Dropp vann og såpe

Slik får du det gullende rent

Ola Tømmerås

Gjør som proffene – renholder Richard Chipunza bruker knapt kjemikalier i jobben.

2016090513380020160905135538

«Renhold er forebyggende helsearbeid med direkte betydning for folks helse.»

Fra Arbeidstilsynets hefte om arbeidsmiljø for renholdere.

ola.tommeras@fagbladet.no

KLOKKA 7.00, Selfors ungdomsskole Mo i Rana: Renholder Richard Chipunza legger nettbrettet med Clean Pilot og kommunikasjonsprogrammer i bøtta mens han henter ferske, sentrifugefuktige og tempererte mikrofiberkluter fra kjøleskapet. Klar for dagens første oppdrag. Renhold er ikke som før, og etter kort tid på jobb med en profesjonell, forstår vi at vi visste absolutt ingen ting.

– Neeei, nei, nei, det går ikke an, ler Richard med en vennlig latter som skal runge ofte i korridorene mens Fagbladet er med på jobb. Vi har nettopp spurt om sprayflaskene med diverse vidundermidler som selges i utallige versjoner på butikken.

– Vi har ansvaret for barns innemiljø, og kan ikke bruke sånt. Absolutt ikke egnet, ikke noe av det, ler han og rister energisk på hodet. I løpet av dagen kommer han til å gi mange demonstrasjoner på profesjonelt renhold og flerfoldige råd om hva du bør gjøre hjemme.

Uten kjemi

Proffene vasker for det meste tørt og bruker knapt kjemikalier, kun ved spesialoppgaver.
Og for ordens skyld, Richard bruker verken spraysåpe fra butikken, salmiakk eller klor i eget hjem heller.

Vi møter Lisbeth Johannessen Rande, Sylvi Volløyen og Song Sirwang Nystad på renholdernes oppholdsrom i kjelleren på Selfors ungdomsskole. Alle vet hva de skal gjøre. Oppgavene ble fordelt dagen før. Etter få minutter med morgenkaffe bryter det lille teamet opp.

KLOKKA 7.10, klasserom nummer 123: – Dette er rent vann, forklarer Richard, mens Song bruker spruteflaska på en flekk rett innenfor døra.

– Litt vann er det beste rensemiddelet, mener Richard. Flekken forsvinner på et blunk. Klasserommet er klassifisert i standarden Insta 800 til kategori A på grunn av en elev med cystisk fibrose. Det betyr at alle berøringsflater og -punkter rengjøres hver dag. Insta 800 er en standard med fem nivåer som beskriver antall urenheter som kan tåles innenfor et visst område, der A er strengest.

I tralla til Song og Richard er det to tørre bøtter – en for rene og en for brukte kluter – søppelpose og nettbrett. På nettbrettet har renholderene full oversikt over alle rommene; når de sist var rengjort, på hvilket nivå de skal rengjøres og hvem som var der sist. Det brukes til kommunikasjon og til å ta bilder og registrere avvik.

– Et av våre viktigste verktøy, fastslår Richard.

KLOKKA 7.45, Richards kontor, rett bak teknisk rom: Richard sjekker avviksmeldinger og epost.

Han er opprinnelig lærer fra Livingstone i Zambia. For noen år siden havnet han litt tilfeldig i Tromsø.

– Jeg pendlet til sommerjobb i en fiskeforedlingsbedrift. Så kom maskiner og automatisering, og sommerjobben forsvant, forteller Richard. Han måtte legge nye planer.

– Jeg ville bli lærer i Norge og tok jobb som renholder for å finansiere studiene. Men da jeg var ferdig med norskkurs og språktest, var jeg blitt så glad i renhold. Plutselig hadde jeg tatt fagbrev. En ny yrkesvei var staket ut, ler Richard.

Så kom familien, han fikk jobb i Mo i Rana og ble renholder på full tid.

KLOKKA 8.30: Ved rektors kontor står personalet på hodet for å klargjøre karakterbøker. Det er hektisk, men rektor har noe han vil si:

– Renholderne, Richard og hans kollegaer, fortjener en premie. De får for det meste pisk, økte krav og stadig lavere bemanning. Likevel lykkes de med å sikre innemiljøet i et bygg som dette – gammelt, slitt og vedtatt revet neste år. Vi kunne ikke drevet skole uten dem, fastslår rektoren.

Praten går videre til anbudstrusler. Det forrige kommunestyret hadde konkurranseutsetting på trappene.

– For de som syns at renholderne skal være usynlige, kan det være greit å la et privat firma gjøre jobben etter at alle har gått hjem. Her er vi derimot kollegaer. Skolen inviterer oss på utflukter og fester. De fleste skjønner at renhold er et yrke, forteller Richard.

KLOKKA 11.00, pauserommet på Selfors skole: Fire av renholderne samles til lunsj, to kommer senere. De er i gang med å rengjøre allergirom, som de må gjøre mens elevene har pause. En eller to ganger i uka brukes tida fra klokka 11 til å møte brukerne.

– Det veldig viktig å få vite hva brukerne syns. Vi lever av ros. Det er like viktig som avviksmeldinger, mener Richard.

– Vi trenger også å bruke tid til å forklare brukerne hva renhold er, hva som egentlig er rent og hva som ville redusert kvaliteten på innemiljøet.

KLOKKA 14.15, pauserommet: De seks renholderne returnerer fra ulike bygg. Avvik diskuteres. Neste dags oppdrag fordeles. ■

Renholderne i Rana

• 41 årsverk med 48 ansatte.

• Rengjør 85.000 kvadratmeter.

• Har ansvar for 35 bygninger; skoler, SFO, sykehjem og barnehager.

Krav til renholdsoperatør

Du kan være renholder uten fagbrev, men faget er i rivende utvikling og krever kunnskap. Utdanningsløpet er to år på skole og to år som lærling. Mange erfarne renholdere tar i dag fagbrev som praksiskandidater. Kravet er minst fem års praksis.

Richards råd for renhold

Bra å gjøre

• Bruk mikrofiberkluter. De er geniale og kan brukes på alle typer flater; glass, keramikk og gulv.

• Hold klutene tørre eller lett fuktige, sentrifugefuktige er perfekt.

• Bruk forskjellig klut i forskjellig rom og vend kluten fra flate til flate.

• Tips: Fold kluten firdobbelt. Snu fra en side til neste når du beveger deg fra flate til flate. Da kan du bruke samme klut på opptil åtte flater.

• Mikrofiberkluter fås i mange farger. Profesjonelle bruker ofte fargekoder for forskjellige rom.

• Skvett rent vann på flekker. Hvis ikke det holder, bland litt zalo i vannflaska. (Ikke for proffe)

• Baderom og kjøkken: Bruk mikrofiberpad eller svamp.

Helt feil

• Vann og såpe i bøtte sprer bakterier rundt i huset. Duften fra parfymen i såpa får det til å virke rent, men det er det ikke.

• Ikke bruk samme klut i flere rom eller samme side på flere flater.

• Bomullskluter er gode til å ta opp søl, men ikke egnet til rengjøring. De sprer mer bakterier enn de fjerner.

• Produkter som salmiakk eller klorin er det normalt ikke bruk for. Brukes de likevel, skal du alltid beskytte deg med munnbind og hansker. La kjemikaliene virke i minst fem minutter. Luft godt ut.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy