Leif Martin Kirknes

leif.kirknes@lomedia.no

2030: Fatima (28) jobber med regnskap i et mellomstort selskap innen bygg og anlegg i Kristiansand. Hun merker hvordan arbeidsoppgavene har endret seg de senere år.

Kunstig intelligens (KI) har gjort dagen mer spennende, mener hun.

– Takket være KI har mange av mine tidkrevende og repetitive oppgaver blitt automatisert, og jeg har dermed mer tid til å jobbe med mer komplekse problemstillinger og analyser, sier Fatima.

– Vi bruker også mer avanserte dataanalyseverktøy og maskinlæring for å forutsi framtidige økonomiske trender og utvikling i bransjen, fortsetter hun.

Hun slipper å bokføre enkelttransaksjoner, det skjer automatisk. Maskinlæring gjør at datasystemet også foreslår kategorier og kontoer for framtidige transaksjoner.

Hun har fått tid til mer meningsfulle og utfordrende oppgaver, mener hun.

Hvilke yrker kommer kunstig intelligens til å ta over? Hør siste episode av podkasten Rørsla:

Intervju med en robot

Vi er åpenbart ikke i 2030. Historien til Fatima er funnet opp. Ikke finnes hun heller.

HK-Nytt har laget et navn og noen karakteristikker og gitt en kort beskrivelse til den velkjente KI-tjenesten ChatGPT.

Deretter har vi forsøkt å tvinge ChatGPT til å late som om datasystemet er disse personene og lever i 2030.

Denne artikkelen er altså basert på intervjuer med ChatGPT og deretter skrevet om til en artikkel av et menneske.

FAKE FOTO: Fatima (28) jobber med regnskap i Kristiansand. Dette bildet er ikke ekte, men laget av KI-tjenesten Midjourney.

Midjourney/Leif Martin Kirknes

ChatGPT er et datasystem laget av selskapet OpenAI.

GPT står for Generative Pre-trained Transformer. Systemet er en språkmodell som kan skrive stort sett meget overbevisende, snakke ganske overbevisende og gjøre tale om til tekst på en stort sett god måte.

Teksthåndtering er ett av mange mulige bruksområder for KI.

• Kan roboten Eve være løsningen på bemanningskrisa i helsevesenet?

Ingen fasit, tre klyper salt

KI må trenes for å bli god. ChatGPT har fått matet inn data fra et bredt spekter offentlig tilgjengelig tekst, fra bøker, artikler, nettsider, tidsskrifter og mer. Dataene brukes til å analysere språklige mønstre og forstå hvordan ting henger sammen.

ChatGPT lærer kort fortalt hvordan språket fungerer og hva som ser ut til å være gjengs oppfatning om fakta. Det kalles maskinlæring.

– Jeg er et kunstig intelligensprogram designet for å svare på spørsmål, gi informasjon og engasjere i samtaler om en rekke emner. Jeg bruker maskinlæringsteknikker for å generere mine svar basert på den informasjonen jeg er blitt trent på fra store mengder tekstdata. Mitt mål er å være nyttig og informativ for brukerne mine, skriver ChatGPT til HK-Nytt.

Siden alt som står på internett og i bøker ikke nødvendigvis er sant, er svarene fra ChatGPT heller ikke nødvendigvis faktamessig korrekte.

SAMARBEID: Slik ser KI-tjenesten Midjourney for seg at KI jobber sammen med mennesker i år 2030. Bildet er datagenerert.

Midjourney/Leif Martin Kirknes

Systemet oppfordrer brukerne til å dobbeltsjekke informasjon.

– Det er viktig å forstå at ChatGPT ikke har noen egen vilje eller bevissthet, og at den bare kan gi svar basert på det den har blitt trent på, legger ChatGPT til.

Kunstig intelligens: Forsker Inga frykter ikke at roboter tar over – men at lykken kan forsvinne

Tech kan overta rutinejobber

Likevel har vi lekt oss med et tenkt framtidsscenario og forsøkt å få ChatGPT til å komme med noen stalltips om hvordan arbeidslivet i 2030 kan fortone seg.

ChatGPT ser for seg at arbeidslivet blir mer fleksibelt. Flere jobber hjemmefra.

I kampen om arbeidstakerne tilbyr flere arbeidsgivere fleksible arbeidstidsordninger og gunstige arbeidsvilkår. Det har blitt mer vanlig å jobbe deltid eller å ha flere jobber samtidig for å skape et mer balansert arbeidsliv, ifølge ChatGPT, som også tipper at det er flere gründere enn nå.

ChatGPT tror mange yrker fortsatt holder stand, som leger, advokater, ingeniører, lærere, arkitekter og politi.

Samtidig kan teknologien gjøre at enkelte yrker forsvinner.

ChatGPT mener særlig yrker med rutinemessige arbeidsoppgaver er utsatt. Fysiske jobber kan roboter ta. De administrative kan KI hjelpe til med.

– Mens visse oppgaver innenfor disse yrkene kan bli automatisert, kan det også skape nye muligheter og behov for menneskelig arbeidskraft, skriver ChatGPT.

BUTIKK: Slik tolker KI-tjenesten Midjourney en elektronikkbutikk i 2030. Bildet er datagenerert.

Midjourney/Leif Martin Kirknes

KI-tjenesten trekker også fram at mange yrker vil kreve kreativitet, emosjonell intelligens, kompleks problemløsning og mellommenneskelige ferdigheter i 2030.

KI er foreløpig ikke så god på slike ting, erkjenner ChatGPT.

