Tori Aarseth

tori@lomedia.no

Den siste tiden har Oslo fått mye oppmerksomhet for å ha innført krav om fast ansatte, lønn mellom oppdrag og begrensning i antall underleverandører i kommunens kontrakter. Men Oslo er ikke den eneste kommunen som stiller krav når de inngår avtaler med private leverandører.

Ifølge Fagforbundets opptelling, har 153 av landets 427 kommuner innført slike krav. Kommunene følger ulike modeller, men alle har til hensikt å forhindre arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Se hele lista nederst i saken.

• Ny trend med app-basert omsorgsmatching

Dette er noen av kravene som stilles:

• forbud mot kontant betaling (både fakturaer og lønn skal utbetales via bank)
• krav om fast ansatte og lønn mellom oppdrag
• krav om lønns- og arbeidsvilkår som tilsvarer tariffvilkår i samme bransje.
• begrensning i antall underleverandører (noen krever også at alle underleverandører på en kontrakt skal være meldt inn og godkjent av kommunen)
• krav til andel faglærte arbeidere, og krav til at bedriften skal ha lærlinger
• krav til HMS-ordninger
• krav om at kommunen skal få innsyn i skatteopplysninger
• elektronisk adgangskontroll på byggeplasser
• rutiner for kontroll og oppfølging av kontrakter
• krav om at kommunen kan gjennomføre egen revisjon av bedriften og underleverandører

• Advarer mot å tro på vikarbyråenes løfter

Dette er de ulike modellene

Seriøsitetskrav for bygg og anlegg: KS står bak to sett med seriøsitetsbestemmelser som er i bruk mange steder, i samarbeid med flere andre organisasjoner fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersida. Lista over seriøsitetskrav for byggebransjen er blitt til i samarbeid med Fellesforbundet, Difi og Byggenæringens landsforening. De er i bruk flere steder, blant annet i Vestfold, Trøndelag og Nordland.

Ti grep mot svart økonomi: I tillegg har KS utviklet en liste over ti strategiske grep mot svart økonomi og arbeidslivskriminalitet i samarbeid med Skatteetaten, arbeidsgiverorganisasjonen NHO, arbeidstakerorganisasjonene LO, YS og Unio. Disse er i bruk flere steder i Møre og Romsdal, Trøndelag og Troms.

Skienmodellen: Skien innførte en 14-punktsplan mot sosial dumping i byggebransjen allerede i 2014, i samarbeid med NHO og Fellesforbundet lokalt.

Telemarksmodellen: Denne modellen er en videreføring av Skienmodellen, som senere har bredt om seg til Telemark fylkeskommune og de fleste av kommunene i Telemark. Også kommuner i Vestfold, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Agder-fylkene og Buskerud har tatt i bruk disse modellene.

• Dette fant Oslo kommune da de gransket Stendi

Oslomodellen: I Oslo har det rødgrønne byrådet innført egne bestemmelser, først for bygg og anlegg, og siden i andre sektorer, som helse og omsorg. Flere andre kommuner i Akershus og Østfold har også begynt å innføre hele eller deler av modellen.

Lørenskogmodellen: Lørenskog kommune vedtok sin egen modell i 2016. Kravene her gjelder både tjenesteleverandører og innenfor bygg og anlegg.

Rogalandsmodellen: Rogaland fylkeskommune har basert sine regler på seriøsitetskravene fra Difi, og har i tillegg inngått et samarbeid med A-krim om tilsyn og oppfølging på alle store prosjekter.

I tillegg har mange kommuner bygget videre på de ulike modellene og utformet sine egne krav.