Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Flere faste stillinger var en av hovedsakene regjeringa gikk til valg på i 2021, og i sommer la de fram den varslede innstrammingspakka for bruk av innleid personale. Lovproposisjonen innebar at vikariat ville være eneste gyldige grunn for innleie, noe som begrenser bemanningsbyråenes marked kraftig.

Så justerte Støre-regjeringa sitt eget forslag: I forslaget som har høringsfrist 22. november, vil regjeringa gjøre unntak for helsepersonell og tillate innleie – «for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten.»

Fagforbundets arbeidsutvalg er klar i sin høringsuttalelse: De er dypt bekymret for det økende omfanget av innleie i helse- og omsorgssektoren, og mener regjeringen burde vurdert de negative konsekvensene det økende omfanget av innleie kan ha på kvaliteten og forsvarligheten i tjenestene.

– Hele faste stillinger og gode lønns- og arbeidsvilkår i den faste jobben er en prinsippsak for oss, sier Iren Luther.

Birgit Dannenberg

– Hele faste stillinger og gode lønns- og arbeidsvilkår i den faste jobben er en prinsippsak for oss, men den store utfordringen nå er bemanningsbyråenes aggressive verving av helsearbeidere. Dette har forandret seg veldig den siste tida og gjør at helseforetakene og kommunene tømmes for fagkompetanse. Da blir også arbeidsvilkårene og økonomien i helseforetakene og kommunene dårligere, sier Luther.

Hun håper at regjeringen vil se på hvordan man kan utfase mulighetene for å tømme hele sektorer for folk.

– Noen av disse selskapene opererer slik at når en arbeidstaker blir syk, så får ikke han eller hun sykepenger. Kunden derimot faktureres like fullt. Mulighetene til å utnytte og utbytte systemet må fjernes, slår Luther fast.

• Slik lokker bemanningsbyråer offentlig ansatte med millionlønn og bonuser

Tror ikke på forbud

I Halden kommune, ved grensa til Sverige, har direktør for mestring og helse Veronica Aam lang erfaring både med utfordringene rundt rekruttering av fast ansatte medarbeidere og utfordringene med å fylle huller i vaktplanen med vikarer. Halden kommune er overbevist om at eneste farbare vei ut av helsevesenets bemanningskrise er å avstå fra bruk av bemanningsbyråer og midlertidig ansatte.

Likevel har hun en viss forståelse for regjeringens retrett når det gjelder bruk av bemanningsbyråer i helsesektoren.

– Til syvende og sist handler dette om pasientene, og at vi har den kompetansen som trengs for å hjelpe dem. Jeg tror heller ikke at forbud løser noe. Vi som kommunehelsetjeneste eller sykehus må snu dette selv. Vi må sikre at vi har fast ansatte, og gjøre det vanskelig for oss selv å bruke byråer. Innleie må være en nødløsning, sier Aam.

Dyrekjøpte erfaringer

I Halden kommune ble fullmaktene til å leie inn vikarer fra byråer inndratt 1. september. Nå må en slik avgjørelse helt til topps i systemet, etter at alt annet er forsøkt.

Innstrammingen ble gjort etter at kommunen det siste året blant annet har opplevd at bemanningsbyråene de har rammeavtale med, ikke klarte å levere den bemanningen kommunen trengte for å fylle hull i vaktplanene. Konsekvensen er at kommunen har måttet leie personell fra byråer de ikke har avtale med. Hittil i år har Halden kommune brukt 37,3 millioner kroner på midlertidig innleie. Kommunen hadde budsjettert med 5,8 millioner.

Kommunen har også opplevd at deres egne stillingsutlysninger konkurrerer med avtalebyråenes.

– For det første er det ikke alltid like lett å se at annonsene kommer fra to ulike aktører, og det er jo uheldig. Når vi konkurrerer om de samme søkerne, og byråene kan gi høyere lønn og andre goder som vi ikke har i vårt tariffregelverk, ender det fort med at søkeren velger byrået. Deretter leies arbeidstakeren inn til oss, som må betale mye mer enn om vi hadde rekruttert direkte.

Arbeidsplassen på sin side risikerer at én ansatt har tarifflønn, mens en annen har både mye høyere lønn, fri bolig, reise og andre goder. Det skaper ikke et godt arbeidsmiljø. 

– Betyr dette at dere konkurrerer med de som leverer vikarer til dere om de samme hodene?

– Til en viss grad. Hadde ikke byråenes arbeidsmarked vært der, så ville det vært flere sykepleiere og helsefagarbeidere tilgjengelige for kommunene. Når vi bruker byråer i stor grad, flytter vi jo noe av arbeidsmarkedet fra oss selv til byråene. Det vil jeg ikke være med på. Men dette er ikke svart hvitt. Det hender at vi får vikarer som bor på helt andre steder i landet, eller til og med i utlandet. De hadde kanskje aldri begynt å jobbe hos oss hvis de ikke var rekruttert gjennom byrå.

– Har dere diskutert hvilke muligheter kommunen har for å tilby høyere lønn eller andre goder, eller hindrer tariffsystemet alle slike muligheter?

– Vilkårene for våre ansatte vurderes kontinuerlig. Vi har en egen strategi for sykepleiere og vernepleiere. Denne inneholder flere goder. Blant annet tilbyr vi 20 000 kroner over tarifflønn. Vi har egne tillegg for å jobbe ekstra helger, vi betaler ned studielån for nyansatte som er nyutdannet, vi har stipendordninger for ansatte som vil ta utdanning osv. Dette byr imidlertid også på utfordringer, da kommuner og sykehus stadig må by over hverandre, og lønnsforhandlinger flyttes ut av de ordinære forhandlingene. Det kan også sette yrkesgrupper opp mot hverandre, noe vi ikke ønsker. Alle yrkesgrupper er like viktige for oss, sier Aam.

Smertefullt

Aam forteller at kampen for å begrense bruken av bemanningsbyråer til tider er krevende og smertefull.

– Du risikerer i perioder å stå uten ønsket fagdekning. Vi har særlig merket det i hjemmesykepleien, hvor mangelen på sykepleiere er stor. Grunntanken vår er at vi ønsker fast ansatte. Vi mener det gir bedre arbeidsmiljø, større trygghet for de ansatte og – på sikt – også bedre tjenester til pasientene. Selv om vi kanskje må klare oss med litt lavere fagkompetanse i en periode, for å sikre at vi klarer å rekruttere de vi ønsker. Men det er klart, Halden kommune er små i denne sammenhengen. Ideelt sett skulle jeg hatt med hele regionen på dette, sier Aam.