Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Fagbladet har tidligere skrevet om helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog (33), som i likhet med LO mener fagbrev bør gi tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning.

Hva som skal gi tilleggspoeng og hvordan reglene for opptak til høyere utdanning skal se ut, er oppe til diskusjon i Opptaksutvalget, som ble oppnevnt av Solberg-regjeringen.

– Mange ønsker tilleggspoeng

I dag får du inntil to tilleggspoeng for enten folkehøgskole, høyere utdanning, fagskole eller militærtjeneste. Men altså ikke for fagbrev.

• Nå kan studenter som Rebekka (28) få dekket mer av utgiftene

Opptaksutvalget skal legge fram sine forslag i desember. Leder for utvalget, tidligere utdanningspolitiker for Ap Marianne Aasen, vil foreløpig ikke si noe om hva utvalget kommer til å anbefale. Hun kan likevel si noe om hvilke vurderinger utvalget skal gjøre, og forteller at utvalget har fått mange henvendelser om nettopp tilleggspoeng.

– LO er ikke de eneste som har ønsker for hva som skal gi tilleggspoeng. Bibelskoler, for eksempel, ønsker at et år hos dem skal gi det, sier Aasen.

– Kan bli dobbelt opp

Utvalgslederen mener diskusjonen om tilleggspoeng også må ses i sammenheng med alderspoeng.

Fra det året du fyller 20 år, får du i dagens system to alderspoeng hvert år. Du kan maks få åtte alderspoeng. Tilleggspoeng og alderspoeng legges til skolepoengene dine, som hovedsakelig er basert på karaktersnittet fra videregående.

– Helsefagarbeidere som ønsker seg inn på høyere utdanning etter å ha jobbet noen år, har antakelig fått alderspoeng. De ble innført for å gi uttelling for erfaring fra arbeidslivet. Når alderspoengene kommer på toppen av tilleggspoengene, vil noen kanskje si at det er dobbelt opp, sier Aasen.

Det er disse tingene utvalget skal vurdere hensiktsmessigheten ved, og utvalget står fritt til å foreslå å både fjerne og legge til poeng.

Mener mange bruker for lang tid

I en kronikk i Aftenposten skriver Aasen at mange i dag bruker unødvendig lang tid på å komme i gang med utdanningen sin, og at mulighetene til å forbedre rangeringsposisjonen sin etter fullført videregående derfor bør være mer begrenset enn i dag.

• Sånn får du lærlingplass i utlandet

Det taler for at utvalget heller ønsker å fjerne eller begrense tilleggspoeng og alderspoeng, framfor å legge til nye muligheter for å få tilleggspoeng, slik LO ønsker.

Høyres Henrik Asheim, som i sin tid som forsknings- og høyere utdanningsminister oppnevnte opptaksutvalget, har tatt til orde for å begrense tilleggs- og alderspoeng i et intervju med Aftenposten.

Vil gjøre det enklere å komme rett fra vgs.

Både Asheim og Aasen trekker fram at det er et problem at mange bruker flere år på å ta opp fag for å komme inn på studier med høyt karaktersnitt. Begge vil gjøre det lettere å komme inn på slike studier rett etter videregående.

I dag gis halvparten av studieplassene til søkere som kun konkurrerer med førstegangsvitnemålet sitt, eller karaktersnittet sitt fra videregående. Den andre halvparten av studieplassene gis for søkere i det som kalles ordinær kvote, der tilleggs- og alderspoeng også teller med.

Vurderer å fjerne poeng

– Vil dere foreslå å fjerne alderspoeng eller tilleggspoeng?

– Vi har ikke trukket noen konklusjoner ennå, men vi vurderer alt, også å fjerne poeng, sier Aasen.

– Burde det bli lettere for fagarbeidere å ta høyere utdanning?

– Vi diskuterer ikke det todelte systemet på videregående, med ett løp for studiespesialisering og ett for yrkesfag. Det er ikke vårt oppdrag. Vi tar utgangspunkt i at ungdom som velger studieforberedende forbereder seg på å studere, mens ungdom som velger yrkesfag forbereder seg på å bli en god fagarbeider. Så er det noen som tar utdanning videre med fagskole, som for noen fag kan gi videre mulighet til universitetsstudier. Dette utgjør en liten andel av studentene og er en mulighet innen en del fagområder. Utvalget ønsker ikke å endre på det, sier Aasen og viser til ingeniørfag og enkelte andre fag.

– Gjelder ikke mange

– Det ser ut til å fungere for noen fag, hvor det er behov for det. Vi har ikke studert det i stor grad, men forholder oss til at studiespesialisering på videregående er hovedveien inn i høyere utdanning. De som ønsker å studere går der, de som ikke ønsker det, tar fagbrev, sier Aasen.

• Kravet om høyere utdanning for å jobbe i barnevernet må revurderes, mener Fagforbundet

Hun legger til at det som prinsipp likevel er viktig at fagarbeidere også har mulighet til å ta høyere utdanning.

– Men like fullt: Det er ikke mange mennesker det dreier seg om årlig, og slik har det vært over mange år, selv om det har vært diskutert.

Imøteser debatt

Aasen trekker også fram 23/5-ordningen, hvor man kan få generell studiekompetanse dersom man er over 23 år, kan dokumentere minst fem års arbeidspraksis og/eller utdanning og har fullført og bestått alle de seks studiekompetansefagene.

– Vi ser også på disse tingene og vurderer hva som kan fungere bedre, sier hun.

Utvalgets utredning og forslag skal legges fram i desember. LO har allerede hatt et møte med utvalget, og har bedt om ett til.

– Vi imøteser debatt og innspill fra alle, sier Aasen.

LO: – Mulig å begrense poenginflasjonen

TROR PÅ LØSNING: Julie Lødrup, førstesekretær i LO.

Ole Palmstrøm

Førstesekretær i LO Julie Lødrup oppfordrer medlemmene i Opptaksutvalget til å ha to tanker i hodet på samme tid.

– Målet utvalget har om at man ikke skal behøve å ta opp fag år etter år, er veldig godt. Slik systemet er nå, bruker folk meningsløst mange år på å ta opp fag og forbedre karakterene sine, uten at de egentlig tilegner seg så veldig mye mer kompetanse. I tillegg er det problematisk at dette har blitt en lønnsom industri for privatskolene. Men vi tenker at det målet ikke trenger å stå i motsetning til å gi tilleggspoeng for fagbrev. Det er mulig å begrense poenginflasjonen uten at man dermed skal kutte ut alle tilleggspoeng, sier Lødrup til Fagbladet.