Pensjonistlederen protesterer mot regjeringens forslag om at enker og enkemenn skal miste pensjon
– Regjeringens forslaget vil ramme lavtlønte hardest og kvinner i særdeleshet, mener forbundsleder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen.
Nanna Aanes Wolden
Jan Davidsen ber partiene på stortinget stoppe regjeringens forslag om å fase ut etterlattepensjon.
per.flakstad@fagbladet.no
Regjeringen har foreslått å fjerne de såkalte gjenlevendefordelene i etterlattes alderspensjon. Partiene på Stortinget skal levere sin innstilling innen 1. desember og Pensjonistforbundet ber partiene sørge for at forslaget ikke får flertall.
Senterpartiet har allerede annonsert at partiet vil stemme imot forslaget.
• Følg Stortingets behandling her
– Rammer først og fremst kvinner
– Forslaget vil ramme lavtlønte hardest og kvinner i særdeleshet. Til tross for at flere kvinner står i jobb nå enn tidligere, har kvinner fremdeles lavere gjennomsnittslønn enn menn og det er flere kvinner som jobber deltid. Dermed ender kvinner også ofte opp med lavere pensjon enn menn, sier Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen i en pressemelding.
Ifølge Pensjonistforbundet mottar 107.000 personer etterlattepensjon i dag. 95 prosent av dem er kvinner.
– Dette betyr svært mye for økonomien til mottakerne. Regjeringens forslag vil bidra til større økonomiske kjønnsforskjeller og vil gjøre tap av ektefelles pensjon enda vanskeligere, mener Davidsen.
Fases ut og er borte for dem som er født etter 1962
Forslaget gjelder ytelser fra folketrygden og ikke tjenestepensjonsordningene. Det innebærer at gjenlevendefordelene utfases i takt med den gamle alderspensjonen fra folketrygden. Det vil si at de som er født i 1953, er de siste som får fulle gjenlevendefordeler. Deretter fases det gradvis ut for årskullene 1954 til 1962. Årskull født i 1963 eller senere ikke vil få noen gjenlevendefordeler, ifølge Pensjonistforbundet.
Regjeringens forslag vil også ramme dagens mottakere av gjenlevendetillegg dersom de er født i 1944 eller senere. Ifølge forslaget skal disse årskullene bare skal få en såkalt nominell videreføring av beløpet de i dag mottar. Det betyr at beløpet de mottar i gjenlevendetillegg skal fryses, altså at det ikke vil øke sammen med de årlige pensjonsreguleringene. På den måten vil det gradvis bli spist opp av prisstigningen, mener forbundet.
• Ap vil ikke gi Steinar (76) offentlig tjenestepensjon
– Gammelt og utdatert regelverk
– Dagens etterlatteytelser er fra en tid da Norge så veldig annerledes ut. Mye av regelverket er utdatert. Det er på høy tid at ytelsene omgjøres for å gjenspeile det samfunnet vi har i dag, sa arbeids- og sosialminister Henrik Asheim da forslaget ble levert til Stortinget i oktober.
Ifølge departementet er det et ledd i pensjonsreformen og bygger på etterlatteutvalgets utredning fra 2017.
Forslaget er en omfattende omlegging av folketrygdens ytelser til etterlatte. For barn som mister en eller begge foreldre vil regjeringen forenkle og styrke ytelsene, mens ytelsene til gjenlevende ektefeller yngre enn 67 år foreslås omgjort til en tidsbegrenset omstillingsytelse.
Ytelsene for etterlatte barn skal styrkes
– Barn som mister den ene av eller begge foreldrene sine før de er fylt 18 år er i en sårbar situasjon. De har ikke forutsetninger for å kunne forsørge seg selv, og er avhengige av støtte. Derfor er det helt riktig at barnepensjonen nå styrkes, også for å motvirke at etterlatte barn havner i en situasjon med barnefattigdom, sa Asheim.
Tidsbegreset omstillingsstønad
Om etterlattepensjon sa arbeids- og sosialministeren dette: – Ytelsene til gjenlevende ektefelle bærer preg av å ha blitt til i en tid hvor det ikke var vanlig at kvinner jobbet. Den trenden er for lengst snudd. Nå er hovedregelen at folk gjennom jobb står for egen inntekt og pensjonsrettigheter. Da er det mindre grunnlag for å videreføre en varig ytelse til folk som kan forsørge seg selv.
Regjeringen foreslår at etterlatteytelsene til personer under 67 år omgjøres til en tidsbegrenset omstillingsstønad med aktivitetsplikt, hvor målet er at den etterlatte i løpet av omstillingsperioden skal komme ut i jobb og bli selvforsørget. Omstillingsstønaden gis i inntil tre år, med mulighet for inntil to år ekstra når den etterlatte har behov for utdanning eller tiltak for å komme i jobb.