Knut A. Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no

Tre av topplederne i Vestvågøy har gått 50 000 kroner opp i lønn. Lønnsøkningen gjelder fra juli av, og skjedde helt uten forhandling.

En av disse lederne var relativt nyansatt i kommunen, de to andre opplevde sist en lønnsøkning på 20 000 kroner i mai 2019.

Det er Lofot-Tidende som skriver om denne saken, som skaper mye bråk blant tillitsvalgte fra flere forbund.

• Forhandlingsleder i KS: – Nå er det viktig at lederne ikke får mer i lønnsøkning enn de andre kommuneansatte

– Oppgitt

– Vi er oppgitt over at rådmannen kan gi 150 000 kroner i samlede lønnsøkninger til ledergruppen, når kommunen skal nedbemanne, sier Gunn Evy Kristiansen i Fagforbundet på Vestvågøy til Lofot-Tidende.

{u1}

– Vi kjenner ikke til at enkelte arbeidstakere har økt lønna såpass solid tidligere, og kan ikke stille oss bak det, sier Kristiansen til avisa.

• Dette fikk de kommuneansatte i lønnsøkning

Felles front

Fagforeningene Sykepleierforbundet, Utdanningsforbundet, Creo og Akademikerne i Vestvågøy, står sammen med Fagforbundet i saken.

– I koronasituasjonen vi står oppe i, ble vi bedt om å være med på en dugnad, sier den tillitsvalgte.

Selv om mange arbeidstakere har måttet ofre mye for å gjøre en god jobb under pandemien, har det generelt ikke betalt seg i form av lønnsøkninger:

– I drøftingsmøtene med kommuneledelsen var vi enige om at også ledelsen skulle legge seg på et moderat nivå på 0,3 prosent lønnsøkning. Vi forventet at dette gjaldt alle lederne, men så viste det seg at rådmannens ledergruppe var unntatt, sier Kristiansen – også dette til Lofot-Tidende.

• Kommune belønner sjefene ekstra for innsatsen under koronakrisen

– Lønnsjustering hele året

Avisa har også snakket med rådmann Kjell Idar Berg i Vestvågøy om saken.

– Vi har forholdt oss til det som ble enighet om, 0,3 prosent for lederne ved lønnsforhandlingene. Utenom de vanlige lønnsforhandlingene skjer det hele året lønnsjusteringer av ulike årsaker for flere ansatte, blant annet for å beholde kompetanse i kommunen, sier Berg til lokalavisa.

• Her gjør de som i Bærum: Gir lederne litt ekstra koronakroner

Ingen forhandling

– Økningene gjelder fra 1. juli, uten forhandling. Lønnsforhandlingene ble gjennomført 7. oktober. Med bakgrunn i synspunktene fra arbeidstakerorganisasjonene vil arbeidsgiver på nytt undersøke med Kommunesektorens organisasjon om arbeidsgivers rett til å justere lønn uten forhandling.

– Grunnene til lønnsjustering er beskrevet i Hovedtariffavtalen kapittel 4. Vi ønsker ikke å kommentere forhold som har med enkeltmedarbeidere å gjøre, svarer rådmannen.

{f1}

– Dersom en grunn til lønnsøkningen er at den skal sikre at lederne forblir i jobben, hvorfor ikke smelle i bordet med 50 000 kroner til sykepleierne, som vi også trenger i kommunen? spør lokalavisa.

– Alle sykepleierne får åtte års ansiennitet som startansiennitet når de begynner i Vestvågøy kommune – det utgjør kroner 40 000 for en nyutdannet, svarer rådmannen.

Les de tillitsvalgtes svar til rådmannen her

RÅDMANNEN KLARER på ingen måte å rettferdiggjøre lønnsløftet på 50.000 kroner til hver av disse tre lederne, når samtlige andre ledere og ansatte i kommunen blir avspist med smuler. De aller fleste fikk en økning mellom 1400 og 1900 kroner i året, det holder knapt til en pose peanøtter på lørdagene.

Vi registrerer rådmannens svar der han sier at det er vanlig med lønnsjusteringer for å beholde kompetanse. Han viser til forhandlingsbestemmelsene i Hovedtariffavtalens kapittel 4. Det er på sin plass å påminne at forhandlingsbestemmelse i dette kapitlet i tariffavtalen gjelder for ansatte som får sin lønn fastsatt sentralt, altså ikke for lederne, som befinner seg i kapittel 3. Her må rådmannen sette seg bedre inn i avtaleverket.

VI VIL også bemerke at to av de aktuelle lederne var lønnsvinnere også i fjor og hadde en lønnsøkning på 30.000, det vil si en økning på totalt 80.000 på ca. ett år.

Kommunen har store utfordringer med å rekruttere samfunnskritisk personell som lærere og sykepleiere. Rådmannen bør være minst like interessert i å rekruttere og beholde denne kompetansen.

VI KJENNER oss derfor på ingen måte igjen i at det vanlig med lønnsjusteringen på slike summer, verken i eller utenom forhandlinger. Når vi som arbeidstakerorganisasjoner fremmer krav i denne størrelsesorden i lokale forhandlinger blir vi av arbeidsgiver avfeid som useriøse. Det samme gjelder åpenbart ikke for rådmannens ledergruppe.

Vi mener prinsipielt sett at lønn i hovedsak skal fastsettes ved ansettelse og gjennom forhandlinger. At rådmannen velger å gjøre en ensidig lønnsfastsettelse uten forhandling, er en uvanlig praksis i kommunene. Det undergraver forhandlingssystemet og forholdet mellom arbeidsgiver og fagforeninger, et system som har sitt grunnlag i lange tradisjoner.

Som et eksempel på dette ba NSF om særskilte forhandlinger for sykepleierne på legevakta, som virkelig har fått alt i fanget de siste månedene og stått på dag og natt. I tillegg til at de jobber annenhver helg og alle høytider, ble vi henvist til de ordinære forhandlingene (de ble det for ordens skyld ikke noe av). Da bør det samme gjelde for rådmannens nærmeste.

Rådmannen viser til at blant andre sykepleiere får åtte års startansiennitet når de begynner i Vestvågøy kommune. Dette er helt klart et godt rekrutteringstiltak for helt nyutdannede sykepleiere og lærere, men vi vil minne om at de færreste som blir ansatt i Vestvågøy kommune, starter helt uten ansiennitet. Vi mener det er minst like viktig med tiltak for å beholde de ansatte i disse samfunnskritiske yrkene, også de med lang erfaring. Et langt mer virkningsfullt tiltak vil derfor være å gi samtlige av disse ansatte en lokal økning på 50.000 i grunnlønna. Da ville vi kunne snakket konkurransedyktig lønn etter innsats!