Rektor: A- og B-lag på skolen skal vi virkelig ikke ha
GJENSIDIG RESPEKT: På Heddal barneskole finnes det ikke et A- og B-lag. Det sørger lærer Silje Stenhaug Christoffersen, SFO-leder Lena Larsen, rektor Veslemøy Eliassen, fagarbeider Susanne Moen, teamleder på mellomtrinnet Maria Tresland, inspektør Magnus Andersen og hovedtillitsvalgt Fagforbundet Lisbeth Grønbæk for.
Werner Juvik
På Heddal barneskole har fagarbeiderne gått fra å tørke støv og vaske klosser på planleggingsdagene til å planlegge opplæringen sammen med lærerne.
ingeborg.rangul@fagbladet.no
Skoleansatte som ikke er lærere, føler seg ofte oversett og undervurdert i jobben, viser en ny undersøkelse
Heddal skole ligger midt i et fredet kulturlandskap, med Heddal stavkirke som nærmeste nabo.
I et klasserom sitter fagarbeider Susanne Moen og lærer Silje Steinhaug Christoffersen. De to har lang fartstid sammen.
– Hun er tryggheten selv, sier læreren og peker på fagarbeideren.
– Vi har kommet langt her på skolen og vi har tillit til hverandre. Det merker ungene. Tillit til hverandre er jo noe vi vil lære ungene, da må vi voksne klare det også, svarer Moen.
Christoffersen sier at det er en stor støtte for eleven at de er to ansatte i klasserommet.
– Dess mer erfaring en fagarbeider har, dess lettere blir det. Og barna merker med en gang om vi er en trygg voksen, eller ikke, sier Moen.
• Kronikk: Usynliggjorte skoleansatte: Sjeldent nevnt og ofte glemt
A- og B-lag i skolen
En forskningsrapport Fagforbundet har fått utarbeidet av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) viser at skoleansatte som ikke er lærere, føler seg lite sett, hørt og prioritert i jobben sin. De føler at de er på B-laget.
Disse yrkesgruppene jobber tett på elevene som trenger ekstra oppfølging, men opplever ofte at de ikke får bli med i samarbeidsmøter med lærere eller andre instanser.
Bare halvparten opplyser at de har ukentlige møter med læreren i klassen de er i. 71 prosent opplyser at de to–tre ganger i året eller mindre får planlegge arbeidsoppgaver i fellesskap med skoleledelsen.
Bare 13 prosent av skolemiljøansatte deltok i felles kompetanseheving med læreren. Skoleeierne oppgir at noe av grunnen er at kompetansehevingen blant andre ansatte ikke er satt i system slik det er for lærere. Derfor blir det et problem å sette inn vikar.
• Frustrerte fagarbeidere: – Er barne- og ungdomsarbeidarane på veg ut?
Aktiv inkludering
På møterommet på Heddal barneskole er ledelse, tillitsvalgte fra Fagforbundet og Utdanningsforbundet og fagarbeidere samlet for å fortelle hvordan de jobber her.
Rektor Veslemøy Eliassen er fast bestemt på at A- og B-lag på skolen skal de virkelig ikke ha. Fagarbeiderne har vært flinke til å si hva de ønsker, mener hun, og fagarbeidernes rolle er diskutert og snakket om. De er også bevisste på hvordan de omtaler hverandre. Tittelen er «fagarbeider», ikke «assistent».
Skolen har lagt ned et stort arbeid med å forklare hva slags kompetanse fagarbeideren egentlig har. Samtidig er det jobbet med å få bort den gamle rollen som assistenten hadde, som å dele ut kopiark og ellers sitte på en stol bakerst i klasserommet.
– Her er SFO-leder en del av lederteamet på skolen og med på å diskutere skolens satsing gjennom året. Dere sier fra alle sammen, sier Eliassen.
Tidligere kunne det stå personalmøte på informasjonstavla på pauserommet, selv om møtet bare var for lærerne. Det kunne også stå invitasjon til julekaffe, men fagarbeiderne var bare med på rundgang.
– Vi SFO-ansatte kunne hente oss snitter eller kake og gå tilbake til elevene. I dag er det leid inn vikarer slik at alle kan sitte sammen, forteller SFO-leder Lena Larsen.
• Fagarbeidere har en verdi – og er én av flere veier til målet
Jobber med rolleavklaringer
Susanne Moen, som også er tillitsvalgt fra Fagforbundet, er spesielt opptatt av rolleavklaring. Når skolen har planleggingsdager ved oppstart, har fagarbeiderne en samtale med kontaktlærer. Der finner de ut om læreren vil ha en som leverer stensiler eller en som deltar aktivt.
– Vi har jobbet for å få til samarbeidstid på trinnet hvor vi jobber, med alle involverte. Alt avhenger av god dialog. Hos oss bruker vi fagarbeidere ofte som lærervikarer hvis de selv er trygge på det. Det fungerer bedre enn at vi skal ha inn en ukjent person, gjerne uten erfaring, forteller Moen.
Christoffersen mener at det er på høy tid at alle som utfører elevrettet arbeid, i praksis alle fagarbeidere, får avtalefestet tilstrekkelig tid til faglig utvikling og samarbeid med læreren.
Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Lisbeth Grønbæk forteller at skillet mellom fagarbeidere og lærere tidligere var stort, men nå jobber de mer som et lag rundt eleven.
– Vi skal ikke utfordre lærernes profesjon, men fagarbeiderne har også hatt en god opplæring. Derfor har alle med en til en-undervisning med elevene tilgang til elevmapper. Nå er vi med og skriver i elevmappene også, forteller Grønbæk.
Rektor mener at arbeidsmiljøet er en dugnad. Går noen og gnager på noe, skal de ta kontakt – ikke gå og snakke i gangene.
– Det er så viktig å få bort korridorpreik. Det skaper uro på en arbeidsplass. Ta opp problemer og stå for det. Dialog. Ta saken til ledelsen selv eller via en tillitsvalgt, sier Grønbæk.
– Her hadde personalmøte for lærerne bare vært en tradisjon alle år. Så kom det noen og satte ord på det. Slik kan det gjøres.
Gode råd fra Heddal barneskole
1. Unngå korridorprat. Snakk med ledelsen.
2. Bruk yrkestittelen fagarbeider.
3. Samarbeidstid hvor alle er med.
4. Vær sosiale sammen. Inviter alle på personalmøter, julekaffe og kollegaturer.
Vi skal ikke utfordre lærernes profesjon, men fagarbeiderne har også hatt en god opplæring.
Lisbeth Grønbæk, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet