JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Alle partiene på Stortinget svarer:

Dette mener partiene om kommersiell velferd

FLERE PÅ ANBUD? Det er størst forskjell i synet på kommversiell velferd mellom Rødt og Frp. Men Rødt vil bare ha ideelle og offentlig velferd, vil Frp at det skal åpnes for fri konkurranse og kommersielle over alt.

FLERE PÅ ANBUD? Det er størst forskjell i synet på kommversiell velferd mellom Rødt og Frp. Men Rødt vil bare ha ideelle og offentlig velferd, vil Frp at det skal åpnes for fri konkurranse og kommersielle over alt.

Tri Nguyen Dinh

Noen politiske partier vil kaste ut de kommersielle, mens andre vil ha flere private innen barnevern, eldreomsorg og barnehager.

2018091311553620230821171436

oystein.windstad@fagbladet.no

Fører de kommersielle selskapene som driver med velferd til mer effektivitet, nye og bedre måter å gjøre ting på og at det offentlige skjerper seg? Eller fører de til dårligere arbeidsforhold, mindre pensjon og er dårligere tilbud?

Fagbladet har stilt alle partiene på Stortinget spørsmål om hva de mener om kommersiell og offentlig velferd.

Fagforbundet anmelder Aleris

Frp: – Vil ha full konkurranse

Fremskrittspartiet og tidligere helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud forteller at de er åpne for mer kommersiell velferd.

– Frp vil ha full konkurranse, og at brukerne selv skal bestemme hvem som leverer tjenestene til dem. Alle skal ha samme rett på tjenester, men det viktigste er ikke om det er private eller offentlige – men at tjenestene er best mulig.

– Hvorfor?

– Frp mener det aller viktigste er at brukerne av tjenestene våre velger selv det tilbudet som passer dem best. At folk tjener penger på noe vi trenger er ikke noe nytt, hverken når det gjelder mat, klær eller medisiner, og jeg ser ikke at dette skal være noe annerledes. Valgfrihet innenfor omsorgstjenester i Oslo har vært en så stor suksess at selv det mørkerøde byrådet i Oslo har innsett at det er en populær ordning de ikke kan legge ned. Vi mener mer konkurranse gir bedre tjenester og at det er det viktigste. Ikke hvem som styrer og driver tjenesten, men at brukeren får det han eller hun har krav på, og mener er best for seg og sine. Jeg er glad vi har så mange velferdsgründere som kommer med nye og gode løsninger for å gi blant annet eldre bedre omsorg, sier Hoksrud.

Aleris-sjefen sterkt kritisk til Fagforbundet og anmeldelse

Høyre: – Blir bedre med private

Stortingspolitiker og Høyres arbeidspolitiske talsperson, Heidi Nordby Lunde, peker på at det blant annet er mindre sykefravær hos selskap i kommersiell velferd.

– Vi har godt belegg for å vite at private velferdsleverandører som oftest leverer bedre eller like gode tjenester til innbyggerne som offentlige, og at både de offentlige og private blir bedre av å lære metodikk og ta ideer fra hverandre. I Oslo har vi studier som viser at privat driftede sykehjem har statistisk signifikant lavere sykefravær enn sykehjem driftet av kommunen i 2014 og 2015, noe som sier noe om organisering og trivsel. Både offentlige og private tjenester burde være underlagt samme kontrollregime for å ivareta kvaliteten til tjenestene til innbyggerne, uavhengig hvem som utfører dem. Innspill til forbedret kontroll er selvsagt alltid velkomment hos Høyre.

– Hvorfor vil dere dette?

– Fordi vi vil gi folk tilgang på de beste mulige velferdstjenestene. Erfaringen er at i kommuner der flere kan levere velferdstjenester, enten det er gode barnehager, sykehjem eller hjelp i hjemmet, så har kvaliteten på både de kommunale og de private tjenestene økt. Dette fordi de konkurrerer om å levere best mulig tjenester innenfor samme økonomiske rammer, blir inspirert av og lærer av hverandre, sier hun og legger til:

– Vi mener det spiller liten rolle om leverandøren er offentlig eller privat, så lenge kvaliteten på tjenesten er god. Når velferdsinnovatører tar ut overskuddet de får av smartere organisering og lavere sykefravær er ikke det et problem. Problemet er dårlig organiserte tjenester som koster mer enn de burde, fordi det går utover fellesskapets evne til å skape bedre tjenester til innbyggerne, sier Nordby Lunde.

