JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Så mye mer ville Rakel (56) hatt i lønn om hun hadde jobbet i verftsindustrien og ikke på sykehjem

Les hva industriarbeideren og helsefagarbeideren mener om likelønn

Helsefagarbeider Rakel (56) og industriarbeider Morten (58) har begge fagbrev og like lang ansiennitet. Likevel tjener Rakel mindre enn Morten.

2022030809194020220308091929

ida.wangberg@fagbladet.no

Kvinner tjener fremdeles bare 87,9 prosent av menns lønn. Er det mulig å tette gapet helt, dersom offentlig ansatte aldri skal få mer lønnsøkning enn ansatte i konkurranseutsatt industri?

Helsefagarbeider Rakel Weng jobber med å pleie alvorlig syke pasienter som får smertelindrende behandling i livets siste fase. Jobben på sykehjemmet er meningsfylt, men kan være tung. Ikke bare for kroppen, men også psykisk. Selv om hun prøver å legge fra seg jobben når hun skal hjem, er det ikke alltid så lett å få det til.

– Også er det mye stress. Vi er ikke nok folk på jobb med tanke på alle arbeidsoppgavene som skal gjøres unna, sier Weng til Fagbladet.

De aller fleste er enige om at den er viktig, jobben som hun, kollegaene hennes og andre ansatte i kvinnedominerte yrker i offentlig sektor gjør. Men gjenspeiles innsatsen de gjør i lønna de får?

– Jeg synes godt vi kunne tjent mer, sier Weng.

Ikke råd til dagtidsjobb

Med full ansiennitet etter å ha jobbet 22 år på samme sykehjem, og 30 år i kommunen, synes hun godt grunnlønna kunne vært høyere enn de 446 000 kronene i året hun har i dag.

– Særlig med tanke på alt vi betaler nå som prisene har gått opp i det siste. Og så synes jeg det er dårlig betalt med tanke på alt vi har å gjøre.

{u1}

Weng har betalt matpause, men det er en grunn til det, forteller hun. For det er ikke alltid hun får satt seg ned for å spise i løpet av en arbeidsdag.

Å jobbe turnus, som hun har gjort siden hun var 16 år, er også krevende. Når hun går av kveldsvakt kvart over ti og begynner på jobb igjen klokka sju dagen etter, blir det lite søvn. Det kjennes på kroppen. Og så skulle hun gjerne hatt mer tid til barnebarna når de er ferdige i barnehage og skole.

UTSATT: Det merkes på kroppen når du jobber med helse og omsorg.

UTSATT: Det merkes på kroppen når du jobber med helse og omsorg.

Martin Guttormsen Slørdal

– Jeg kunne egentlig tenkt meg å bare jobbe dagtid. Men da går jeg drastisk ned i lønn på grunn av tilleggene, og det tror jeg ikke jeg har råd til. Hadde jeg bodd alene, hadde det betydd at jeg ikke hadde hatt råd til å ha bil, for eksempel, sier Weng.

Fra i dag av jobber kvinner gratis ut året

Nå har hun store forventninger til årets lønnsoppgjør. Men handlingsrommet til dem som skal forhandle lønna hennes, er ikke stort. For hva hun ender opp med i lønnstillegg, bestemmes i stor grad av forholdene i en helt annen bransje.

Konkurrerer med utlandet

I industrihallen til Aker Solutions i Verdal tar varmebehandlingstekniker Morten Hårnes spenningen ut av sveisen på rør som trengs i olje- og gassutvinning. For å få sveisen til å holde, varmes stålet opp til 600 grader, før det kjøles sakte ned igjen.

Skal Hårnes ha rør å jobbe med i industrihallen, må Aker Solutions vinne anbudskonkurranser som oljeselskapene arrangerer. Oljeselskapene går ut i hele verden for å finne ut hvem som skal få oppdragene med å levere det de trenger for å utvinne olje og gass.

– Vi merker konkurransen fra utlandet godt. Det er pris det går på, selv om sluttresultatet ikke nødvendigvis er så godt, sier Hårnes.

Lønnsfest i offentlig sektor: Fellesforbundet frykter industriarbeidere blir en lavlønnsgruppe

Han tenker spesielt på asiatiske verft, som ofte vinner oppdrag fordi de tilbyr å gjøre dem til lavest pris.

