Slik kan pandemien ramme jobbene som sørger for vann, mat, varme og trygghet
Elisabeth Longva, avdelingsdirektør for samordning og beredskap i DSB ber alle om å planlegge for et stort frafall av arbeidskraft.
Anita Andersen, DSB
– Planlegg for at fire av ti ansatte ikke kommer på jobb, sier DSBs avdelingsdirektør Elisabeth Longva.
bjorn.grimstad@fagbladet.no
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ber de som har ansvaret for samfunnskritiske funksjoner om å planlegge for et stort bortfall av arbeidskraft.
– Kan få stort frafall
Det har vært mye fokus på at helseinstitusjonene ikke skal få for lite mannskap i korona-situasjonen. Men under den ventede smittetoppen vil også andre funksjoner i samfunnet kunne bli skadelidende.
• Dette skjer hvis rørleggerne må i karantene
– Nå forbereder alle seg på at vi kommer til å få et høyt sykefravær. Vi ser at det er iverksatt mange tiltak på helsesporet. I tillegg er det bedt om at alle planlegger for at man kan få et stort frafall av arbeidskraft også innen andre sektorer, sier avdelingsdirektør Elisabeth Longva.
• Krever særskilt koronaforsikring for helsepersonell
Fem uker med hver tredje borte
I en nylig utgitt pandemiveileder ber DSB hvordan man skal kunne fortsette selv etter at mange ansatte har blitt syke eller må i karantene. Her er noen av punktene i direktoratet sitt pandemi-scenario:
• Sykdomsutbruddet varer i 15 uker.
• Fra den femte til den tiende uken vil fraværet ligge på 30 til 40 prosent.
• Utbruddet vil nå en topp i uke seks og syv. Da skal et fravær på opptil 40 prosent kunne håndteres.
• De som blir syke vil være borte i minst ti dager.
• DSB ber også om å være forberedt på en pandemibølge nummer to, som erfaringsmessig kommer tre til ni måneder etter den første.
• Disse får sende barna i barnehage og skole i påsken
Usikkert anslag
Elisabeth Longva påpeker at det er knyttet stor usikkerhet rundt hvor stor smittetoppen kommer til å bli.
– Vi mener det er hensiktsmessig å planlegge for et fravær på opp mot 40 prosent. Om det faktisk skjer, er veldig avhengig av hvordan tiltakene som nå settes inn virker, sier hun.
DSB ber de som sørger for blant annet vann, mat, varme og trygghet om å planlegge for et slikt scenario. Dette blir sett på som de samfunnskritiske funksjonene, hvor kommunene er blant flere viktige tjenesteleverandører.
Ikke fare for vann og strøm
Men selv om DSB mener at rekordmange ansatte kan bli syke eller vil måtte holde seg hjemme, tror ikke Longva at pandemien skal føre til at folk mister vannet eller strømmen over lengre tid.
– Det er ingenting som tyder på at vi får langvarig bortfall av vann, strøm, elektronisk kommunikasjon eller mat som følge av denne pandemien, sier hun.
Frykter heftig skogbrannsesong
Det som kan bli krevende, er om smittetoppen sammenfaller med andre hendelser, som stormer, skogbrann eller flom.
– Beredskapsetaten er forberedt på at vi kan få flomfare eller en heftig skogbrannsesong. At det kan bli utfordrende kapasitetsmessig, er det ingen tvil om, sier hun.
Det har vært flere eksempler på ekstremvær de siste årene. Sommeren 2018 var det rekordmange skogbranner i Norge og utlandet. Det stilte krav til både brannmannskap, sivilforsvaret og frivillige.
Flom har vært nesten en årlig begivenhet. Nå varsler NVE om at det også denne våren er stor sannsynlighet for vårflom i alle landsdeler.