Kommersielt barnevern: – Har blitt en skitten bransje

Venstre: – Mangfold gir bedre tilbud

Venstres nestleder og arbeidspolitiske talsperson, Terje Breivik, besvarte svarer kort på hva Venstre mener om privat velferd:

– Venstre mener at samspillet mellom offentlig, privat og ideell sektor er en viktig del av utviklingen av det norske velferdstilbudet. Å ha et mangfold av tilbydere, enten det gjelder barnehager, skoler, sykehjem eller barnevernsinstitusjoner, skjerper innovasjonsevnen og bidrar til å sikre et godt og tilpasset tilbud til alle. Kravene til kvalitet i tjenestene, til kompetanse blant de ansatte og til arbeidsforhold for de ansatte må være de samme uavhengig av hvem som driver tilbudet, og kontrollen må være like god for private som for kommunale tjenester, sier Breivik.

Aleris-sjefen: – Vant til kritikken om å være velferdsprofitør

KrF: – Vil begrense profitt

Stortingsrepresentant Tore Storehaug fra KrF varsler at de ønsker strammere kontroll med de kommersielle tilbyderne.

– KrF er opptatt av en god balanse mellom ulike aktører, og det medfører også kontroll med kommersielle aktører og å begrense uttak av profitt. Vi vil styrke mulighetene for ideelle organisasjoner til å konkurrere med kommersielle og statlige aktører.

– Hvorfor?

– Vi har sett flere eksempler på behovet for bedre kontroll på kommersielle velferdsaktører og på private aktører som har tatt ut store summer i utbytte. Årsaken til at vi vil styrke ideelle organisasjoners velferdstilbud er verdien av et mangfoldig velferdstilbud for brukerne og samfunnet. Ideelle institusjoner scorer gjennomgående høyt på kvalitet og brukertilfredshet og kan ofte bidra med en erfaring og kompetanse som kommersielle og statlige aktører ikke har, sier Storehaug.

Aleris-direktør fikk lønnshopp på tre millioner

Mdg: – Penger skal ikke gå til privat profitt

Mdg og nasjonal talsperson Arild Hermstad er åpen for ideell og kommersiell velferd som et tillegg til det offentlige:

– De Grønne vil sikre et fortsatt sterkt offentlig helse- og omsorgstilbud til alle. Også her mener vi at ideelle og private aktører på noen områder kan være et positivt supplement, men vi ønsker ikke en utvikling der offentlige velferdsmidler går til å finansiere privat profitt.

– Hvorfor?

– Det er fordi vi mener det offentlige tilbudet i både skole- og helsevesen er ekstremt viktig i Norge. Det utjevner forskjeller, og sikrer at alle opplever en grunnleggende trygghet i livene sine. Samtidig ser vi at både ideelle og private aktører kan gi et større mangfold, men ønsker altså ikke en utvikling hvor offentlige midler finansierer privat profitt.

Senterpartiet: – Vil slutte med konkurranseutsetting i barnevern

Lege og helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, Kjersti Toppe, varsler at de vil ha slutt på konkurranseutsettingen i barnevernet.

– Hva vil ditt parti?

– Vi mener at velferdstjenester i all hovedsak skal drives av det offentlige i samarbeid med ideelle private tilbydere. Vi vil øke bruken av ideelle private tilbydere på bekostning av kommersiell velferdsytere. Vi mener at anbud og stykkprisfinansiering er lite egnet i omsorgssektoren. I barnehagesektoren ønsker vi ikke en utvikling der stadig større del av barnehagesektoren blir eid av kommersielle konsern. Vi vil arbeide for et lovverk som sikrer at midler bevilget til barnehagedrift går til dette og ikke blir utbytte eller annen urimelig økonomisk gevinst hos private eiere. I barnevernet vil Senterpartiet avslutte bruk av konkurranseutsetting og anbud og at barneverntjeneste i all hovedsak skal bli driven av det offentlige i samarbeid med private ideelle tilbydere. Vi mener den utstrakte bruken av bemanningsselskap på velferdsfeltet er sterkt kritikkverdig og Senterpartiet stod i bresjen for innstrammingen i lovverket om dette.

– Hvorfor?

– Vi vil sikre at offentlige midler blir brukt på det som er formålet, og mener det er urimelig når det kommer frem at skattekroner har gått til milliongevinst hos private kommersielle eiere. Det er en helt ny tid nå enn da barnehagene ble bygd ut. Enkeltstående private eiere blir utkonkurrert av internasjonale konsern, som har en helt anna forretningsfilosofi med profitt som høyeste mål. Bruk av private kommersielle tilbydere i helsevesenet er vi ikke i mot, men det må reduseres til et minimum og være regulert i avtaler med offentlige sykehus og ikke slik det er nå med fritt behandlingsvalg.

Ap: – Ja til ideelle, nei til kommersielle

Arbeiderpartiet og nestleder Hadia Tajik svarer at de ønsker å ta tilbake kontrollen over velferden og arbeidsvilkårene.

– Arbeiderpartiet mener grunnleggende velferdstjenester ikke skal privatiseres eller kommersialiseres, og at markedstankegang ikke skal ligge til grunn for hvordan vi styrer velferden i landet vårt. Vi ser en uheldig utvikling mot at stadig mer av vår felles velferd kommersialiseres. Velferd egner seg ikke som butikk, og Arbeiderpartiet vil stoppe den økte kommersialiseringen innen velferden. Vi må ta tilbake kontrollen, både over hva arbeidsgivere kan gjøre med vanlige arbeidsfolk og vår felles velferd. Samtidig bør vi legge til rette for at ideelle aktører kan spille en større rolle som leverandør av tjenester til det offentlige. Da må kravene kvalitet og innhold være like som de vi stiller til offentlig virksomhet, og det må være krav om lønns- og pensjonsvilkår. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet fikk flertall på Stortinget for å stoppe kommersialiseringen av barnevernet før sommeren. Utviklingen går likevel i feil retning, og vi har en regjering som passivt sitter og ser på at problemene forplanter seg til stadig nye områder, sier Tajik.

– Kommersielle tvunget til å ansette konsulenter fast

SV: – Vil ha profitt ut av velferd

Partileder i SV, Audun Lysbakken, viser til at profittfri velferd er en kjernesak for partiet og at de har fremmet flere forslag i år om å stoppe de kommersielle.

– SV vil ha en profittfri velferd, derfor hadde vi det som ett hovedkrav til eventuelt regjeringssamarbeid etter valget, og vi har etter valget fremmet flere forslag i stortinget i om å hindre profitt i barnehage, barnevern og asylmottak.

– Hvorfor?

– Fordi hver skattekrone som går til omsorg skal gå til omsorg, ikke til profitt. Fordi kommersielle velferdstjenester ofte drives på bekostning av de ansatte. Fordi profittmotivet ofte vil stå i veien for gode tjenester. Og fordi kommersiell velferd flytter velferdstilbudet utenfor demokratisk kontroll, sier Lysbakken.

– Aleris ønsker å ansette flere fast

Rødt: – Ingen kommersielle

Rødts partileder Bjørnar Moxnes er kort og kontant på hvem de vil skal drive velferden.

– Rødt vil ha en profittfri velferd. Det betyr at vi vil ha offentlige eller ideelle som driver velferdstjenester, men ingen kommersielle.

– Hvorfor?

– For det første fordi folk som bare er ute etter å tjene penger ikke har noe i velferdssektoren å gjøre. Store konserner vokser nå fram, særlig innen barnehage og barnevern, og det haster å stanse dem. Vi må unngå en kommersialisering hvor inntjening blir viktigere enn hensynet til brukerne. For det andre fordi penger bevilget til velferd skal gå til et best mulig tilbud, ikke ende som profitt hos kommersielle eiere. Og for det tredje fordi det ikke er sunt for resten av næringslivet i Norge om det mest lønnsomme stedet å plassere pengene sine er i et barnehageselskap som drives for skattepenger. Det bør til og med en Høyre-politiker forstå, sier Moxnes.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy