Trafikksikkerhet
Skremt av dårlig sikkerhet på nye busser: – Glad jeg ikke kjører buss
Mens både norske myndigheter og fylkeskommunale kollektivselskaper har begynt å kreve sikrere busser, er situasjonen i Europa annerledes. Nå vil Norge ha med seg resten av Europa for å lage regler som gjør førerplassen sikrere for sjåførene ved en kollisjon.
Bjørn A. Grimstad
Ingen etterspør sikrere busser for sjåfører, ifølge bussprodusent.
roy@lomedia.no
I Norge har det vært mange ulykker de siste årene der bussjåfører har blitt drept, til tross for at farten har vært lav.
Flere bussjåfører er blitt drept i kollisjoner som knapt ville skadet dem, om tilsvarende ulykke hadde skjedd med en personbil.
Sjåførene på busser med lavt gulv sitter så godt som ubeskyttet foran i bussen, ifølge Statens havarikommisjon for transport.
Både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har det i Norge vært et krav om at det må komme regler som sikrer sjåførene bedre. 1. oktober i år ble det innført krav fra myndighetene om forsterkning i fronten på alle nye busser.
At saken har vært høyt på agendaen til både Fellesforbundet og andre arbeidstakerorganisasjoner, samt NHO Transport her i Norge, viser seg imidlertid å være et særnorsk fenomen.
I resten av Norden og nedover kontinentet har det ikke vært de samme kravene om at bussene må bli sikrere for sjåførene.
• Simen fikk kroppen knust. Sjåføren i den andre bussen døde momentant
– Ingen etterspør sikrere busser
Det enorme messeområdet Brussel Expo har den siste uka vært åstedet for Bus World. En messe med busser av alle slag, og en summing på alle språk i de mange messehallene fra både bussprodusenter, busskjøpere, transportpolitikere og fagbevegelse.
Denne gangen sto norske aktører for et seminar om sikkerhet for bussjåfører, først og fremst med tanke på sikkerhet ved kollisjoner.
Filip Nolf, produktsjef for busser og turbusser i den belgiske bussprodusenten Van Hool, sa på direkte spørsmål fra Magasinet for fagorganiserte at det ikke er noen etterspørsel etter sikkerhetssystemer som beskytter sjåføren ved kollisjoner fra deres kunder.
Han understreket at han ikke var negativ til bedre sikkerhet, men at det måtte komme i form av et regelverk som alle må følge.
Produktsjef i den belgiske bussprodusenten Van Hool, fortalte at bussprodusentene ikke lager sikrere busser med mindre konkurrentene gjør det, eller det kommer strengere regelverk.
Roy Ervin Solstad
Skuffet over bussprodusentene
– Vi bussprodusenter er litt late. Vi sitter egentlig bare og observerer hva de andre produsentene gjør. Hvis ikke de legger inn mer sikkerhet i sine busser, gjør ikke vi det heller. Derfor er det kun takket være EU at vi har innført sikkerhetssystemer i bussene, sa Filip Nolf.
Forbundssekretær i Fellesforbundet, Dag-Einar Sivertsen, var også til stede på Bus World-seminaret tirsdag 10. oktober. Han var ikke overrasket over uttalelsen fra Nolf.
– Dette har vi vært klar over, men det er jo likevel svært skuffende at ikke bussprodusentene på eget initiativ ønsker å lage sikre busser, men skylder på regelverk og kundene sine, sier han.
• Fem sjåfører omkom på seks år: Omkom da to busser kolliderte i 30 km/t
Drahjelp fra statsråden
Han er imidlertid enig i at det beste ville vært et felleseuropeisk regelverk.
– Fram til nå har det vært en relativt lunken interesse i Europa for vårt budskap om at sjåføren må ha forsterkninger rundt førerplassen. Så målet med dette seminaret er å få problemstillingen på agendaen internasjonalt, slik at bussjåførenes hverdag kan bli tryggere enn den er i dag, sier Sivertsen.
I Brussel fikk norsk bussbransje drahjelp av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).
– Dette er et godt eksempel på at både næringslivsaktører, fagforeninger og myndighetene i et ekte trepartssamarbeid trekker i samme retning og ønsker det samme, sier Nygård til Magasinet for fagorganiserte.
Han forteller at han har tatt saken opp både på det europeiske transportministermøte nylig, og i et møte med EUs transportkommissær, Adina Valean.
– Vi benytter oss av alle de faste arenaene for å ta opp saken. Vi prøver hele tiden å holde den varm, påpeker han.
• Her bygger de en bybuss som sikrer føreren. Snart skal de rulle på norske veier
– Må gjøres mer
Nygård legger for øvrig til at han er enig med kritikerne som mener at den nye forskriften som stiller strengere sikkerhetskrav til nye busser, ikke er nok.
– Nå strides vel de lærde om effekten av de ulike variantene av forsterkning i bussene, men jeg har hvilt meg på det fagfolkene våre i Statens vegvesen har anbefalt. De har fått i oppdrag å jobbe videre, så jeg skal ikke utelukke at det kan komme et «bur» rundt sjåføren, slik enkelte av fagforeningene har tatt til orde for, men det får de beste fagfolka ta seg av. Den stålbjelkeløsningen vi begynte med er en god start, men det må selvsagt gjøres mer. Det klokeste vil være å få til et felleseuropeisk regelverk, sier statsråden.
Rapport anbefaler kollisjonsvern
Med seg på «lasset» fra Norge hadde Kollektivtransportforeningen en helt fersk rapport fra Transportøkonomisk Institutt.
Den anbefaler nettopp at det etableres felleseuropeiske kollisjonsvernsregler for bussjåfører, i tillegg til flåtestyringssystemer som skal legge til rette for en myk kjørestil, sikkerhetskulturtiltak og sikkerhetsstyringssystemer.
Rapporten slår også fast at innen veisektoren er det generelt mindre fokus på sikkerhetskultur og sikkerhetssystemer enn i andre transportsektorer.
– Årsaken er at transportbedrifter i veisektoren ikke har de samme lovkravene til sikkerhetsstyringssystemer som innen luftfart, maritim sektor og jernbane, står det i TØI-rapporten.
– Glad jeg ikke kjører buss lenger
Den rapporten fikk flere til å se alvoret i situasjonen. Leder for veitransportseksjonen i ETF, den europeiske transportarbeiderføderasjonen, Guy van Hyfte, fortalte fra podiet at nylige ulykker i Belgia hadde minnet ham på ulykkene i Norge.
– Jeg blir skremt når jeg ser bildene i rapporten, og jeg er glad jeg ikke kjører buss lenger. Kravene våre er ikke urimelige. Vi krever bare at sikkerheten for sjåførene skal være like god i buss som de er i personbiler og lastebiler, sa van Hyfte.
Optimisme i Fellesforbundet
Administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange, tror både rapporten og seminaret vil være viktige hjelpemidler for å nå målet.
– Føreforhold og veier har kanskje vært grunnen til at vi har hatt styggere ulykker i Norge enn i andre land. Vi håper på en bred europeisk aksept for mer trafikksikre og sjåførsikre busser, og at det kommer enda flere krav enn det som kom i Norge 1. oktober, sier Stordrange.
Dag-Einar Sivertsen er optimist.
– Vi har gode offentlige granskinger av ulykkene og nå en forskningsrapport som støtter oppunder de kravene vi har. Vi har også egne undersøkelser som viser at bussjåførene føler på en utrygghet. Alt dette gjør at jeg tror vi har en god sak, men hvor lang tid det vil ta, vet jeg ikke, sier Dag-Einar Sivertsen.