OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Espen Munthe-Kaas og Jean-René Ylönen er ambulansefagarbeidere med spesialkompetanse. De er spesialtrent på å ta seg inn i og gi livreddende helsehjelp på farlige steder, som for eksempel til pasienter fastklemt i sammenraste hus, såkalt USAR (Urban search and rescue, eller urban søk og redning).

• Etter leirskredet: Utrykningsledelsen måtte beordre redningsarbeidere til å ta pauser

Klokka er 03.59 lille nyttårsaften

I pauserommet på ambulanseavdelingen ved Ullevål sykehus har Jean-René Ylönen akkurat bemerket overfor kollega Espen Munthe-Kaas hvor rolig natten er. Han døser i tv-stolen, uvitende om at han og Espen snart skal få god bruk for sin spesialkompetanse.

Jean-René rykkes brått ut av døsen når nattevaktene mottar både utkall og oppringning fra operasjonsleder.

Jean-René kjører utrykning nordover Trondheimsveien mot Gjelleråsen og Hellerudsletta. Før de svinger over til E6 retning nord mot Gjerdrum, har Espen opprettet kontakt med USAR-teamet til Oslo brann- og redningsvesen. De har hatt flere øvelser sammen og er på fornavn. De vet hvem som svarer i andre enden av sambandet.

– En klar fordel, mener Jean-René og Espen. Espen har vokst opp på Lørenskog og er lokalkjent på Gjerdrum. Han avtaler møtested i Ask sentrum, slik at de kan gå inn i området samlet.

{f1}

Ask sentrum litt senere

– Det er som rushtid midt på natta når alle etater ankommer. Vi står i krysset, så kommer folk løpende fra rasgropa. Alvoret går opp for oss for fullt, sier Jean-René.

Allerede i ambulansen under utrykning fra Oslo har Jean-René og Espen rutinemessig forberedt seg på sterke inntrykk. De vet at adrenalin og følelser kan overstyre rasjonelle beslutninger hvis de ikke er bevisste på det og sjekker hverandre.

• Les mer om beredskap i Norge her

Stummende mørkt i Nystulia

Det er bekmørkt i Nystulia ved Ask sentrum i Gjerdrum. Eneste arbeidslys er lyset fra mannskapets hodelykter. Det gir et spøkelsesaktig gjenskinn i sludd og tåke.

Espen og Jean-René kjører ambulansen inn i rød sone. En redningsarbeider beskriver raskanten og hvor den er. Sikten er minimal.

De to ambulansefagarbeiderne har mange års erfaring, men om møtet med ofrene for leirskredet sier Espen:

– Jeg har aldri sett folk slik – så redde, apatiske, nedkjølte og iskalde.

{s1}

De får ansvaret for de første syv overlevende fra rasgropa, som reddes ut med Sea King-helikopteret. Det er alt fra lette til alvorlige fysiske skader. Pasientene er knapt sendt videre før Sea King-en returnerer med ytterligere seks.

Bryter opp dører

Redningsmannskapene går fra hus til hus, bryter opp dør etter dør og bærer eldre i sikkerhet. De tramper rett inn i soverommene. Mange sover tungt, uvitende om faren utenfor husveggen.

STILLE: Ødeleggelsen er total der raset gikk.

Anita Arntzen

De er i innsats med svært høy risiko, men samtidig med stor gevinst – to faktorer som alltid veies mot hverandre. Hver gang de går inn i et hus, utgjør det en potensiell forskjell på liv og død. Ved risiko på dette nivået er innsatsen frivillig. De kan trekke seg uten spørsmål.

Det faller stadig tunge skall fra raskanten. Noen ganger kan det ses i lyset fra arbeidslyktene.

– Hver gang et skall faller, står det en søyle med søle opp fra rasgropa, forteller Espen.

De kjenner ikke status og hvor fort raskanten nærmer seg, men det er åpenbart for alle at boligene nærmest kanten må tømmes for folk.

Understreker alvoret

De siste som evakueres er avdeling Midtgarden på Gjerdrum sykehjem. Det gjenstår nye runder for å sjekke at ingen er oversett i noen boliger, og at ingen er ute i området.

• Utenfor nærmer raskanten seg i bekmørket. Therese serverer pasientene frokost

Klokka er 10.00 når Espen og Jean-René tar første pause på torget i Ask. De har evakuert boliger, omsorgsboliger, sykehjem og tatt imot overlevende fra rasgropa.

Espen klikker seg inn på nettet og ser en video av et hus som raser fra kanten og ned i gropa. For en knapp time siden sto han i soverommet i det samme huset og nærmest dro en motvillig beboer ut. Videoen understreker alvoret.

– Skuldrene var høyere neste runde, medgir Espen.

{u1}

Grundige forberedelser

Fredag morgen ligger «sikker jobb»-analyse på bordet. Ekspertene har målt og utredet. Brann- og redningsmannskap går inn i rasgropa for søk etter overlevende.

Espen og Jean-René skal sammen med flere USAR-enheter fra ambulanseavdelingen nå stå i beredskap for kollegaene fra brann og redning. Også redningsmannskap risikerer å måtte reddes.

Onsdag kveld var 26 beboere ikke gjort rede for. Fredag morgen er det ti savnede. En av historiens største redningsaksjoner starter.

I overkant av 1000 mannskaper er direkte involvert. I tillegg til et enormt støtteapparat med frivillige organisasjoner og privatpersoner.

Krasjlander i hverdagen

Klokken 15.00 tirsdag 5. januar kaller politiet inn til pressekonferanse. Redningsaksjon avsluttes. Det skal nå planlegges søk etter antatt omkomne. Det har gått 155 timer siden alarmen gikk.

Mentalt har ikke Espen og Jean-René reist fra rasgropa i Gjerdrum før de er på vakt igjen på ambulanseavdelingen ved Ullevål sykehus.

– Det var en krasjlanding å rykke ut til trivielle hverdagshendelser igjen, medgir de to.

– Men det er en del av jobben, sier sjefen deres, Roar Blyverket, som var operativ leder for helsepersonell på stedet.

– Aldri opplevd en så knirkefri operasjon

– I denne operasjonen fant alle utrykningsenheter hverandre fullt ut. Jeg har aldri opplevd en aksjon som har gått så knirkefritt, sier Roar Blyverket, som var en av innsatslederne for helsepersonellet på Gjerdrum.

Hans konklusjon støttes av alle operative ledere og innsatsledere Fagbladet snakker med.

Blyverket mener det viser at enhetene har lært mye siden 22. juli 2011, da nettopp mangel på samhandel mellom enhetene var en utfordring.

– Siden den gangen har vi hatt årlige PLIVO (Pågående livstruende vold)-øvelser med alle enheter. Det så vi nytten av i denne aksjonen, mener Blyverket.

Justis- og beredskapsdepartementet skal evaluere redningsaksjonen.