Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

De to SV-representantene vil erstatte dagens anbud med langsiktige kontrakter og gi ideelle aktører fortrinnsrett fram til de kommersielle er helt ute av barnevernet.

I et treleddet forslag vil de to representantene ha med Stortinget på å be regjeringen:

• Avvikle anbudskonkurranse og enkeltkjøp av institusjonsplasser. Dagens system erstattes av langsiktige kompetanse- og kvalitetsbaserte kontrakter.

• Sikre gjennom lovverk at offentlige tilskudd i sin helhet kommer barnevernsbarna til gode og at disse pengene ikke går til profitt for kommersielle barnevernsaktører.

• Sikre at aktører som mottar offentlige tilskudd for drift av barnevernstiltak, skal ha lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med de som gjelder i offentlige tiltak.

Ny bok om barnevern: – Mye foregår ennå på foreldrenes premisser

Utrygt for barn og unge

Små ideelle aktører utkonkurreres i dag av store internasjonale konsern. Det går utover mangfoldet i tjenestene til barn og unge, og det skviser lønns- og arbeidsforholdene for de ansatte, mener SV.

– Vi er imot profitt i velferdstjenestene. Og barnevernet er det eksempelet hvor det er aller drøyest. De mest sårbare barna skal ikke utsettes for markedslovene, sier Freddy André Øvstegård.

Øvstegård og Lysbakken mener anbud og konkurranse utsetting skaper uro.

– Stabilitet og kontinuitet trues, i virksomheter som har som mål å skape akkurat det. Dagens ordning med anbud kan føre til kortvarige omsorgstiltak og stadige flyttinger. Dette svekker barn og unges behov for trygghet og stabilitet, sier Øvstegård.

– Er det ikke behov for et mangfold i barnevernet, og dermed en fordel med flere ulike leverandører?

– Jeg mener den store kommersialiseringen tvert imot har gitt mindre mangfold. Fem store konsern kontroller nå mesteparten av markedet. De små ideelle har ikke en sjanse, sier Øvstegård.

FO: – Helt i tråd med vår politikk

Forslaget fra de to SV-representantene er musikk i ørene til FO-leder Mimmi Kvisvik.

Markedsstyring og anbudsregime innenfor helse- og sosialsektoren er en uting, mener hun.

– Vi vil gjerne ha samarbeid mellom det offentlige og ideelle organisasjoner, men slikt samarbeid må bygges på andre typer avtaler enn anbud. Bare da kan vi sikre godt samspill og gjensidig fagutvikling til beste for barna og tjenestene, sier Kvisvik.

– Dessuten burde det være selvsagt at tjenestene skal være profittfrie, og at de ansattes lønns- og arbeidsforhold skal sikres.

Dette mener partiene om kommersiell velferd

Høyre: Ja til flere ideelle

Høyre er enig i at avtaleperiodene bør bli lengre og at ideelle aktører bør ta en større del av markedet.

– Men det er ikke gitt at det skal gå på bekostning av de kommersielle. Det kan like gjerne skje på bekostning av stat og kommune, sier Kristin Ørmen Johnsen, stortingsrepresentant og medlem av Familie- og kulturkomiteen.

Så lenge kvaliteten er god, spiller det ingen rolle om en institusjon drives av det offentlige, av ideelle eller av kommersielle, mener hun.

– Noen kommuner vil drive institusjoner selv. Andre vil ikke det. Og de ideelle aktørene har ikke et tilbud over alt. Vi mener det er viktig at kommunene har valgfrihet når de skal finne gode tiltak til barn og unge, sier Johnsen.

De store har nødvendig buffer

Hun er ikke enig i at mangfoldet trues av noen få, store aktører. Ulike institusjoner spesialiserer seg på ulike ting og dekker ulike behov, uavhengig av eierskap, mener Johnsen.

– De store kjøper opp de små. Det er vanskelig å drive smått, og det er egentlig bra. De store har en økonomisk buffer, de tåler å tape et anbud. De har systemer for alt fra regnskap til medarbeidersamtaler, sier hun.

Johnsen støtter heller ikke SVs forslag om å lovregulere overskuddet i barnevernstiltak. Hun viser til at regjerningen har nedsatt et utvalg som skal se på pengestrømmene i kommersielle velferdskonsern.

– SV kaller det profitt. Jeg kaller det overskudd. I og med at det er anbud, så må det også være en buffer. Disse firmaene må tåle å tape et anbud.

– Det er forskjell på å drive med et overskudd som kan redde bedriften og eiere som tar ut store summer i utbytte?

– Det er et spørsmål om man skal innføre så mange begrensninger at ingen vil drive slike tiltak. De private er et godt supplement. Vi bør ikke begrense for mye hvordan de skal drive forretningsmessig. Men det er det offentliges penger, så det må være transparent. Det er det jeg tenker nå, og så skal vi diskutere dette i komiteen.

– Et arbeidsgiveransvar

– Hva med forslaget om å kreve at de kommersielle har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige tiltak?

– Jeg mener det er arbeidsgivers ansvar å sikre gode vilkår for de ansatte. Det viktige er ikke om betingelsene er på linje med det offentlige, men at de ansatte har god lønn og god pensjon. Du får jo ikke ansatte i dag hvis du ikke tilbyr en anstendig lønn, mener Johnsen.