Jo Straube

jo.straube@fagbladet.no

Alex Ramstad Døsvik er også et av medlemmene i Fagforbundets utvalg som skal jobbe for skeiv synlighet.

Yrkesseksjonen for kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet syntes de manglet lytteposter til LHBT(*1)-miljøet blant medlemmene sine, og besluttet å opprette et uformelt utvalg bestående av skeive medlemmer fra flere av landets ulike fylker.

– Det å tilhøre en minoritet og kjenne på annerledeshet, eller ikke oppleve at ens egen virkelighet blir gjenspeilet i omgivelsene eller i fagbevegelsen, kan bidra til utenforskap og ensomhet. Denne utviklingen ønsker vi at Fagforbundet er med å snu, sier leder for utvalget, Frode Lagset.

HISTORISK: Alex Ramstad Døsvik er Norges første vigslede ikke-binære prest.

Foto: Nidaros bispedømme / NTB

Kirkelig takhøyde

Norges første vigslede ikke-binære(*2) prest, Alex Ramstad Døsvik, forteller at hen i jobbsammenheng har vært heldig og ikke merket noe særlig til hatytringer i hverdagen. Men hen får mange spørsmål om hvilken kirke man kan gå i og bli tatt godt imot som skeiv eller transperson.

– I Kristen-Norge rundt meg går mye i gal retning. Det var akkurat en stor debatt i Frikirken om hvilket syn man skal ha på likekjønnet samliv – en debatt som ikke har gått så bra. Slike ting er med på å gjøre at mange skeive føler seg uønsket i menigheter rundt omkring, sier hen.

• Alex ble vigslet som Norges første ikke-binære prest

Prideflagg under press

Til tross for at det å være skeiv har blitt mer akseptert og arbeidslivet har blitt mer inkluderende, viser levekårsundersøkelser at skeive barn og unge opplever mer psykisk uhelse enn majoritetsungdommen.

Den siste tiden har mediene meldt om flere tilfeller av regnbueflagg som har blitt brent, stjålet og tilgriset.

I Ålesund har det vært debatt om prideflagging etter at kommunen først ville nekte skolene å flagge.

SKEIV LEDER: Frode Lagset sier at å ikke kjenne på at sin egen virkelighet blir gjenspeilet i omgivelsene eller i fagbevegelsen, kan bidra til utenforskap og ensomhet.

Per Flakstad

• Tre av fire ordførere svarer at det heises regnbueflagg i kommunen under Pride

– LHBT-spørsmål kan dukke opp i mange sammenhenger, ikke bare i juni. Når det for eksempel kommer en ny pedagogisk rammeplan, gir Fagforbundet høringsinnspill til slike dokumenter. Da er det viktig å komme med innspill som er forankret faglig og i praksis, sier Lagset.

Han mener det er viktig å få yrkesutøvernes perspektiver. Det kan være både perspektivene til skeive yrkesutøvere, og andre yrkesutøveres møte med skeive brukere. Dette er særlig aktuelt i sektoren kirke og oppvekst.

– Det nærmer seg landsmøte, og det er lov å ha høyere ambisjoner på vegne av Fagforbundet enn vi har hatt til nå. Det kan jo være en påminnelse til fagforeningene der ute om å spørre seg: Hva tenker vi her hos oss?

• Ingrid hadde våpenet til terrortiltalte Matapour mot magen

Koker i kommentarfeltet

I forbindelse med den årlige pride-markeringen i juni begynner det å koke i kommentarfeltene hvert år.

– Debatten og kritikken, og de såkalte spørsmålene som stilles mot pride-markeringen, virker ødeleggende for skeive mennesker. Det er viktig for oss å si at når det brennes regnbueflagg, er det et signal om at noen er villige til å gå lengre, sier Lagset.

Han synes at media ikke har vært kritiske nok til egen kildebruk. Kritiske stemmer som framstår som bekymrede foreldre og lærere, kan også ha tillitsverv i konservative organisasjoner og menigheter. Dette er det ikke alltid media sjekker godt nok, mener han.

På barns premisser

– Når pride markeres i skoler og barnehager, skjer det på barnas premisser og med et rimelig hensyn til foreldrenes holdninger. Det er ikke et forum for å snakke om sex, som noen tror.

Mye av kritikken av pride går ut på at markeringen tar mye plass.

Bent F. Simonsen, nestleder i Fagforbundet Horten, er også med i utvalget. Han er nyutdannet barnehagelærer og har skrevet bacheloroppgave om hvordan barnehagelærere og deres kollegaer møter regnbuefamilier i hverdagen.

POSITIVE KOMMENTARER: Bent F. Simonsen sier det er viktig å både forsvare seg, men også invitere til prat.

Privat

Han observerer også at mai og juni bringer med seg mye negative kommentarer og besluttet både i fjor og i år å skrive leserinnlegg i lokalavisen. Etter de innleggene har han fått fine kommentarer tilbake.

– Når jeg opplever at noen sier noe negativt, forsvarer jeg dem gjerne med at de ikke vet bedre. Samtidig som vi må forsvare oss, må vi også åpne opp for prat. Som fagbevegelse må vi kanskje snakke mer om det, synes jeg.

• Denne barnehagen har egne «Regnbuelover»

Savner synlighet fra Fagforbundet

Karna Løberg som er barne- og ungdomsarbeider i Trondheim, sier hun takket ja til å være med i gruppa fordi hun ønsker å jobbe for at det å være skeiv skal være like naturlig for samfunnet som det er å være heteroseksuell.

Samtidig har hun savnet at fagforeningen lokalt har informasjonsmøter om skeiv tematikk.

– Hvilke utfordringer har vi, hvordan er det å være skeiv på arbeidsplassen, og er arbeidsplassen et trygt sted å være åpen? Det er ting vi burde snakke om.

Hun synes det er viktig at man tør være åpen om legning. Selv har hun regnbuetatovering og klokkereim og nøkkelbånd i regnbuefarger.

Det å være en trygg, skeiv voksen tror hun gjør at også barn og ungdom kan tørre å kjenne på de følelsene om de dukker opp.

VIKTIG MED ÅPENHET: Karna Løberg sier det er viktig å vise respekt til barna.

Privat

– Når jeg får spørsmål om jeg har kjæreste, kan jeg svare åpent at «hun heter Synnøve, vi har vært sammen kjempelenge, og vi har barn og alt». Jeg tror det er viktig at vi møter barn og ungdom med respekt og snakker naturlig om det når de kommer med undrende spørsmål om mangfold.

Løberg trekker også fram at LO i Trondheim er veldig synlige under pride, men at hun savner Fagforbundet, selv om organisasjonen hører innunder LO-paraplyen.

– Det er i Fagforbundet jeg har min tilhørighet – det tror jeg gjelder mange medlemmer. 

*1 LHBT er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. 

*2 Ikke-binære identifiserer seg med et annet kjønn enn mann og kvinne. De kan identifisere seg med begge disse kategoriene, oppleve at kjønnsidentiteten er flytende, eller ikke identifisere seg med noen kjønnskategori i det hele tatt.