Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Nå jobber beredskaps-ekspertene i Oslo med å kunne håndtere også andre uønskede hendelser samtidig.

Denne helgen kom en av sommerhalvårets første skogbranner. Søndag blusset det opp i Østmarka i Oslo, og ifølge NRK tok det en stund før Oslo brann- og redningsetat hadde kontroll på brannen.

– Søndagens brann er et forvarsel om hva vi kan ha i vente, sier Anna Lund Bjørnsen, leder av Oslo Brannkorpsforening i Fagforbundet.

Skogbrann er ett av krisescenarioene som øker i sannsynlighet. Her jobber statens skogbrannhelikopter med å slukke en av de mange skogbrannene i fjor sommer.

Bjørn A. Grimstad

Skogbrannfaren øker

Meteorologisk institutt melder om at skogbrannfaren er økende. I områder uten snø har gammel vegetasjon av lyng og gress blitt knusktørr.

Dette kan lett antennes og de frykter at brannen kan spre seg over store områder.

Og det ser ikke ut til å bli bedre. Mens folk nyter sola fra hager og balkonger, meldes det over hele Sør-Norge om varmere vær, sol og null nedbør.

Med nær 700.000 innbyggere er Oslo det tettest befolkede området i Norge. Kommunen forbereder seg nå på at det kan oppstå andre hendelser samtidig som mange ansatte er i korona-karantene.

• Dette skjer hvis rørleggerne må i karantene

Kan få dårligere håndtering

Avdelingssjef Osman Mohammad Ibrahim ved Beredskapsetaten i Oslo mener det kan bli krevende.

– Vi vet at uønskede hendelser vil inntreffe. Vi vet bare ikke hvor eller når, eller om de vil inntreffe samtidig. Det bør jo ikke komme som et sjokk om vi får økt skogbrannfare til sommeren. Det gjelder å være dynamisk. Har du færre folk i beredskap kan du ikke håndtere alle hendelser like godt, sier han.

Før påske skrev Fagbladet om at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ber alle virksomheter om å planlegge for opp mot 40 prosents fravær som følge av korona-epidemien.

Ibrahim mener det ikke nødvendigvis er fraværsandelen som er avgjørende, men hvem som blir rammet.

– Det ligger til hver enkelt virksomhet. Det er godt mulig et fravær på 20 prosent gjør at enkelte virksomheter sliter, mens andre greier 50 prosent fint. Det som er avgjørende er at man sikrer kritisk personale. Det gjør man ved å skjerme de som har spesialkompetanse mest mulig, sier han.

• Les alle Fagbladets korona-saker her

Frykter cyberangrep og vannmangel

I beredskapsrapporten «Kommunalt risikobilde» blir 17 ulike scenarioer for større hendelser i og rundt hovedstaden ramset opp. De situasjonene det er høyest risiko for at faktisk skal skje, er smitteutbrudd på skip, cyberangrep, større pandemiutbrudd, og bortfall av vannforsyning og skogbrann.

Nå som en av disse pågår, heves beredskapen for at noen av de andre scenarioene skal oppstå samtidig.

I rapporten Kommunalt risikobilde blir 17 krise-scenarioer rangert etter sannsynlighet. Nå som pandemien lammer hele verden, prøver Oslo kommune å opprettholde en restkapasitet for å takle også andre hendelser.

Skjermdump fra rapporten Kommunalt risikobilde

Årsaken til at bortfall av vann står så høyt på sannsynlighets-skalaen, er at Oslo har kun én vannkilde, nemlig Maridalsvannet. Hvis noe skulle skje med denne forsyningen, vil hele Oslo innenfor ring 3 være uten vann. Etter planen skal Oslo få en ny vannkilde fra Holsfjorden i 2028.

– Bør ha restkapasitet

Avdelingssjef Osman Mohammad Ibrahim er opptatt av at det til enhver tid skal være en restkapasitet i etatene, slik at større hendelser kan håndteres, selv ved et stort korona-fravær.

– Vi kan ikke kun fokusere og planlegge bare alene det vi opplever nå som påkjenninger fra korona-epidemien. Kjernen ligger i å ha restkapasitet til å være i beredskap for å kunne håndtere også sammenfallende hendelser med korona eller andre hendelser, som uvær, ulykker eller skogbrannfare, sier han.

Ifølge rapporten er jordskjelv, bortfall av vann og pandemi blant de hendelsene med størst konsekvenser for samfunnet:

Jordskjelv, bortfall av vannforsyning, pandemiutbrudd og cyberangrep er blant scenarioene som vil skape størst konsekvenser, ifølge rapporten "Kommunalt risikobilde".

Skjermdump fra rapporten Kommunalt risikobilde

Mer enn minimum bemanning

Anna Lund Bjørnsen, leder av Oslo Brannkorpsforening i Fagforbundet, melder om at så langt har korona-viruset ikke gjort noe stort innhugg i bemanningen av brannstasjonene i Oslo.

– De smittevernstiltakene vi har innført, har fungert veldig godt, så vi ligger godt over minimumsbemanninga. I tillegg er folk på vakt istedenfor å være på kurs eller møter, som nå er avlyst, sier hun.

Bjørnsen jobber som røyk- og redningsdykker på Briskeby brannstasjon. Hun beskriver strenge hygienetiltak, for eksempel at det er helt slutt på å flytte ansatte mellom stasjoner for å få riktig bemanning på de ulike bilene. Hun legger til at minimumsbemanningen i byen som helhet blir ivaretatt.

Kun én i karantene

I tillegg blir alle kontaktflater vasket ned mellom hvert skift. All trening skjer utendørs og det er helt slutt på ballspill.

Og tiltakene ser ut til å ha fungert. Brann- og redningsetaten i Oslo opplyser om at kun én ansatt er i karantene på grunn av korona-viruset.

– Enn så lenge har vi godt belegg for andre hendelser, sier Bjørnsen.

Hun sier at etaten i vinter har fått helt nytt utstyr for å bekjempe skogbrann. Sammen med god fremkommelighet i Oslo-marka mener hun at de er godt forberedt på en tørr sommer.

• For sykmeldte Hans ble korona-utbruddet veien tilbake til jobb