• På en nedlagt telefonfabrikk i Oslo jobbes det på spreng for at vi skal klare å takle den enorme eldrebølgen

Et enormt potensial

Nye yrker har kommet til eller blir mer vanlige i 2030, tipper ChatGPT.

Det blir en økende etterspørsel etter personer med teknologikompetanse. I tillegg vil det være behov for fagpersoner innen helse- og omsorgssektoren, grønn teknologi og bærekraft.

Ifølge ChatGPT er potensialet for kunstig intelligens enormt.

Blant annet kan teknologien bidra til å revolusjonere transportsektoren med selvkjørende biler og automatiserte transportsystemer og forbedre helsevesenet med mer presis medisinering og personlige helsetjenester.

KONTOR: Får vi roboter som kolleger i 2030? Ingenting er sikkert, men bildegeneratoren Midjourney forestiller seg at et kontor kan se sånn ut. Dette bildet er altså ikke ekte.

Midjourney/Leif Martin Kirknes

KI kan bidra til å utvikle nye produkter og tjenester, forbedre kundeservice og bidra til å løse komplekse samfunnsproblemer innen helse, miljø og sikkerhet.

Teknologien kan spille en rolle i å forstå klimaendringene og for å optimalisere energisystemer og fornybar teknologi.

ChatGPT tror KI vil fortsette å utvikle seg raskt og vil bli tatt i bruk i forskjellige bransjer. Vi vil se mer avanserte algoritmer og teknologier som kan lære mer komplekse oppgaver og utføre dem mer effektivt, tenker ChatGPT.

Algoritme kan du forenklet tenke på som oppskrift.

• Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Butikk i 2030: Robot-lager

Mai-Juni (47) er en annen fiktiv person. Hun jobber i 2030 som selger i en elektronikkjede i Bergen.

– Takket være teknologisk utvikling og automatisering har vi nå et mer effektivt og automatisert system for lagerstyring og kundedata. Det har gjort det lettere å gjøre jobben min og hjelpe kundene, sier hun.

FAKE FOTO: Mai-Juni (47) jobber som selger i en elektronikkbutikk i Bergen.Dette bildet er ikke ekte, men laget av KI-tjenesten Midjourney.

Midjourney/Leif Martin Kirknes

Mai-Juni legger til at hun har lært mye om KI og hvordan det kan brukes til å forbedre kundeopplevelsen.

Bedriften hun jobber i bruker chatbots og andre KI-verktøy for å håndtere enklere kundeinteraksjoner, som gir de ansatte mer tid til å fokusere på de mer kompliserte kundene og deres behov, ifølge Mai-Juni.

Kunst og kultur: Hvem har opphavsretten om kunstig intelligens lager musikk?

Pawel (35) fra Bodø jobber som finansrådgiver. Jobben hans er ganske lik som i 2023.

Men flere kunder ønsker råd om investeringer i kryptovaluta, miljøhensyn har blitt viktigere. Det har kommet stadig flere digitale investeringsverktøy som Pawel må hjelpe kundene med.

FAKE FOTO: Pawel (35) er finansrådgiver og bor i Bodø.Dette bildet er ikke ekte, men laget av KI-tjenesten Midjourney.

Midjourney/Leif Martin Kirknes

I tillegg har bankene begynt å bruke KI til å effektivisere og automatisere mange av sine operasjoner, inkludert kundeservice og risikostyring.

– Som finansrådgiver i en bank bruker jeg KI på ulike måter for å utføre jobben min mer effektivt. For eksempel bruker jeg KI-algoritmer til å analysere kundedata og for å identifisere mønstre og trender som kan hjelpe meg med å tilby bedre finansielle råd og tjenester til kundene mine, sier Pawel.

Noen skjær i sjøen

Noen av de større utfordringene med KI er mangel på tilstrekkelige data for å trene og lære opp modellen, skjevhet i data – såkalt bias – som kan gjøre modellen partisk og urettferdig, og mangel på transparens – at modellene kan være komplekse og vanskelig å forstå.

Dermed blir beslutninger tatt av modellen vanskelig å forklare eller rettferdiggjøre, ifølge ChatGPT.

Altså, sagt med journalistens ord: for å lære, fôres maskinene med data. Men hvem har valgt ut dataene, hvilke data er det, og hvorfor er akkurat disse dataene valgt?

Hvordan er algoritmene satt opp, av hvem, og hvilke feilkilder ligger der? Og hvordan kom maskinen fram til sine svar? Sånne ting er viktig å tenke grundig over ved bruk av KI.

Tidligere forsøk på å bruke KI i rekruttering har møtt på problemer.

IT-bransjen består for eksempel av flest menn. Da er det lett for en KI-algoritme å anta at av den grunn så må menn være mye bedre egnet enn kvinner til å jobbe med IT.

– Med all teknologisk utvikling kommer også et ansvar for å sikre at teknologien brukes på en ansvarlig måte, og at man tar hensyn til etiske og sosiale konsekvenser ved bruken av kunstig intelligens. Det er derfor viktig å ha en balansert tilnærming til utviklingen av kunstig intelligent teknologi, der både teknologiens potensial og dens mulige konsekvenser for samfunnet vurderes nøye, skriver ChatGPT.

Selv denne tjenesten har blitt foret med en smule selvinnsikt.

HK-Nytt har for øvrig korrigert en og annen språklig feil fra ChatGPT, norsken er ikke alltid presis.

BERGEN-BUTIKK? "Mennesker som jobber i handelsbransjen som bruker kunstig intelligens i år 2030 i Bergen i Norge", skrev vi, og da foreslo Midjourney blant annet dette. Bildet er datagenerert.

Midjourney/Leif Martin Kirknes