på en gård noen timer til å lage mat eller arbeide med enkelt håndverk, sier Niemi.

Artikkelen fortsetter under bildet:

POPULÆRT TILBUD: Det er ikke alle elevene som liker å sitte rolig i friminittet på Gjesdal ungdomsskole. De søker hit til bordtennisbordene.

POPULÆRT TILBUD: Det er ikke alle elevene som liker å sitte rolig i friminittet på Gjesdal ungdomsskole. De søker hit til bordtennisbordene.

Kjetil Alsvik

Flere med diagnoser

I løpet av årene Niemi har vært rektor, har skolen fått flere elever med spesielle utfordringer. Stress og diagnoser innen autismespekteret øker. Det samme gjør antall enkeltvedtak.

– Alle skal inn i skolen, og normalskolen skal tilpasse seg. Derfor har Gjesdal ungdomsskole valgt å satse på annen kompetanse i tillegg til lærere.

Niemi sier at det slett ikke er økonomien som avgjør når skolen velger å ansette miljøarbeidere og -terapeuter, men det er kompetansen de ser etter. Den betaler skolen gjerne for, enten det er en pedagog, barnevernspedagog eller barne- og ungdomsarbeider.

– Utfordringen vår er å kunne tilby fulle stillinger. Vi følger skoleåret og har lange sommerferier. Jeg tror det er derfor at få menn søker. I dag har vi én mann av 14 blant miljøarbeiderne og -terapeutene våre. Men våre elever trenger en bedre kjønnsbalanse. Stillingene er på 75-85 prosent.

På gata med de unge

Psykiske lidelser et utbredt problem

Ungdomstiden er en sårbar periode som byr på store omveltninger kroppslig og mentalt. Mange unge sliter psykisk i perioder. For de fleste er symptomer på psykiske lidelser forbigående, men for noen blir de varige viser en undersøkelse fra Ungdata i 2017. Den viser at større åpenhet kan føre til at flere forteller om psykiske helseutfordringer og oppsøker hjelp.

Folkehelseinstituttet anslår at omtrent 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling, og omtaler dette som et stort helseproblem i Norge. Stress og bekymringer oppgis som de vanligste plagene hos ungdommer. I overkant av 30 prosent av ungdomsskoleelevene føler at alt er et slit.

Gjør en forskjell

Mona Bolstad er miljøterapeut og leder miljøgruppa, miljøarbeiderne og -terapeutene på skolen.

Artikkelen fortsetter under bildet:

VIL SE ALLE: I et hjørne på Gjesdal ungdomsskole sitter en elev for seg selv. Da er miljøterapeut Mona Bolstad eller en av de andre miljøarbeiderne og -terapeutene raskt på pletten for å høre om alt er i orden.

VIL SE ALLE: I et hjørne på Gjesdal ungdomsskole sitter en elev for seg selv. Da er miljøterapeut Mona Bolstad eller en av de andre miljøarbeiderne og -terapeutene raskt på pletten for å høre om alt er i orden.

Kjetil Alsvik

– På vei gjennom skolekorridorene nå, oppdaget jeg en elev som sto alene. Språkklassen hadde byttet klasserom og det ble vanskelig å takle for denne elvene med en diagnose innen autismespekteret.

Bolstad trøstet og snakket og tårene ble tørket og ting falt på plass for eleven.

– Det er bedre at jeg bruker et kvarter på dette enn at læreren skal måtte stå på gangen med en elev og resten av klassen venter i klasserommet. Vi løser ting for eleven og læreren kan undervise.

Bolstad har jobbet på Gjesdal ungdomsskole i 10,5 år og da hun startet var hun den eneste miljøterapeuten.

– Vi er flere som jobber sammen i dag. Det kjennes veldig tilfredsstillende å se at jobben blir gjort. Vi kan gå hjem med god samvittighet fordi vi faktisk har gjort en forskjell, sier hun.

Ser de ansattes styrke

I de aller fleste klassene er det elever med vedtak. Miljøarbeiderne og -terapeutene jobber direkte med disse elevene, men ser også andre. Bieffekten er at det nå er mange elever som blir sett.

– Alle har ulike styrker. Noen er gode på adferd, mens andre igjen er best på psykisk helse, sier Bolstad.

I år har skolen fire åttendeklasser. Miljøterapeut Bolstad er med på å sette sammen disse klassene og har valgt å spre elever med enkeltvedtak på alle klassene. Dermed får alle nyte godt av miljøarbeiderne og -terapeutene.

Det er en stor overgang fra barneskolen til ungdomsskolen, og hun er veldig opptatt av hvem som kan passe til de enkelte elevene.

– Slik får skolen bedre oversikt og plan for elevene. De får flere hender og hjelper flere, og vi ser mer. Vi får mange positive tilbakemeldinger fra foreldene. Trygge foreldre smitter på barna.

Foreldrene får høre om alt det som er bra som elevene gjør, istedenfor å bare høre om det som gikk galt. Skolen kommuniserer på e-post og på telefon og gir tilbakemeldinger på hvordan dagen har vært.

– Vi har valgt å snu litt på det og gir flest positive tilbakemeldinger. Etter hvert kan vi ta opp gymtøyet som stadig glemmes, eller pinner som det fektes med, forklarer Bolstad.

Øyekontakt

– For å få elevene i læringsmodus må vi finne mestringevnen deres. Og for å klare dette må vi finne et grunnivå for læring. Så kan læreren overta.

Bolstad sier at skolen har en ledelse som lar dem se helheten til elevene. Skolen får resultater som igjen rydder plass for læring. Elevene er mer enn hodet hvor kunnskapen skal puttes inn. De skal lære å mestre livet.

– Vi går runder på skolen. Da møter vi gjerne en 8-10 stykker som trenger det å bli sett litt ekstra. Da spør vi om de har med astmamedisinen sin, kommenterer bursdagsselskapet som var i helgen eller selskapet de var invitert i. Vi spør og ser dem og ser samtidig noen flere som også trenger litt ekstra oppmerksomhet.

Skolen en egen bursdagskasse for alle dem som ikke får bursdagsselskap hjemme. I tillegg har de klær og gymsko for de elevene om trenger det. De har også en frisør som kommer innom og klipper. De arrangerer frokoster og lærer de som trenger det å sende rundt et påleggsfat.

– Vi vil at de skal kjenne på det som for mange er helt vanlig før de forlater oss. Øyenkontakt kaller vi arbeidet vi gjør, vi har elevene under våre vinger, sier Bolstad.

Rett person til elevene

Rektor forteller om en elev som skolen ikke klarte å finne gode løsninger til. Eleven byttet skole, avdelingen han gikk på der, ble lagt ned og han kom tilbake. Da fant de en barne- og ungdomsarbeider som er sammen med eleven på en gård noen timer i uken.

– Og det er full klaff. Vi fant rett person til rett elev. Eleven blomstrer og får være sammen med vennene sine og opplever ikke lenger et utenforskap. En av våre solskinnshistorier, konkluderer han.

Skolen jobber aktiv for å hindre at elever dropper ut av skolen.

– Jeg kjenner at jeg blir ekstra glad i de sårbarna barna, forteller rektoren.

Han kjenner ikke til andre skoler som har satset så mye på miljøarbeiderne og -terapeutene som det de har.

– Våre suksessfaktorer er kompetanse, organisering og muligheter og å skape gode relasjoner. Her trenger vi alle og det viktigste er øynene og hjertene som ser den enkelte. Føttene som går med den enkelte elev, og hendene som tar tak om skuldra eller holder i hånda når det er nødvendig.

Fakta:

• Barne- og ungdomsarbeider

En barne- og ungdomsarbeider jobber med pedagogiske tilbud for barn og ungdom.

Utdannelse er to år på videregående skole, helse- og oppvekstfag og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Deretter opplæring i bedrift eller påbygging til generell studiekompetanse.

• Miljøarbeidere:

Miljøarbeidere jobber med å få mennesker i ulike situasjoner til å trives gjennom en aktiv og inkluderende hverdag. De samarbeider ofte tett med andre yrkesgrupper, som for eksempel barne- og ungdomsarbeidere og miljøterapeuter.

Det finnes ingen offisiell utdanning som gir deg tittelen miljøarbeider. Det er likevel vanlig å ha fagbrev.

Miljøarbeider må ikke forveksles med miljøterapeuter som krever høyere utdannelse på høgskole eller universitet.

• Miljøterapeuter:

Miljøterapeuter planlegger og tilrettelegger hverdagen for mennesker som har behov for behandling, oppfølging eller tilsyn.

Det finnes ingen egen miljøterapeututdanning, men miljøterapeuten er som regel en offentlig godkjent vernepleier, sosionom, ergoterapeut, sykepleier, barnevernspedagog, barnehagelærer eller spesialpedagog. Det finnes også miljøterapeuter med annen faglig bakgrunn.

Kilde: utdanning.no

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy