– Fare for sikkerhet og helse

Spesialisten vil forby denne arbeidsordningen: – Det er jo bare et triks for å spare lønnsutgifter

BEKYMRET: Belastende arbeidstidsordninger, mye stress og lite kontroll over egen arbeidshverdag slår for mange bussjåfører ut i typiske stressykdommer som hjerte- og karsykdommer, forteller Ebba Wergeland.

BEKYMRET: Belastende arbeidstidsordninger, mye stress og lite kontroll over egen arbeidshverdag slår for mange bussjåfører ut i typiske stressykdommer som hjerte- og karsykdommer, forteller Ebba Wergeland.

Martin Guttormsen Slørdal

Bussjåførenes delte skift utgjør en fare for både helse og sikkerhet, mener arbeidsmedisiner Ebba Wergeland. Nå vil hun at denne arbeidsordningen forbys.

2020100909531620201009095320

På slutten av en 12-timers økt er mange så søvnige at det utgjør en trafikkfare

Ebba Wergeland, spesialist i arbeidsmedisin

ida.wangberg@fagbladet.no

Busstreiken har satt søkelys på bussjåførenes lønns- og arbeidsvilkår, deriblant bruken av delte skift. Mange bussjåfører har tolv timer lange arbeidsdager, med flere timer med ubetalt fri midt på dagen, mellom morgen- og ettermiddagsrushet.

Det er en svært belastende arbeidstidsordning, mener arbeidsmedisiner Ebba Wergeland.

– Selv om man har et avbrudd midt på dagen, er belastningen ved delte skift omtrent den samme som med lange skift. Timene med ubetalt pause midt på dagen gir ikke effektiv hvile, sier hun til Fagbladet og fortsetter:

– Med delte skift legger jobben beslag på mer av dagen enn det bussjåførene får betalt for. Og mer av dagen enn det som er godt for sjåførene, fordi balansen mellom hvile og arbeid blir skjev. I praksis blir det som å jobbe tolvtimersskift, og det er ikke bra, verken for helsa til bussjåførene eller for sikkerheten til passasjerene, advarer hun.

Simen fikk kroppen knust. Sjåføren i den andre bussen døde momentant

Sikkerhetsrisiko

Wergeland tror at mange ikke er klar over hvor slitsomt det er å jobbe som bussjåfør.

– Stressbelastningen i yrket er svært høy. Og på slutten av en 12-timers økt er mange så søvnige at det utgjør en trafikkfare, sier Wergeland.

Fem sjåfører omkom på seks år

Hun viser blant annet til en svensk studie som målte hvor søvnige bussjåførene var når de kjørte buss på ettermiddagen, etter å ha jobbet tidlig morgenskift. Fem av de 18 sjåførene i studien ble så søvnige at det utgjorde en sikkerhetsrisiko. 12 av dem rapporterte at de måtte kjempe for å holde seg våkne i sitt daglige virke minst to til fire ganger i måneden.

Ebba Wergeland: Mennesket er ikke født til lønnsarbeid

– Helseskadelig

Wergeland er også bekymret for hva delte skift gjør med bussjåførenes helse.

{s1}

– Mange får for lite hvile og for lite tid hjemme med familien. Først og fremst blir de slitne. De utsettes for unødvendig stress, og jobben spiser for mye av overskuddet deres. Det er jo gode grunner til at loven setter en grense på ni timer for alminnelig, daglig arbeidstid, sier hun.

75 dødsulykker i arbeidslivet ble oversett av Arbeidstilsynet

Ønsker forbud

Arbeidsmedisineren mener arbeidsmiljøloven burde hatt et forbud mot slik kreativ arbeidstidsorganisering.

– Grunnen til at delte skift i det hele tatt er tillatt i dag, er antakelig at det ikke var vanlig å organisere arbeidstida slik da arbeidsmiljøloven ble skrevet. Det er jo bare et triks for å spare lønnsutgifter – det er ubetalt ventetid eller det langtransportsjåførene kjenner fra EU som ubetalt «tilgjengelighetstid».

{f1}

Wergeland mener det også er andre grunner til at bussjåførene har mer helseproblemer enn andre yrkesgrupper.

– De møter høye krav, men har lite kontroll over egen arbeidssituasjon, fordi de er bundet av fastlagte ruter og rutetider. Med knappe tider og lite pauser innebærer det mye stress, og i tillegg må de håndtere et utfordrende trafikkbilde og ta vare på passasjerene. Resultatet viser seg i typiske stressykdommer som hjerte- og karsykdommer, som opptrer hyppigere hos bussjåfører enn hos andre, forteller hun.

– De er også mer utsatt for plager i rygg, nakke og skuldre. Kombinasjonen av stress, lite pauser og lange dager, og kanskje til og med en dårlig tilpasset arbeidsplass ved rattet, er ikke akkurat helsefremmende.

Overvåking

Wergeland er også bekymret for overvåkningssystemene som etter hvert har blitt vanlige i bussbransjen. Ikke bare kontrollerer de om sjåførene overholder rutetidene – de kontrollerer også hvordan de kjører.

– Dette kunne jo vært en god ting, dersom man hadde brukt registreringene til å forstå alle de ytre forholdene som påvirker kjørestilen. Da kunne resultatene blitt brukt til å bedre arbeidsforholdene for sjåførene. Men i stedet blir det lett til at overvåkingen øker presset på sjåførene, fordi alt ansvaret for kjørestilen blir lagt på dem. Det er enklere å bytte ut sjåføren enn å lage bedre kjøreplaner. Særlig hvis sjåføren ikke har fast, full stilling, sier hun.

Når fagbevegelsen markerer 100-årsjubileet for 8-timersdagen, skal alle stridsspørsmål om 6-timersdagen på bordet

Kilder:

Anund A, Fors C, Ihlström J, Kecklund G: “An on-road study of sleepiness in split shifts among city bus drivers”. Accid Anal Prev. mai 2018: s.71-76.

Her er ekspertens råd for å gjøre belastningen med delte skift minst mulig:

• Unngå veldig tidlig start og veldig sein slutt. Hvis første del av skiftet starter for tidlig om morgenen eller siste del slutter for seint, kan det forstyrre nattesøvnen.

• Den lengste delen av det delte skiftet bør komme først, før det lange avbrekket.

• Skal avbrekket fungere best mulig som pause, er det viktig med gode muligheter for søvn og hvile og tilgang på måltider.

Rådene er hentet fra pamfletten «Med fare for liv og helse. Uforsvarlige arbeidstider og hvordan vi avskaffer dem», av Ebba Wergeland (Forlaget Manifest 2019)

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy