– Her har regjeringen aktivt valgt å ikke ta kontroll, sier Marian Hussein.
Hennika Lillo-Stenberg
kathrine.geard@fagbladet.no
– Vi kan ikke la kommersielle aktører melke det offentlige helsevesenet for penger, og vi kan ikke ha en arbeidsmiljølov som uthuler medbestemmelsen til de de tillitsvalgte, sier Marian Hussein i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
Forslaget fra SV lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne unntaket i arbeidsmiljøloven som åpner for tidsbegrenset innleie av helsepersonell, slik at man reduserer bruken av innleie og kommersielle vikarbyråer i helsesektoren».
Unntak fra regelen
Bakgrunnen er at Stortinget i fjor vedtok regjeringens forslag til innstramminger i reglene om innleie fra bemanningsforetak. De nye reglene trådte i kraft 1. april 2023.
Målet var at de nye reglene skulle styrke det seriøse, ordnede arbeidslivet. Samtidig ble helsesektoren unntatt fra den generelle innstrammingen for «å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester». Innleie er her lovlig dersom arbeidet er av midlertidig karakter.
Kraftig økning
Bruken av innleide vikarer har økt kraftig på få år. VG innhentet tall som viste at de elleve største kommunene brukte over en milliard kroner innleie av vikarer til sykehjem og helsehus i fjor. Det er en økning fra 251 millioner kroner i 2017.
Helsepersonell tjener betydelig høyere årslønner gjennom vikarbyråer i stedet for fast ansettelse. Dette er en stor utfordring for offentlig helsevesen, som med det mister viktige ressurser. "De jobber når de har lyst, tjener mer og har andre betingelser. Det er i ferd med å utfordre den norske arbeidslivsmodellen", slik helseminister Ingvild Kjerkol sa det til VG
Sprenger budsjettene
At det offentlige helsevesenet har gjort seg avhengige av bemanningsbyråer, påfører staten og kommunene enorme kostnader. Slik Fagbladets sak om Halden kommune er et eksempel på.
– Her har regjeringen aktivt valgt å ikke ta kontroll. De dannet flertall med høyresiden istedenfor å lytte til fagforeningene – nå gir vi dem muligheten til å styrke den norske arbeidslivsmodellen og medbestemmelsen til de tillitsvalgte, påpeker Hussein.
Forslaget om å ikke inkludere helsepersonell i forbudet mot innleie gikk imot ønskene til de ansattes fagforeninger, som Fagforbundet, LO, Norsk Sykepleierforbund, Unio, og YS. Alle var sterkt kritiske til at bruk av vikarbyråer skulle være tillatt i helsevesenet. Målet med de nye reglene var nettopp å øke bruken av faste ansettelser og redusere bemanningsbransjens innflytelse.
- Hele faste stillinger og gode lønns- og arbeidsvilkår i den faste jobben er en prinsippsak for oss, sa Iren Luther, leder for yrkesseksjon helse og sosial til Fagbladet.
Fagforeningenes viktigste innsigelse var at det allerede fantes sterke unntaksmuligheter i arbeidsmiljøloven.
FORNØYDE: Anniken Lien van Marion og Knut Erik Elnæs fra Fagforbundet rapporterer om god stemning rundt lokale forhandlinger, takket være et system som partene har bygd opp sammen.
Berit Baumberger
PROTEST: Ansatte og pårørende reagerte sterkt da helsebyråden gjorde det klart hvilke sykehjem som skal privatiseres.
Kathrine Geard
BEKYMRET: Morten Marthinsen er fortvilet over situasjonen i ambulansetjenesten ved OUS.
Jan-Erik Østlie
SLITER: En av seks sier de opplever seg selv som fattig.
Eirik Dahl Viggen
BEREDSKAP: Flere nordmenn har et beredskapslager hjemme.
Terje Bendiksby / NTB
Mellomfornøyd: Hedda Elise Riise skulle gjerne sett at årets oppgjør hadde gitt enda bedre uttelling. – For prisøkninga over tid og rentenivået som også har vedvart merkes veldig for folk flest, sier hun.
Nina Hanssen