– Vi leverer på den prisen som er sagt, den kvaliteten som er sagt, til den tida som er sagt. Det klarer ofte ikke de andre, har det vist seg. Men det virker ikke som de på toppen ser på historien. De ser på prisen der og da, det er vi fått erfare mange ganger.

Forhandler først

Hvor lave priser Aker Solutions kan tilby, er avhengig av flere ting. Strømprisen er selvsagt viktig. Billig kraft har vært en viktig konkurransefordel for norsk industri i mange år. Kronekursen spiller også inn. Er den norske krona svak, trenger ikke Aker Solutions like mange dollar for å dekke kostnadene sine som dersom krona er sterk. Og så er det lønna til Hårnes og kollegaene hans, da. Den er også en del av regnestykket. Blir lønna for høy, klarer ikke de norske selskapene å vinne kontrakter i konkurranse med verft i andre land med et langt lavere lønnsnivå.

{u2}

Og det er nettopp hensynet til at Hårnes og kollegaene hans skal ha en jobb å gå til, som er grunnen til at frontfagsmodellen hegnes om og forsvares nærmest som en helligdom av LO-toppene. For norsk økonomi er det viktig både for å unngå arbeidsløshet, og for å få inntekter fra handel med utlandet.

UTSATT: Bedriften Morten Hårnes jobber for, konkurrerer med bedrifter over store deler av verden.

UTSATT: Bedriften Morten Hårnes jobber for, konkurrerer med bedrifter over store deler av verden.

Leif Morten Holme

I korte trekk går frontfagsmodellen ut på at det er de tillitsvalgte for Hårnes og andre ansatte i konkurranseutsatt industri som forhandler om lønnstillegg først. Det de blir enige med arbeidsgiversiden om, legger så rammene for hva Rakel Weng og andre ansatte i andre sektorer kan få i lønnsøkning. Tanken er at dersom for eksempel ansatte i varehandelen får høyere lønnsøkning enn de ansatte i konkurranseutsatt industri, så vil det føre til dyrere varer. Det igjen vil føre til krav om høyere lønn for de industriansatte, noe som altså kan prise dem ut i konkurransen med utlandet.

Tjener mindre

Rakel Weng og Morten Hårnes er begge fagarbeidere med full ansiennitet. Begge jobber dag og kveld, med ganske like arbeidstider, men for Weng kalles det turnus, og for Hårnes skift. Weng jobber i tillegg helgevakter på sykehjemmet, mens Hårnes og de andre på Aker Solutions har fri i helgene.

Grunnlønna til Rakel Weng på 446 000 kroner utgjør 93,5 prosent av fagarbeiderlønna hos Aker Solutions, som med full ansiennitet er 477 000 kroner. Morten Hårnes har kompetanse tilsvarende to fagbrev, og har derfor høyere grunnlønn på 489 000 i året. Lønningene her er på nivå med de to andre store bedriftene i leverandørindustrien, men ligger lavere enn lønningene i oljeselskapene.

Ved siden av sin fulle stilling på sykehjemmet, tar Rakel 60 studiepoeng på fagskole i kreftomsorg og lindrende pleie. Når hun er ferdig, går hun opp i lønn til en grunnlønn på 467 000 kroner i året, fremdeles under fagarbeiderlønna på Aker Solutions.

Oppå grunnlønna kommer tillegg for kveldsarbeid, og for Weng også helgearbeid. I 2021 tjente hun til sammen 519 000 kroner. Hadde hun hatt fagbrev og jobbet på Aker Solutions med lik ansiennitet, ville hun hatt en samlet årsinntekt på 522 000 kroner. Det er uten overtidstillegg, som ofte kommer oppå, og altså uten å jobbe helg, slik hun gjør i dag.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

Helsefagarbeideren og industriarbeideren passer godt inn i statistikken som viser det forskerne kaller et kjønnsdelt arbeidsmarked. Selv om vi lever i et av verdens mest likestilte land, velger gutter og jenter, kvinner og menn, fremdeles ganske tradisjonelt når det kommer til utdanning og yrke.

Det har også betydning for lønna, og er en viktig årsak til at kvinner fremdeles tjener mindre enn menn.

Riktig nok har Morten Hårnes flere kvinnelige kollegaer i industrihallen nå enn han hadde da han begynte i jobben for 38 år siden. Men på sykehjemmet der Rakel Weng jobber, er det fremdeles få menn: bare tre-fire av over hundre fast ansatte.

