Streiken har satt de private barnehagene på kartet, mener streikeleder
HÅPER PÅ ENDRINGER: Berit Tevik håper kommunene vil få mulighet til å stille strengere krav om blant annet lønns- arbeids- og pensjonsvilkår i de private barnehagene. Her på en streikemarkering utenfor Stortinget.
Birgit Dannenberg / Fagforbundet
Fagforeningsleder Berit Tevik er imponert over streikeviljen og innsatsen til medlemmene i private barnehager. Hun håper regjeringen vil ta med erfaringene fra streiken og gi kommunene mer kontroll over de private barnehagene.
ida.wangberg@fagbladet.no
Streiken i private barnehager er over, etter nesten fem uker. På det meste var 3.600 barnehageansatte i streik, mange av dem i Oslo.
Berit Tevik, leder i Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo, mener det har vært en takknemlig jobb å lede streiken medlemmene i fagforeninga har stått i.
– Folk har vært godt opplyst om grunnlaget, det har vært stor streikevilje, og medlemmene har virkelig stått på. Jeg er veldig glad for å ha fått lov til å være med på det, sier Tevik til Fagbladet.
• LES OGSÅ: Streiken er over: Les alt om resultatet her
– Blitt mer bevisst
Hun forteller at det ikke er noen sterk tradisjon for å streike i barnehager, men at streiken har ført til en bevisstgjøring både blant ansatte og foreldre om politikken rundt de private barnehagene.
– Medlemmene har blitt mer bevisst, ikke bare når det gjelder egen barnehage og arbeidsgiver, men også om systemene rundt, om politikken og finansieringen av de private barnehagene. Og så tror jeg mange har fått en større forståelse for fagforeningene sitt arbeid, de ser at fagforeningene faktisk kjemper fram nye rettigheter og jobber for å beholde de vi allerede har.
STOR STREIKEVILJE: Streikeviljen blant de ansatte i private barnehager har vært stor, og fagforeningene har også fått flere medlemmer i løpet av streiken. 25. oktober markerte de streiken ved å gå i tog fra Rådhuset til PBL sine lokaler i Rådhusgata. Anne Heidi Simonsen (t.v.) og Aylin Campos ropte ut sine krav om en bedre pensjon. - Det er helt fantastisk oppmøte, dette får fram følelser, sa Campos til Fagbladet.
Bjørn A. Grimstad
Fagforbundet har opplevd stor medlemsvekst blant ansatte i private barnehager mens streiken har pågått. Tevik tror det er ulike årsaker til det.
– Pensjon er viktig i den enkeltes liv, så jeg har inntrykk av at en del har meldt seg inn fordi de ville være med på å streike for kravene våre. Så er det også noe med samholdet på arbeidsplassen, at man ønsker å stå sammen med kollegaene sine på arbeidsplasser der vi allerede hadde mange medlemmer, sier Tevik.
Støtte fra foreldre
– Hvordan har responsen fra foreldrene vært?
– Den har vært veldig god. Vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger, selv om vi vet at dette kom tett på pandemien, og vi ikke har kunnet tatt like mye hensyn til foreldre i samfunnskritiske funksjoner og barn med spesielle behov som det ble gjort under pandemien. Vi har fått spørsmål om dette, men det har vært opp til arbeidsgiver å ta en vurdering av hvem som skulle få tilbud om plass, sier Tevik.
– Det har vært mange medieoppslag om foreldre som sliter med å få hverdagen til å gå rundt på grunn av streiken, men der foreldrene likevel støtter streiken og streikeretten. Det har vært godt for medlemmene som har stått i streiken.
• LES OGSÅ: 71 prosent støtter barnehagestreiken
Etterlyser tøffere kommune
Både fagforeninger og streikerammede foreldre har under streiken vært kritiske til at kommunene ikke har avkortet offentlige tilskudd til barnehager som har hatt redusert tilbud, eller holdt stengt, på grunn av streiken.
Det har lenge vært uklarhet om kommunene har anledning til å gjøre dette, noe som har ført til at blant annet oppvekstbyråden i Oslo ikke har stanset tilskuddene i påvente av avklaring fra nasjonale myndigheter.
Enigheten mellom partene kom under et døgn etter at det ble kjent at KS mente Kunnskapsdepartementet gir kommunene et grunnlag for å vurdere å holde tilbake tilskudd, innenfor de generelle rammene departementet peker på i brevet.
• Fagforbundet Oslo har oppfordret Oslo kommune stanse tilskuddene.
– Jeg hadde kanskje ønsket at de var litt tøffere. Jeg vet ikke hvilke diskusjoner som har vært tatt internt, og jeg skjønner at kommunen vegrer seg for å stå i en rettssak om dette mot PBL, men jeg tenker samtidig at det hadde vært en mulighet for å få avklart saken når regelverket er så uklart, sier Tevik.
Oppfordring til regjeringen
Hun håper regjeringen tar med seg erfaringene fra streiken inn i arbeidet med endringer i barnehageloven.
– Her må de tydeliggjøre regelverket, så det ikke blir usikkerhet ved en eventuell streik senere. Når vi streiker prøver vi å ramme der det går utover arbeidsgivers inntekter. Det blir umulig når streiken kun rammer dem som mottar tjenesten, og ikke dem som fakturerer for den.
• LES OGSÅ: Jeg er styreleder i en barnehage og ønsker at kommunen skal kutte i tilskuddet vårt.
Hun håper også PBL-barnehagene står ved det de har sagt om hva pengene de har spart, skal brukes til.
– PBL har sagt at pengene skal komme barna til gode, og brukes der de var ment å brukes. Jeg håper barnehageeierne holder det løftet, og at pengene ikke tilfaller eierne eller smøres utover på andre ting.
Tevik mener også diskusjonen om å stanse tilskudd til private barnehager i streik illustrerer et av hovedpoengene til Storberget-utvalget, som har foreslått flere endringer for å styrke kommunenes ansvar og myndighet overfor private barnehager.
– De private barnehagene gjør stort sett som de vil, og har mye makt som en stor leverandør av velferdstjenester som er helt nødvendige for at samfunnet skal gå rundt. Dette håper vi nå regjeringen tar med seg i arbeidet sitt med endringer i barnehageloven, og vi håper også at kommunene kan få mulighet til å stille strengere krav til lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår, sier hun.