MARTE BJERKE og KNUT A. NYGAARD

marte.bjerke@fagbladet.no

Heltid og større stillinger kan være en av løsningene på helsepersonellutfordringene Norge står overfor, skal vi tro rapporten «Hva koster heltid egentlig? Økonomiske kostnader og gevinster ved å utvikle heltidskultur i kommunale pleie- og omsorgstjenester».

Fafo-rapporten ble lagt fram under Arendalsuka tirsdag 15. august. Til stede i panelet var også Fagforbundets leder Mette Nord, sammen med representanter fra KS, Norsk sykepleierforbund, Fellesorganisasjonen og Delta.

– Folk må kunne arbeide 35,5 timer i uka og ha en lønn de kan leve av – det er helt utelukket å diskutere dette i mannsdominerte yrker, men i kvinnedominerte yrker skal vi altså lage et system, som jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt over, sier Mette Nord.

– Tillitsreform er veien å gå, for det handler faktisk om det gode partssamarbeidet.

Les intervju med Mette Nord her:

{u1}

Men heltidsprosjekter er ingen «quick fix»: «Å øke andelen som jobber i større stillinger og heltid er et av de vanskeligste tiltakene å lykkes med», står det i rapporten.

Noen har riktignok lyktes, og det er seks av disse kommunene forskerne har tatt en nærmere titt på: Alstahaug, Asker, Bodø, Karmøy, Malvik og Ringerike.

• Privat eller offentlig omsorg? – Vi kommer rett og slett til å miste kontrollen

100 prosent er ikke den eneste suksessfaktoren

Det finnes både dyre og rimeligere måter å sørge for at flere av de ansatte i kommunehelsetjenesten får større stillinger på. En heltidssatsing basert på en tradisjonell turnus der ansatte jobber sju til åtte timers vakter og hver tredje helg, er den desidert dyreste løsningen, ifølge rapporten. Det som er utslagsgivende for hvor dyrt en heltidssatsing blir, er valg av turnustype. 

• Dette sykehjemmet har fått bedre bemanning, og de ansatte er med på å styre sin egen turnus

«Ved å erstatte minimumsturnusen som har et stort behov for flyktig arbeidskraft, med en turnus med noe overdekning, vil størrelsen på stillingene kunne øke nesten kostnadsfritt under forutsetning av at avdelingslederne klarer å redusere innleien. Sannsynligheten for å gå overbemannet er liten, i og med at det kjente fraværet er ganske stort.»

• Helse-Norge brukte 3,7 milliarder på vikarbyrå-vikarer i 2022

Suksessformelen handler ellers om å tilby hele stillinger til dem som ønsker det og som er kvalifisert, og å ha så mange som mulig som jobber opp mot 80 prosent.

– Mette Nord, er det greit å ha et mål om 80-prosentstillinger?

– Nei, det er ikke greit. Det er bedre enn 20 prosent, men vi må altså tilstrebe at folk kan jobbe i 100 prosent stillinger – folk skal leve av lønna og faktisk kunne planlegge for arbeid fem dager i uka. Vi er ikke fornøyd med 80 prosent – vi må kunne få til 100 prosent stillinger, sier Nord til Fagbladet.

Rom for små stillinger?

Rapporten argumenterer også for å beholde noen av de små stillingene som ofte besettes av unge og studenter, blant annet fordi dette er med på å bidra til rekruttering. 100 prosent stilling er altså ikke det eneste saliggjørende, ifølge forskerne. 

Vanskelig å beregne utgifter

Både stillingsstørrelser og utgifter i de seks heltidskommunene har økt, ifølge rapporten. Informantene i kommunene forklarer de økte utgiftene med flere og mer hjelpetrengende brukere, høyere kompetanse blant personalet og kostnader knytta til håndtering av koronapandemien.  

«Det gjør det vanskelig å trekke entydige konklusjoner om heltidsprosjektene har påvirket kostnadsutviklingen.»

Mer effektive tjenester

Gevinstene av heltidssatsingen i de seks kommunene er mange, skal vi tro ledere og tillitsvalgte. Den har blant annet økt effektiviteten i tjenestene. Det begrunnes med at ansatte i store stillinger er bedre kjent med rutiner, kolleger og brukere, og at de jobber mer selvstendig. Selv om den enkelte kvalifiserte og erfarne ansatte skal ha høyere lønn, mener de fleste at de samlede lønnskostnadene går ned, fordi man reduserer dobbeltarbeid, veiledningstid og avvikshendelser. De fleste mener også at større stillinger og heltidsstillinger kan finansieres uten ekstra lønnsmidler, fordi man reduserer bruken av ekstrahjelper og vikarer. Om lag 20 prosent av kommunenes samlede lønnskostnader i helse- og omsorgssektoren går til vikarer, ekstrahjelp, overtid og innleie fra vikarbyråer, ifølge en tidligere Fafo-rapport.

20.000 jobber deltid på grunn av helsa

I en medlemsundersøkelse i Fagforbundet oppgir 20.000 medlemmer at de jobber deltid på grunn av helsa. – Det er jo en arbeidskraftreserve vi trenger, sier Fagforbundets leder Mette Nord til Fagbladet.

Mette nord mener vi bør utnytte ressursene som ligger i de 20.000 personene som jobber såkalt frivillig deltid.

Helge Rønning Birkelund

– Vi har hatt medlemsundersøkelse, og der er det rundt 20.000 personer som sier de jobber frivillig deltid fordi arbeidet er organisert på en måte som gjør at helsa deres ikke tåler det. Jeg har ingen tro på at folk har dårlig helse, men fordi arbeidsbelastningen er høy, og at vi ikke har helsefremmende turnuser, så tar folk privat ansvar for egen helse. Det er ikke mye frivillighet i det, vil jeg si.

– Når vi omgjør disse prosessene til antall folk, så er det altså 20.000 mennesker, og det er jo en arbeidskraftreserve vi trenger, fordi det er manko på folk.

– Det vil også være en kjempegevinst for pasientene å slippe å forholde seg til så mye folk, sier Mette Nord.

Tillitsreform

Mette Nord fikk spørsmål om hvordan hun mener tillitsreformen kan bidra i å skape heltidskultur.

– Tillitsreformen er et godt virkemiddel for å få til en heltidskultur, for det handler om partssamarbeid. Felles forståelse av problemet og målet, og at man finner løsningene sammen. Og at man har det nødvendige handlingsrommet. Og dette handler om penger, og hvor mye penger man bruker som man ikke har kontroll på. Da kunne man fått kontroll, da kunne man fått opp kvaliteten.

– Tillitsreform er veien å gå, for det handler faktisk om det gode partssamarbeidet.