– Det er jo lav lønn, det tror jeg er en av grunnene, sier Weng.

Hun får støtte fra Likelønnskommisjonen fra 2008, som mente at det lave lønnsnivået i kvinneyrkene bidrar til å gjøre det mindre attraktivt for menn å gjøre utradisjonelle yrkesvalg.

Kommisjonen mente også at frontfagsmodellen ikke bidrar til å forsterke forskjellene mellom menn og kvinners lønn, men at den heller ikke makter å endre de relative lønnsforskjellene. Med andre ord: Siden lønna til Morten Hårnes i utgangspunktet er høyere enn den Rakel Weng har, vil ikke denne forskjellen bli noe særlig mindre når lønnsøkningen på sykehjemmet alltid må følge ramma lagt av lønnsøkningen i industrihallen.

– Heltid viktig

For Mette Nord, som leder et forbund der 80 prosent av medlemmene er kvinner, er likelønn et viktig tema.

– Det er ikke frontfaget som er et hinder for likelønn, men andre strukturelle forhold som må endres, sier Fagforbundet-lederen til Fagbladet.

Hun ramser opp:

– Det ene er deltid. Hvis vi ikke får bukt med deltida, står det i veien for likelønn.

For langt flere kvinner enn menn jobber deltid. Selv om stadig flere kvinner jobber heltid, er fremdeles 36 prosent av norske kvinner deltidsarbeidende. Det har selvsagt noe å si for det som står på lønnsslippen, men deltidsarbeidende har også lavere timelønn enn heltidsarbeidende.

– Jobber vi for flere fulle stillinger, vil det gi flere mulighet til å leve av lønna si. Det vil også heve statusen til kvinnedominerte yrker, noe som igjen kan øke lønna og hjelpe på rekrutteringen av flere menn til disse yrkene, sier forbundslederen.

Den andre viktige årsaken til ulikelønn som forbundslederen mener bør endres, er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

– Vi har en overvekt av kvinner i offentlig sektor, og så har vi overvekt av menn i privat sektor i bransjer som har god inntjening og derfor også høyere lønn.

Lavlønnstillegg blir stadig viktigere for å unngå økt ulikhet, viser rapport

– Så ser vi også en tredje ting, og det er at kvinner taper lønnsmessig hver gang de er ute i omsorgspermisjon. Da handler det om å likebehandle alle som er omfattet av samme tariffavtale, slik at man får ta del i lønnsøkningen på en arbeidsplass selv om man er i permisjon.

Lavlønn og likelønn

I lønnsforhandlingene er LO opptatt av å løfte kvinners lønn gjennom å løfte de lavtlønte, ettersom det også gagner mange i typiske kvinneyrker.

Derfor går også Fagforbundets strategi ut på å «løfte fra bånn», forteller Nord.

I privat sektor gjøres dette gjennom lavlønnstillegg til yrkesgrupper med snittlønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I fjor var gjennomsnittlig industriarbeiderlønn 506.600 kroner, og 90 prosent av det 455 950 kroner.

I offentlig sektor løfter man fra bånn ved å fordele lønnstilleggene som kronetillegg, i stedet for prosent. Dersom en renholder og en sykepleier får like mange kroner i lønnstillegg, vil lønnsforskjellen mellom dem minske i prosent, dersom alt annet er likt.

{s1}

Men denne strategien virker ikke så godt for å tette lønnsgapet mellom kvinnedominerte yrker med inntil fire års utdanning, som barnehagelærere, sykepleiere og barnevernspedagoger, og menn med tilsvarende utdanning i privat sektor.

– Vanskelig å sammenlikne

Mette Nord synes det er vanskelig å se for seg at lønnsgapet tettes helt mellom offentlig og privat sektor for disse gruppene.

– Ansatte i privat sektor genererer inntekter til bedriften som man skal ha sin andel av i form av lønn. I offentlig sektor har vi ingen andre inntekter enn det vi får fra skatter og avgifter. Uansett hvordan vi snur og vender på det, vil inntektene fra ansatte som jobber i offentlig sektor aldri utgjøre mer enn omtrent 25 prosent av lønna deres, som de bidrar med inn i form av skatt og avgifter. Resten må finansieres med spleiselaget fra privat sektor.

– Vi må utjevne de åpenbare lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i kommunesektoren og i staten, men det er vanskelig å sammenlikne med andre grupper der det ligger helt andre forutsetninger til grunn for inntektene, sier Nord.

Hun mener vi også må ta pensjonsordningene med i regnestykket, som jevnt over er bedre i offentlig sektor.

Likelønnspott

Ett av tiltakene Likelønnskommisjonen foreslo for å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn var en likelønnspott: Tre milliarder i friske midler på statsbudsjettet satt av til å øke lønna i typiske kvinneyrker.

Fagforbundet har ikke stilt seg bak det forslaget.

– Jeg vil si at det er et blindspor, sier Mette Nord.

– Vi har prøvd det før, da det var en likelønnsprofil på lokale forhandlinger på 2000-tallet. Erfaringen fra det er at forskjellene raskt var tilbake til der vi var før.

– «Bløtkakepynt»

– Det vil være som bløtkakepynt, men det vil ikke gjøre noe med de strukturelle årsakene til at kvinner tjener mindre enn menn. Skal vi gjøre noe med det, må vi gi flere kvinner muligheten til å jobbe heltid, og jobbe for et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked, der flere kvinner jobber i produksjonsstillingene i privat sektor, og flere menn i offentlig sektor, sier forbundslederen.

Å skrote frontfagsmodellen for å gi offentlig ansatte høyere lønn, mener hun vil virke mot sin hensikt.

– Alternativet er en modell der hver gruppe forhandler for seg og får lønnstillegg ut fra hvor ettertraktet de er i arbeidsmarkedet, eller hvor stor streikemakt de har. Det vil ikke gagne de store kvinnedominerte yrkesgruppene i offentlig sektor, snarere tvert imot. Dermed vil det heller ikke være et lurt grep for likestilling og likelønn.

Nord mener de relativt små lønnsforskjellene i Norge sammenliknet med andre land viser at frontfagsmodellen har fungert godt.

– I hvor mange andre land kan en barnehageassistent eller renholder ta med seg familien sin på ferie til et annet land? Vi har brukt koordinerte lønnsforhandlinger for å løfte de lavtlønte yrkesgruppene, blant dem mange kvinner. Mens andre steder har folk i lignende jobber både to og tre ulike jobber for å i det hele tatt kunne sette mat på bordet, sier hun.

Helsefagarbeideren

Navn: Rakel Tangen Weng

Yrke: Helsefagarbeider

Arbeidssted: Sykehjem i Kongsvinger kommune.

Alder: 56

Lønn: Grunnlønn: 446 000 i året (helsefagarbeider med full ansiennitet i KS). Med kvelds- og helgetillegg hadde hun samlet årsinntekt på 519 000 kroner i 2021.

Har du en viktig jobb?

– Ja. Pasientene som bor her er veldig syke og trenger mye hjelp. Og så tar vi vare på de pårørende. Vi prøver å hjelpe pasientene med å se verdien av det de har i hverdagen, og passer på at de har det trygt og godt.

– Er det en tung jobb?

– Det kan den være. Man må lære å legge den fra seg når man går hjem, men det er ikke alltid jeg får til det. Og så kan den være fysisk krevende. Noen pasienter er tunge, og selv om vi har hjelpemidler, kan det ta på. I perioder er det også veldig mye stress. Arbeidsoppgavene er mange til at vi er så få folk på jobb. Turnusjobbing er også krevende. Når jeg går av kveldsvakt 22.15 og begynner igjen på dagvakt klokka sju dagen etter, blir det lite søvn. Det kjennes på kroppen.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg visste ikke helt hva jeg skulle bli i starten, så jeg har jobbet med litt forskjellig, blant annet kjøkken, renhold og kafé før jeg begynte i helse. Men da fant jeg raskt ut at det var her jeg hørte til.

– Hadde du valgt det samme om du var mann?

– Nei, det tror jeg ikke, vi har få menn her. Mye på grunn av lønna, tror jeg.

– Hva synes du om lønna?

– Jeg synes godt vi kunne hatt mer. Hvis vi tenker på alt vi betaler, alle prisene som har gått opp nå, og den jobben vi gjør.

– Hva synes du om at lønna er lavere i typiske kvinneyrker enn i typiske manneyrker?

– Jeg synes vi skal være på lik linje, vi gjør en like bra jobb.

– Hvorfor tror du det er sånn?

– Kanskje de roper høyest, mens vi godtar mer. Og så har mange damer gått mye hjemme, og jobbet deltid.

– Hva bør gjøres for å få til likelønn?

– Vi må løse det gjennom lønnsoppgjørene. Vi må fokusere på de ulike yrkene. Det er like tungt å være omsorgsarbeider som å jobbe på fabrikk.

– Hva kan man gjøre for å få flere menn inn i typiske kvinneyrker?

– Øke lønna.

Industriarbeideren

Navn: Morten Hårnes

Yrke: Varmebehandlingstekniker

Arbeidssted: Aker Solutions Verdal

Alder: 58

Lønn: Grunnlønn: 489 177 (kompetanse tilsvarende to fagbrev, med full ansiennitet) Med kveldstillegg på 45 000 kroner i året er samlet årsinntekt 534 177. Overtidstillegg kommer i tillegg.

– Har du en viktig jobb?

Ja, som vi sier på Aker: Alle lenker i kjeden er like viktige. Alle her gjør en like viktig jobb. Og det vi produserer er viktig for Norge, det bidrar til at fondet vårt vokser.

– Er det en tung jobb?

– Nei, ikke egentlig. Men vi har noen utfordringer med ergonomi, en del trange plasser og lignende, og så er det krevende å jobbe to-skift. Det blir en del seine kvelder, noe som gjør at man ser mindre til familien.

– Hva synes du om lønna?

Vi tjener godt. Jeg har god lønn, men når prisene stiger som de gjør nå, begynner det å bli litt lite, så den må opp.

– Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg startet i Postverket, gikk Postskolen i Oslo, men det var ikke noe trivelig nedi der. Jeg ville hjem til Verdal'n. Aker var i vekst da, så jeg søkte der og begynte som stillasbygger. Etter hvert tok jeg fagbrev for å få fortsette.

– Hadde du valgt annerledes om du hadde vært dame?

– Jeg tok jobb der det var jobb, men jeg tviler på om jeg hadde valgt det samme om jeg hadde vært dame. På 1980-tallet ble de fleste damer sykepleiere og lignende. Men nå er det masse damer nedpå Aker, som sveiser, er rørleggere og lignende. De fungerer akkurat like bra som karene.

– Hvorfor tror du det er flere damer der nå?

– De tør kanskje mer i dag, det er ikke så vanskelig det vi holder på med. De takler det like godt som en kar. Jeg tror det er mer belastende å være helsefagarbeider enn å gå her. Jeg har en datter som tok fagbrev som frisør, det tok ikke lang tid før hun ble plaga med nakken og måtte finne noe annet å drive med. Veldig mange kvinneyrker er hardere fysisk enn jobben jeg har.

– Hva synes du om at typiske kvinneyrker er dårligere betalt enn typiske manneyrker?

– Det synes jeg blir feil. De står virkelig i det, i de kvinneyrkene. De jobber jaggu hardt, det var vi sett under korona. Er det noen som virkelig trenger et løft, er det sykepleierne, enten de er menn eller damer. Staten må være villig til å gi mer til de yrkene, sette mer pris på dem og ansatte flere. Det at det er mangel på dem kan jo ha noe med lønna å gjøre. Det er jo en fysisk krevende jobb, og de jobber både dag og natt, så det er klart at det skulle hatt bedre betalt.

– Hva med frontfagsmodellen?

– Det blir feil at alle andre skal følge etter oss. Det er noen andre som skulle gått inn og bestemt lønna, det burde ikke gå på prosenten vår.

– Hva om det driver opp prisene?

– Prisstigningen henger jo ikke alltid sammen med lønningene. Se på handelsstanden som har satt opp prisene – er det for at de skal opprettholde milliardoverskuddene de hadde fra før? Og strømselskapene – må de sette opp nettleia så mye når de allerede har milliardoverskudd? Det kan ikke være sånn at de skal tjene mer og mer. Avgiftsnivået og prisene må ned, så kan vi ta mye av lønnsøkninga på den måten, så slipper vi å prise oss ut i konkurranse med utlandet.

– Hvordan skal et lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor finansieres? Er du villig til å betale mer skatt?

– Jeg synes vi betaler nok skatt og avgifter som vi gjør, så det må gå an å hente penger til de lønningene på annet vis. Er det behov for alle de direktørene og underdirektørene? Det snakkes om dugnad hele tida, men den dugnaden bør gjelde i hele systemet, det virker det ikke som det gjør nå.

– Hva kan man gjøre for å få flere menn i kvinnedominerte yrker?

– At det for mange sykepleiere og helsefagarbeidere ikke er mulig å jobbe hundre prosent, det er uholdbart. Hvis du får mer stabilitet i de stillingene, tror jeg flere hadde søkt seg til dem. Vi får til hundre prosent stillinger vi også, selv om vi jobber skift, det burde det også gå an å få til i helsevesenet. Det er nok ikke alt menn ville akseptert like greit som damer gjør i dag.

Likelønn:

• Fremdeles utgjør lønna til kvinner i gjennomsnitt bare 87,9 prosent av lønna til menn.

• Forskjellen mellom menn og kvinners lønn er størst blant ansatte med inntil fire års høyere utdanning og blant fagarbeidere.

• Et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, der kvinner typisk jobber i offentlig sektor og menn i privat sektor, er en viktig årsak til ulikelønn.

• Andre viktige årsaker til at menn i snitt tjener mer i kvinner er at det er flere menn i de aller best betalte jobbene, og at mange kvinner jobber deltid.

I hvor mange andre land kan en barnehageassistent eller renholder ta med seg familien sin på ferie til et annet land?

Mette Nord, leder i Fagforbundet

MEST LEST:
ELIANE: Reinhaldar og Fagforbundet-tillitsvalgte Eliane Jacobssen kan få ein del nye arbeidsoppgåver, om Rødt og Seher Aydar får gjennomslag.  Tanken er å avlaste sjukepleiarane med oppgåver som fagarbeidarar kan gjere.

ELIANE: Reinhaldar og Fagforbundet-tillitsvalgte Eliane Jacobssen kan få ein del nye arbeidsoppgåver, om Rødt og Seher Aydar får gjennomslag. Tanken er å avlaste sjukepleiarane med oppgåver som fagarbeidarar kan gjere.

Werner Juvik

Vil avlaste sjukepleiarar på sjukehusa: Då kan portørar, reinhaldarar og helsefagarbeidarar få fleire oppgåver

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

KONSUM: Tusener på hjemmekontor har økt sitt alkoholkonsum. Mest økning er blant godt utdannede og barneforeldre.

Eirik Dahl Viggen

«Hanne» så at kollegaen var beruset på Teams: – Det er ufattelig hvor lenge man kan gå slik i en statlig jobb

De ansatte i barnehagene ser og observererer folreldrene, og kan ofte plassere dem i kategorier.

De ansatte i barnehagene ser og observererer folreldrene, og kan ofte plassere dem i kategorier.

Colourbox

Hva slags forelder er du? Se hva de ansatte i barnehagen sier om deg

Medlemmene har sagt sin mening om lønnsoppgjøret.

Medlemmene har sagt sin mening om lønnsoppgjøret.

Colourbox

Uravstemningene klare i kommune og stat: Slik gikk det

SELFIE: – Kan vi få et bilde? Marti har svært mange følgere på sosiale medier og blir ofte stoppet på gata av folk med mobilkameraet klart.

SELFIE: – Kan vi få et bilde? Marti har svært mange følgere på sosiale medier og blir ofte stoppet på gata av folk med mobilkameraet klart.

Skjalg Bøhmer Vold

Mange mener at Marti (19) fortjener hets og juling: – Jeg har aldri brydd meg så mye om kjønn

ØYDELAGT: Svetlana har nyleg kome til Aukra frå krigsherja Mykolajiv i Ukraina: – Eg såg gnistar frå skyting 500 meter frå huset mitt. Svigerfar min bur i eit lite hus der han dyrkar poteter. No har russiske soldatar øydelagt huset og knust alle vindauga med skyting og sprenging.

ØYDELAGT: Svetlana har nyleg kome til Aukra frå krigsherja Mykolajiv i Ukraina: – Eg såg gnistar frå skyting 500 meter frå huset mitt. Svigerfar min bur i eit lite hus der han dyrkar poteter. No har russiske soldatar øydelagt huset og knust alle vindauga med skyting og sprenging.

Omar Sejnæs

Svetlana flykta frå krigen: Reiste frå sprengde vindauge til opne dører på den lille øya

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy